Som de fleste sikkert har fått med seg, har Aftenposten – med journalist Per Anders Johansen i spissen – avslørt at det er blitt plassert ut falske basestasjoner i Oslo sentrum (bl.a. i nærheten av Stortinget og regjeringsbygningene) – trolig med det formålet å avlyttte sensitiv mobilkommunikasjon. Politikerne har reagert kraftig på avsløringene, samtidig som de understreket at de er bevisste på faren for mobilavlytting og passer på å ta sine forholdsregler når de skal håndtere sensitiv informasjon. Justiskomiteens leder Hadia Tajik fikk f.eks. spørsmål på mandagens Dagsnytt Atten om statsrådene fikk utdelt sikrere utstyr enn vanlige smarttelefoner, og svarte at:
Nei, jeg forholdt meg til en vanlig smarttelefon, men der var det gode rutiner på at man selvfølgelig ikke formidler sensitiv informasjon på mobil.
Samtidig – hvis vi blar et par år tilbake i Aftenpostens arkiv, finner vi denne artikkelen (forøvrig av samme journalist Johansen) om foranledningen til Norges deltagelse i Libya-krigen:
Tok beslutningen om kampfly på telefon
Også VG gjentar samme opplysning om at «Avgjørelsen [om å sende seks norske kampfly til Libya] ble tatt via mobiltelefon«, mens Klassekampen presiserer (i oktober i år) at «Partilederne i SV og Senterpartiet ble orientert på telefon, lederne i opposisjonspartiene ble varslet på sms.»
Hvis disse opplysningene stemmer, synes jeg det kunne være greit med en aldri så liten avklaring om hvor terskelen egentlig ligger for hva slags «sensitiv informasjon» som man «selvfølgelig ikke formidler på mobil»….
Langust og korsnebb 