Medienes definisjonsmakt

Artikkelen er også publisert i forkortet versjon på Journalisten.no.

Den opphetede debatten omkring den danske «smykkeloven» om konfiskering av verdisaker fra flyktninger, tok en ny vending på onsdag da NRK bestemte seg for å fokusere på det eksisterende norske regelverket, som ifølge NRK er «strengere» enn den danske loven:

For på papiret er Norge mye strengere enn Danmark. I et rundskriv fra UDI står det nemlig at asylsøkere med mer enn 5000 kroner i formue eller eiendeler skal miste ytelser.

Først et godt stykke nede i artikkelen presiseres det at mens beløpsgrensen er lavere, så er de danske reglene klart strengere i den forstand at de innebærer at asylsøkeres verdier blir inndratt ved ankomst, mens de norske reglene kun sier at asylsøkerne ikke mottar ordinære dagpenger dersom de har egne midler eller verdier.

Les videre

Statistikkrise på Aftenpostens debattsider

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Frykten for den europeiske flyktningkrisen er sterkt overdrevet

Det er på tide å skru av TV-en og se på tallene i stedet. NTNU-professor Indra de Soysa har fire grafer som kan gi en aha-opplevelse.

annonserte Aftenpostens debattredaksjon på mandag. De Soysa, som er professor i statsvitenskap ved NTNU, setter seg fore å beskrive «realiteten i den europeiske flyktningkrisen i form av tall», og slår fast at «[Realiteten er] annerledes enn dramaet som vises på fjernsyn og i mediene.»

Det kan godt hende han har noe rett i dette, men det er i så fall slett ikke dokumentert av denne kronikken, som fremstår som et eneste sammensurium av villedende, misforstått eller direkte uriktig statistikk. Noen av feilene er helt sentrale for kronikkens argumentasjon – andre er mer perifere for resonnementet, men likevel en type feilinformasjon til leseren som man burde forvente å ikke bli servert i en Aftenposten-kronikk av en professor.

Kritikken mot statistikkbruken var såpass umiddelbar og høylytt at Aftenpostens debattredaksjon gikk til det uvanlige skritt å legge inn en tilføyelse øverst i artikkelen om at kronikken har fått kritikk og at de har kontaktet forfatteren for hans kommentar, etterfulgt av to separate tilsvar fra de Soysa der han innrømmer visse feil i sin tallbruk. Men selve teksten i kronikken står uredigert, slik at nettartikkelen nå er et lappeteppe av feilaktige tall som blir korrigert et helt annet sted i teksten – samt at en rekke andre feil fortsatt står uten noen form for korreksjon.

(Alle som – av forståelige grunner – måtte falle fra underveis i denne nokså lange og omstendelige gjennomgangen, kan hoppe ned til bunnen av artikkelen for å få alle mine innvendinger oppsummert i kortform.) Les videre

Om HRS, Gambia og premissene for statistikk

I den pågående Dagbladet-debatten om Human Rights Service’ kvaliteter eller mangel på sådan, har min artikkel «Nei, de fleste båtmigrantene er IKKE fra Gambia» fra mai i år blitt trukket frem igjen, som et eksempel på at «Storhaugs bruk av tall og statistikk har vært tendensiøs og villedende«.

HRS-øeder Rita Karlsen skrev en artikkel på HRS’ nettsider samme kveld, der hun tok for seg «det som blir benyttet som hovedbeskyldninger mot oss» (deriblant min artikkel), og forsøkt å vise hvorfor dette etter hennes mening ikke gir grunnlag for slik kritikk.

Karlsen forsvarer sin tidligere artikkel om gambiere med at: Les videre

Å hjelpe dem her eller hjelpe dem der?

(For ordens skyld: Dette er et av de innleggene hvor jeg beveger meg utenfor fagfeltene jeg strengt tatt har greie på. Jeg tror poengene i innlegget skulle være såpass basale at fremstillingen min er korrekt – men leserne får gjøre sin egen vurdering av argumentene, og gjerne korrigere meg dersom det er momenter jeg har misforstått eller oversett.)

Etter at mange av oss egentlig trodde at debatten om hvor og hvordan man best skal hjelpe Syria-flyktingene var opp og avgjort i vår, har Frp satt diskusjonen på dagsordenen igjen nå i valgkampen. Et fryktinngytende antall regnestykker har blitt stilt opp, og det har blitt påpekt at mange av dem igjen er villedende fordi de sammenligner epler og pærer – for eksempel ved at man sammenligner livsløpsutgifter i Norge med årlige utgifter i nærområdene, eller sammenligner totalutgifter i Norge med delutgifter i nærområdene.

