Om PFU, prinsipper, pseudonymer og presedenser

PFU valgte forrige uke å følge sekretariatets innstilling og nekte å behandle Tarjei Ellingsen Røsvolls klage mot Medier24s uriktige overskrift om meg. PFU begrunner sin avvisning med at de (og Medier24) må vite min identitet – til tross for at jeg ikke har noen formell rolle i klageprosessen (annet at jeg har gitt mitt samtykke som berørt part til at klagen behandles).

Forrige gang PFU tok stilling til min anonymitet, argumenterte jeg sterkt argumenterte jeg sterkt for at de burde gjøre unntak for sine ordinære regler om innsyn i klagers identitet – ut fra at min bruk av et etablert pseudonym gjør at de bakenforliggende prinsippene er ivaretatt, og fordi det å nekte dette vil ha helt merkelige og urimelige konsekvenser.

Men i det tilfellet fulgte i hvert fall PFUs avvisning direkte av deres etablerte og klart formulerte regler (bare at jeg mener de praktiserte dem på en urimelig firkantet måte). I dette tilfellet innfører de et helt nytt prinsipp (om at også den berørte part må opplyse sin identitet) som det ikke finnes fnugg av grunnlag for i eksisterende regelverk og vedtekter (og heller ingen presedens i tidligere saker).

Les videre

Presseetisk liv og lære

Dagbladet avslørte på fredag at Fabian Stang hadde betalt for beisingen av sin hytte på en uriktig og regelstridig måte (og dermed ikke betalt skatt). Men når Dagbladet slapp saken, hadde Stang allerede kommet dem i forkjøpet med å beklage sin feil på Facebook. Her sier han bare at han «i går ble [] gjort oppmerksom på» hans feil, og nevner ikke noe om at det var Dagblad-journalister (og ikke f.eks. fetteren hans) som konfronterte ham med dette. På søndag bringer Aftenposten så en sak der Presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum og mediehåndteringsekspert Anders Cappelen begge er sterkt kritiske til at Stang kom Dagbladet i forkjøpet på denne måten. Les videre