Anonymitet i den digitale tidsalder

Dette essayet er også publisert (i en noe kortere versjon) på Aftenposten.no.)

Holdningene til anonymitet på Internett har gjennomgått adskillige endringer over de siste 20 årene. I nettets spede barndom på 90-tallet, var manges tommelfingerregel at du i utgangspunktet skulle legge ut minst mulig personlig informasjon om deg selv på nettet – og ihvertfall ikke oppgi ditt virkelige navn. Riktignok har det hele tiden eksistert arenaer som Usenet, der fullt navn var den vanligste normen, men i andre – og kanskje de fleste – arenaer ville det bli ansett som unormalt og påfallende dersom du skrev under fullt navn. Pseudonymer, ‘nick’, alias, eller hva man nå kalte det, ble ansett som en naturlig del av det å være aktiv på nettet, og ofte var det bruk av fullt navn som måtte gis en konkret begrunnelse og rettferdiggjøring. Selv i 2005 ble det ikke ansett som noe spesielt unaturlig at en profilert politisk blogger som VamPus valgte å skrive under pseudonym «av hensyn til privatlivet, og for å ikke skade arbeidsgiver» – hun kunne sågar bli kåret til Norges beste blogger uten å behøve å røpe identiteten sin, og stille opp til intervju i Dagbladet med ansiktet skjult bak en dataskjerm. (I dag er hun som kjent fast møtende stortingsrepresentant for Oslo Høyre.)

Nå i 2014 har pendelen svingt kraftig i motsatt retning, og i mange kretser ses det på som grunnleggende tvilsomt dersom man ønsker å være anonym eller pseudonym på nett. Facebook har vært en av pådriverne for dette med sitt krav om at alle brukere må bruke sitt virkelige navn, og går langt i å implisere at et slikt krav er til alle brukernes beste og at det er moralsk suspekt å ikke innordne seg etter dette. Stadig flere norske medier (Dagsavisen, Vårt Land, VG, Aftenposten, NRK Ytring, Bergens Tidende, m.fl.) krever fullt navn i sine kommentarfelt på nett, primært ut fra begrunnelsen at det reduserer sjikane og hets og bidrar til et mer saklig debattklima. På arenaer som Twitter er det fortsatt fritt frem for å operere under pseudonym, men også der er det vanlig å se folk proklamere at de ikke ønsker å diskutere med noen som ikke står frem med sitt fulle navn. Tilsvarende er det mange redaktører, politikere og andre som går inn for et krav om fullt navn på nettet ikke bare ut fra praktiske hensyn, men også ut fra moralske betraktninger om at det er prinsipielt galt å bruke eller tillate pseudonym istedenfor fullt navn. Les videre

Reklamer