Svartmaling om skjønnmaling

Artikkelen er også publisert hos Manifest Tidsskrift.

Før pinse gikk Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum i rette med Aps Helga Pedersen (lenke til arkivert versjon), som hadde sagt at «Integrering i Norge har i all hovedsak lyktes så langt«. Slett ikke, innvender Stavrum:

Det er en oppsiktsvekkende påstand fordi den rett og slett er feil. Det er korrekt at Norge har gjort det vesentlig bedre enn Sverige, men det er en mengde fakta som dokumenterer at også Norge har store problemer med integrering av mange innvandrergrupper.

For det første er ikke «vellykket integrering» noe objektivt definert begrep. Én mulig definisjon er at det forutsetter (blant annet) at alle innvandrergrupper gjør det (tilnærmet) like bra som majoritetsbefolkningen på alle relevante statistikker.

Men man kan også mene at det er så mange uunngåelige faktorer som spiller inn og vanskeliggjør flyktningers situasjon (manglende utdannelse, krigsskader og andre traumer, språkproblemer, manglende nettverk, m.m.) at man må ha mer realistiske forventninger, og bør anse samfunnets integreringsarbeid som «vellykket» selv om innvandrere kommer noe dårligere ut på ulike statistikker.

Så er det selvsagt helt legitimt å opponere mot en slik definisjon, argumentere for at den setter målet for «vellykket integrering» helt urimelig lavt, og trekke frem relevante statistikker for å dokumentere mangler.

Stavrum starter med en punktvis opplisting av tre slike områder (statlige nettoutgifter, forventet levetid, og sysselsetting), der det er riktig at mange innvandrergrupper kommer dårligere ut. Men hans forsøk på å tilføre debatten «fakta», skjemmes noe av at to av disse statistikkene overdrives kraftig (i negativ retning).

Les videre