Dagens sitat: Om å ta forholdsregler eller ikke

Ett tema som ofte vekker sterke følelser og kraftig uenighet, er hvorvidt folk bør endre og begrense sin atferd i møte med trusler, eller om det tvert imot er prinsipielt viktig og riktig å vise tydelig for all verden at man ikke lar seg påvirke av slike trusler.

Noen mener at man er nødt til å opptre nøkternt og pragmatisk og ta visse forholdsregler, selv om dette er ting som man i en ideell verden ikke burde behøve å gjøre.
For eksempel Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (justiskomiteen), her i 2007, etter at en rapport (angivelig) viste at annenhver mann i Norge mener kvinner som flørter åpenlyst selv er ansvarlig hvis de blir utsatt for seksuelle overgrep.

Det er alltid menn som har skylden for en voldtekt. Handlingen kan aldri unnskyldes og jenter skal ha lov til å kle seg som de vil og oppføre seg som de vil. Men dessverre slik samfunnet har utviklet seg har det dessverre blitt utrygt for jenter å gjøre ting vi mener de skal ha lov til. (…) Det er klart at det er lov å flørte, men på noen kan slik atferd være provoserende, særlig i et flerkulturelt samfunn. Det er folk som driver risikosport, og noen som dør av det. Kvinner må selv ta ansvaret for hvilke signaler de sender ut.

Mens noen personer insisterer på at dersom vi justerer vår oppførsel for å hensyn til slike trusler og farer, så har vi gitt etter for de som truer og latt dem vinne.
For eksempel Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (justiskomiteen), her i 2014 på spørsmål om han vil endre sine mobilvaner etter Aftenpostens avsløring av falske basestasjoner i nærheten av Stortinget:

Nei, jeg tror ikke at det jeg gjør er så ekstremt interessant, jeg legger vel aldri skjul på hva jeg mener. Hvis jeg legger om [mobilvanene mine på grunn av avlyttingsmuligheter], betyr det jo at de andre vant. Jeg har ikke tenkt å endre mitt levesett.

Alltid greit med nok et eksempel på at setningen «Jeg sier alltid det jeg mener«, som regel også inneholder det uuttalte leddet «uten å ta hensyn til om dette henger logisk sammen med ting jeg tidligere har sagt«.

Men på den annen side: Når Ellingsen møter seg selv i døren så ofte som han gjør, så slipper han ihvertfall å kommunisere med seg selv på en utrygg mobiltelefonlinje. Det er da noe.

Reklamer

Mobilsikkerhet i toppolitikken

Som de fleste sikkert har fått med seg, har Aftenposten – med journalist Per Anders Johansen i spissen – avslørt at det er blitt plassert ut falske basestasjoner i Oslo sentrum (bl.a. i nærheten av Stortinget og regjeringsbygningene) – trolig med det formålet å avlyttte sensitiv mobilkommunikasjon. Politikerne har reagert kraftig på avsløringene, samtidig som de understreket at de er bevisste på faren for mobilavlytting og passer på å ta sine forholdsregler når de skal håndtere sensitiv informasjon. Justiskomiteens leder Hadia Tajik fikk f.eks. spørsmål på mandagens Dagsnytt Atten om statsrådene fikk utdelt sikrere utstyr enn vanlige smarttelefoner, og svarte at:

Nei, jeg forholdt meg til en vanlig smarttelefon, men der var det gode rutiner på at man selvfølgelig ikke formidler sensitiv informasjon på mobil.

Samtidig – hvis vi blar et par år tilbake i Aftenpostens arkiv, finner vi denne artikkelen (forøvrig av samme journalist Johansen) om foranledningen til Norges deltagelse i Libya-krigen:

Tok beslutningen om kampfly på telefon

Telefonen ringer. «Hei! Det er Jonas Gahr Støre». Det er tidlig lørdag morgen 19. mars hjemme hos Siv Jensen, Erna Solberg, Trine Skei Grande og Dagfinn Høybråten. Norges utenriksminister er på tråden. Støre kan fortelle at Regjeringen i løpet av natten har bestemt at Norge skal bidra med kampfly mot bakkemål i Libya, hvor Gadafis styrker sto utenfor opprørernes viktigste by.
Beslutningen 19. mars om å sende seks F-16 kampfly til krigen i Libya skjedde uten et eneste formelt møte i hverken Regjeringen eller Stortinget. Etter en lang serie av telefonsamtaler på tomannshånd fredag og lørdag morgen ble alle enig om at alle var enig.

Også VG gjentar samme opplysning om at «Avgjørelsen [om å sende seks norske kampfly til Libya] ble tatt via mobiltelefon«, mens Klassekampen presiserer (i oktober i år) at «Partilederne i SV og Senterpartiet ble orientert på telefon, lederne i opposisjonspartiene ble varslet på sms.»

Hvis disse opplysningene stemmer, synes jeg det kunne være greit med en aldri så liten avklaring om hvor terskelen egentlig ligger for hva slags «sensitiv informasjon» som man «selvfølgelig ikke formidler på mobil»….