Hvilke konkrete poster som inngår i utregningen (rene etableringskostnader, offentlige ytelser inntil man kommer seg i arbeid, nødvendig utvidelse av offentlige tjenester og infrastruktur) varierer også fra regnestykke til regnestykke. I tillegg til de rene målbare utgiftene for stat og kommune, vil det å ta imot ekstra flyktninger også medføre økt press på andre begrensede ressurser som boliger, arbeidskraft for å levere tjenester, etc.

Men samtidig er det også en samfunnsøkonomisk fordel sett med norske øyne (som sjelden blir nevnt) ved innenlands utgifter: Alle pengene stat og kommune bruker innenlands går inn i den norske økonomien, med de fordeler det innebærer. Les videre

Tallkaos om innvandreres valgdeltagelse

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Norsk Folkehjelp har bestilt en SSB-rapport om innvandrere og deres deltakelse ved valg, som ble lansert på Arendalsuka. («Innvandrere» omfatter i denne sammenhengen både norskfødte med to utenlandske foreldre, innvandrere som har fått norsk statsborgerskap, og (ved lokalvalg) utenlandske statsborgere som har tilstrekkelig botid til at de har stemmerett i lokalvalg.)

Rapporten påpeker at valgdeltagelsen blant innvandrere (både norske statsborgere og utenlandske statsborgere med stemmerett) er betydelig lavere enn blant majoritetsbefolkningen, og forsøker å si hvordan valgresultatet ville blitt påvirket dersom denne valgdeltakelsen hadde vært like høy som hos majoriteten.

Dette velger Aftenposten å presentere under tittelen:

Hvem ville styrt landet hvis innvandrerne fikk bestemme?

I tillegg at tittelen neppe er den sobreste og sindigste de kunne valgt, lover den også et svar som verken rapporten eller artikkelen presenterer: De forteller oss nemlig kun hvordan totalresultatet ville blitt med høyere innvandrerdeltagelse – ikke hvordan innvandrergruppen alene stemmer. (Selve artikkelen har tittelen «Ap mer populære enn Høyre blant innvandrerbefolkningen» – hvilket er korrekt, men også relativt innholdsløst all den tid dette også er sant blant totalbefolkningen.)

Etter et par purringer justerte Aftenposten front-tittelen sin til «Hvem av disse ville ha styrt landet hvis flere innvandrere stemte?» (illustrert med bilde av Jonas og Erna). Og hva er svaret? Jo, at forskjellen i stortingsvalgresultatet ville vært ytterst marginal, og nesten ikke målbar for de fleste partiene. Det største utslaget er at Arbeiderpartiet ville gått frem med knappe 0,5 prosentpoeng. Høyre ville gått et kvart prosentpoeng tilbake, mens alle andre partier ville fått en endring på maks 0,1 prosentpoeng.

Aftenpostens graf viser også tydelig (etter at den var blitt korrigert) hvor ørsmå forskjeller det ville gitt: Les videre

Prosenthviskeleken

SSBs befolkningstall, publisert 4. mars:

Det var bosatt 158 800 innvandrere og 47 900 norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo ved inngangen til 2015. Det er 32 prosent av folketallet i hovedstaden.

Aftenpostens leder 18. mai:

Oslo har Norges mest sammensatte befolkning. Antall innbyggere som har innvandret, eller er født av innvandrere, nærmer seg raskt 40 prosent.

Carl I. Hagen i Aftenposten 26. mai:

Aftenposten skriver på lederplass 18. mai at 40 prosent av byens innbyggere er innvandrere eller barn av innvandrere.

Neste innslag i hviskestafetten imøteses med spenning.

Les også:

Sviktende leder-kompetanse

En promille her og en promille der

Når tallet er galest, blir avsløringen originalest

Innlegget er også publisert (i forkortet versjon) på Journalisten.no.

[Tilføyelse: Etter megen gremmelse og vrede hos NRK, ble saken midlertidig tatt ned hos Journalisten, for deretter å bli republisert med NRKs tilsvar. Jeg må innrømme at jeg har litt problem med å få riktig tak i innholdet i tilsvaret – NRK-redaktør Kyrre Nakkim mener at jeg kommer med «sterke beskyldninger», men ser ut til å ha vanskelig for å påvise et eneste konkret punkt der jeg gir en misvisende fremstilling – langt mindre noen faktafeil i min artikkel. Se for øvrig resten av Nakkims tilsvar hos journalisten, og mine kommentarer i kommentarfeltet under.]

