Å sette debatten foran debattgrunnlaget

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Den gang NRK P2 fortsatt leverte ukentlig nyhetssatire i «Hallo i Uken», var en av gjennomgangsfigurene «NRKs ekspertkommentator Knut Kyrre Hevde», som, når han ble stilt spørsmål om en nylig utgitt rapport, alltid svarte med «Nå har ikke jeg lest rapporten, men…», før han synset ufortrødent i vei om innholdet.

Og selv om Hallo i Uken forlengst har vandret heden, lever «la-oss-dekke-temaet-før-man-egentlig-har-satt-seg-inn-i-det»-holdningen fortsatt videre både på Marienlyst og i andre medier.

Seneste eksempel var på fredagens Dagsnytt atten, der man åpnet med å diskutere Bushra Ishaqs nye bok «Hvem snakker for oss?«, basert på en befolkningsundersøkelse sendt til 10.000 (antatte) norske muslimer.

I debatten kritiserte Ishaqs motdebattant Abid Raja undersøkelsens lave svarprosent, ettersom det kun var 845 personer som hadde svart på undersøkelsen (og bekreftet at de var muslimer), og Raja argumenterte derfor for at resultatene hadde begrenset gyldig ettersom de bygget på et så begrenset (og potensielt skjevfordelt) utvalg.

Ishaq svarte på dette ved å fremholde at resultatene var blitt kvalitetssikret av tunge faglige autoriteter, som hadde konkludert med at den lave responsraten var fullt ut akseptabel så lenge man kunne slå fast at utvalget var representativt (med hensyn til faktorer som alder, kjønn, landbakgrunn, religiøsitet, osv.)

Som mine faste lesere sikkert vil ha gjettet, synes jeg at dette er en spennende metodedebatt – men har verken nok fagkunnskap eller nok detaljkunnskap om den konkrete debatten til å tilføye noe av betydning.

Det jeg imidlertid bet meg merke i, var Ishaqs tilsvar til Raja (som tilbakevisning av hans kritikk) om at «Tydeligvis har ikke du lest boken min – for den er faktisk ikke utgitt, ikke sant – så det er klart at du dømmer meg og min bok ut fra en artikkel [i Aftenposten]».

Les videre

Reklamer

Twitter-svar til @OveMellingen

Kort tilsvar til TAs redaktør Ove Mellingen om hans kommentar «Er Jude Law jøde?» og den påfølgende debatten på Twitter, inklusive Mellingens utdypning om hva han mente å ta opp til debatt med sin tekst.

Les videre

Hagens fraværende kildekritikk

Forrige lørdag delte Carl I. Hagen et blogginnlegg på Facebook om at «Merete Hodne trues med tvangsmulkt for sine meninger«. Blogginnlegget er skrevet av Ronny Alte, og beskriver (mine uth.) at:

Merete Hodne som er en kjent kritiker av det undertrykkende og ideologiske budskapet i koranen har i den senere tid fått mye negativ omtale i media, hvorfor? Svaret er enkelt og greit at hun benytter seg av retten til og selv velge hvilke kunder hun ønsker i sin frisørsalong «Comeback Hårdesign».

.
Likestillings- og diskrimineringsombudet truer med tvangsmulkt
Bakgrunnen for det hele er at hun ikke ønsker kunder iført burka i sin egen frisørsalong, da hun ser på burka som et politisk og undertrykkende plagg. Dette har medført at  Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har truet med å gjennomføre et hastevedtak hvor de truer med tvangsmulkt dersom hun snarest ikke endrer sin praksis:

– Vi ber nå om en bekreftelse på at hun stanser sin praksis med diskriminering. Gjør hun ikke det, vil vi fatte et vedtak om at dette må stanses. Det vedtaket vil bli sendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda som i ytterste konsekvens vil innkreve tvangsmulkt, sier Elisabeth Lier Haugseth, nestleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Hagen har også tilføyd en kommentar for egen regning under sin deling av blogginnlegget:

Dette er galskap! Burka og niqab i det offentlige rom bør forbys og selvsagt må en næringsdrivende kunne si nei til en kunde som med en saklig grunn er uønsket!

Innlegget er likt og delt videre en rekke ganger fra Hagens side, og har ifølge Alte blitt lest nær 8.000 ganger.

Problemet er bare at blogginnleggets beskrivelse av situasjonen, og grunnlaget for LDOs reaksjon, er klart uriktig.  Les videre

Radikalt misvisende

 .
[NB: Mens jeg arbeidet med denne artikkelen, publiserte Aftenposten et intervju med FFI-forsker Thomas Hegghammer der han imøtegår Aftenpostens gjengivelse av forskningen og fremfører en rekke av de samme innvendingene som jeg hadde mot Aftenpostens opprinnelige artikkel. Samtidig er det flere punkter som han ikke berørte, så jeg har funnet det rimelig å fortsatt publisere denne artikkelen, og mest hensiktsmessig å beholde den i en form som inkluderer alle mine innvendinger. Men det er altså relevant at Aftenposten selv har sørget for at deler av den opprinnelige artikkelen har blitt korrigert annensteds i Aftenpostens egne spalter. (I den forbindelse må det imidlertid også påpekes at den opprinnelige artikkelen har blitt stående i originalform, uten noen lenking eller annen indikasjon på at den er mangelfull og at det eksisterer en annen, korrigerende artikkel.)]
 .

[Tilføyelse 25.2: Etter at denne faktasjekken ble publisert også på Journalisten.no, har Aftenposten oppdatert sin artikkel med to avsnitt som gjengir Hegghammers nyanseringer og lenker til hans intervju. De to feilaktige/manglende lenkene til rapportene har også blitt rettet. Originalversjonen (som ble liggende uendret minst frem til 23.2) kan leses her. De øvrige feilene som er påpekt i denne faktasjekken har ikke blitt endret eller korrigert.]

[Ny tilføyelse 26.2: I går kveld ble Aftenpostens artikkel oppdatert på nytt, med ny (og gyldig) tittel og ingress. Noen av feilene er dermed borte, men de som ligger i selve artikkelteksten forblir fortsatt uendret.]

– – –
 .
Internasjonal studie: De fleste radikaliserte islamister kommer fra velstående familier og er godt utdannet

.

kunne Aftenposten fortelle oss på fredag, i en artikkel som tar mål av seg å tegne «et mer nyansert bilde (…) av radikaliserte muslimer enn det som hittil er kommet frem«.

Det som «tidligere har kommet frem» gjengis av Aftenposten som at

Aftenposten har tidligere skrevet at hovedtrekk ved radikaliserte og Syria-farere, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og forskere, er at de er arbeidsledige, identitets- og spenningssøkende og har kriminell bakgrunn. Flere er konvertitter til islam. Ikke alle radikaliserte reiser til Syria, men de kan bidra til at andre reiser.

Men i sitt forsøk på relevant og berettiget nyansering av dette bildet, går Aftenposten aldeles for langt i motsatt retning og presenterer angivelige vitenskapelige konklusjoner som overhodet ikke har grunnlag i studiene de bygger på. Dels har Aftenposten oversett de uttrykkelige forbeholdene som forskerne har kommet med, dels har de simpelthen misforstått sentrale elementer i studiene, og dels har de tatt forskernes påstander for god fisk uten å ettergå bakgrunnstallene for å sjekke at det er gyldig dekning for påstanden.

Dette har den smått utrolige konsekvensen at absolutt samtlige bestanddeler i Aftenpostens overskrift er uriktige eller i beste fall upresise.

Les videre