Størst av alt er gudstroen?

I anledning julen er Hanne Nabintu Herland igjen i aksjon på Aftenpostens kronikkplass.

Størstedelen av kronikken er en relativt sober hyllest til Kristi budskap og moralske eksempelverdi, men i innledningen der Herland skal fremføre et empirisk grunnlag for hvor stor betydning Jesus har også i dagens samfunn, så er hun på noe mer gyngende grunn: Les videre

Tja til selvrealisering

I sin julekronikk i Dagbladet tar Per Fugelli til orde for at Jesus og Muhammed bør være mer til stede som moralske ledestjerner i samfunnet, og nevner tre konkrete veiledninger som de kan gi oss, hvorav den første er:

Fred og ro. Jesus og Muhammed er fred. Det er mange trøtte i Norge nå. Mange av oss vil for mye, krever for mye av oss selv og hverandre. Det olympiske motto: Høyere, raskere, sterkere har kommet inn i folkesjelen. Men Jesus og Muhammed vet at vi ikke er kloner av supermann eller superkvinne som kan være all time high – hele tiden. De er glade i mennesket som medfødt feilvare. Vi kan hvile i ufullkommenhet.

Vel og bra, men det begynner å skurre litt for undertegnede når Fugellis neste ideal som JesusogMuhammed representerer er: Les videre