Mandagens Dagsnytt atten kunne bringe en «avsløring» som var så spennende at den til og med ble ‘teaset’ på Twitter i forkant av sendingen:

Og avsløringen var altså at «Fremskrittspartiet setter nye asylrekorder. Ikke på åtte år har så mange fått opphold og asyl i Norge som i Frps første regjeringsår.» Og programlederen underbygget dette med fakta og tall (mine uthevinger): «4908 personer fikk altså permanent opphold i fjor – 49 % av alle som kom til landet. Begge deler er rekord.» Også senere i sendingen ble statssekretær Kallmyr konfrontert med at Frps standpunkt om at «Gårsdagens innvandringspolitikk ikke er bærekraftig» harmonerte dårlig med det faktum at «Dere setter altså nye rekorder i antallet som får bli her i landet».

Samme opplysning kunne vi lese på NRK.no:

andel-nrk2

Frp setter rekord i å innvilge asyl

Frps handlingsprogram vil ha restriktiv politikk for å innrømme asyl. Likevel slår justisminister Anders Anundsen (Frp), som har anvar for regjeringens asylpolitikk, rekord i antall innvilgede søknader.

.
Nedgang, ikke økning

Men samtidig, i en annen avdeling av NRKs nyhetsredaksjon (nærmere bestemt Dagsrevyen) Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om holdninger til innvandrere?

Minervas Kristian Meisingset har tatt for seg SSBs undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring, og jeg har (rekk opp hånda alle som er overrasket) noen innvendinger til både spørsmålsformuleringene og analysen av resultatene.

Jeg har dessverre ikke tid til å sy det i hop til et sammenhengende blogginnlegg akkurat nå, men de interesserte kan lese mine kommentarer i kommentarfeltet under Meisingsets artikkel.

Råd til politikerne: Aldri bruk retorisk ironi

Sveriges nylig avgåtte statsminister Fredrik Reinfeldt har blitt intervjuet av danske Politiken og har blant annet fått spørsmålet «Hvorfor siger I ikke, at nu har I taget nok [asylsøkere og flyktninger] i Sverige, eftersom I jo allerede har taget imod så uhørt mange flere end alle andre i EU?«). Reinfeldt svarer:

»Ja, sådan er det. Men det rejser jo et andet spørgsmål. Hvad betyder ordet ’nok’? Er Sverige fyldt op? Er Norden fyldt op? Er vi for mange mennesker? Vi er 25 millioner mennesker, som bor i Norden. Jeg flyver ofte rundt over det svenske landskab. Det vil jeg anbefale andre at gøre. Der er uendelige marker og skove. Der er så meget plads, man kan tænke sig. Dem, der hævder, at landet er fyldt op, må jo vise, hvor det er fyldt op«.

Dette sitatet har blitt gjengitt i de aller fleste nordiske medier i løpet av dagen – og ikke bare the usual suspects, men også mange innvandringsliberale personer, har ristet på hodet over den grenseløse naiviteten og virkelighetsfjernheten som Reinfeldt utviser når han tror at det bare er mengden ledig areal som begrenser et lands mulighet til å ta imot innvandrere.

Men så var det dette med å gå til primærkilden og sjekke konteksten for de få setningene som alle siterer hverandre på, for å sjekke om den siterte personen faktisk mente det som han påstås å ha uttalt. Les videre

Wesensteenske asylforhandlinger

[Skrevet i februar 2014, nå re-aktualisert.]

Regjeringen sitter i tøffe forhandlinger med KrF og Venstre for å meisle ut detaljene i asyl- og innvandringspolitikken, og det kommer adskillige forhandlingstaktiske innspill fra sidelinjen:

Carl I. Hagen ber Siv Jensen sette hardt mot hardt i asylforhandlingene med KrF og Venstre. – Tru med oljeboring i Lofoten, er hans råd.

– Dersom KrF og Venstre går bort fra avtalen vi har inngått med dem, er det ingen grunn til at vi ikke kan gå til Arbeiderpartiet for å få flertall for å sette i gang en konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten. Det er mye vi kan få til med Ap, advarer han.

Det hender jo av og til at tøffe politiske forhandlinger sammenlignes med å trekke tenner….

tannlege2

Wesenlund og Heide-Steen

Les videre