Dagens sitat: Kildekritikk er en fin bil

Oktober 2014: En samlet norsk journaliststand (inklusive NRK) lanserer kampanjen «Hvor har du det fra?», som skal «oppfordre unge mellom 15 og 19 år til å være kritiske, slik at de ikke blir lurt«:

I en hverdag hvor nyheter og informasjon strømmer på fra alle kanter, er det ekstra viktig å være kritisk. Hvem sier hva, og ikke minst; hvorfor? Finnes det kanskje en skjult agenda, eller kommersielle baktanker?
Jungelen av informasjon er vanskelig å navigere i. Noen er først. Noen har mest. Noe kommer fra folk du kjenner, eller fra noen på nettet. Et godt tips: Bruk sunn skepsis! Har innholdet flere kilder og perspektiver? Da øker troverdigheten.

Norske journalister arbeider etter retningslinjer som skal sikre at innholdet vi sprer er korrekt, oppdatert og kildekritisk. En slags garanti for at det du blir servert er etterrettelig. Til syvende og sist er det likevel du selv som må være kritikeren. Uansett hva du leser, ser eller hører i mediehverdagen du lever i, er ønsket vårt at du skal stoppe opp og spørre: Hvor har du det fra?
Les videre

Reklamer

FpU-utregninger er ikke som andre utregninger

Det hele startet lørdag morgen for tre uker siden, midt under bruddet i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Under tittelen «FpU denger løs på Venstre«, brakte Dagsavisen et intervju med leder Atle Simonsen i Fremskrittpartiets Ungdom, der han langet ut mot sentrumspartienes reaksjoner på regjeringens budsjettforslag, blant annet deres motstand mot regjeringens foreslåtte endringer i uføretrygden. Simonsen anklaget pressen for å tegne et feilaktig bilde om at flertallet av uføre vil få det verre, samtidig som han forsvarte nødvendigheten av at visse grupper vil komme dårligere ut:

For uføre med mange barn eller med høy gjeld, blir det tøffere – men det har vi vært ærlige på hele tida. Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner i trygdeytelser. Det skal lønne seg å jobbe – ellers vil ingen gjøre dette

hvilket avstedkom følgende forundrede spørsmål fra meg på Twitter:

Les videre

Dagens sitat: Helsepolitisk ansvar

2.9.2013: Statsministerkandidat Erna Solberg og helseministerkandidat helsepolitisk talsmann Bent Høie tar til orde for en sykehusreform der stortingspolitikerne skal ta tilbake kontrollen ifra de regionale helseforetakene:

– I dag vet ikke aksjonistene hvor de skal vende seg, nå kan de dra til Oslo og gå i fakkeltog til Stortinget. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene.

Erna Solberg legger til at den helseplanen de skal lage vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn.

(…)

Vi mener politikerne nå må ta helsepolitikken tilbake, og overlate valgene til de det gjelder, altså pasientene.

Les videre

«Status ytringsfrihet» – nok en gang

På onsdag presenterte «Status Ytringsfrihet»-prosjektet sin sluttrapport. Etter å ha slaktet betydelige deler av den forrige rapporten, så måtte jeg jo gjøre ihvertfall en skumlesning av de delene som dreier seg om de samme temaene også i sluttrapporten – især når forfatternes eneste respons på min kritikk var å be meg om å lese neste rapport.

Også dette innlegget utviklet seg etterhvert til å bli ganske så langt. Alle som måtte falle av lasset underveis oppfordres sterkt til å ihvertfall få med seg den kortfattede oppsummeringen i aller siste underkapittel. Les videre

Dagens sitat: Dagsnytt Atten om forutsetninger

Norsk-greske Alexander Zlatanos Ibsen har skrevet bok om det greske samfunnet, og blir introdusert som gjest i Dagsnytt Atten på følgende måte (min uth.):

Mange grekere føler at noe er helt råttent i hjertet av det greske samfunnet, samtidig er selvbebreidelse en folkesport i Hellas. Og det skriver en som vel bør vite det, for han heter Alexander Zlatanos Ibsen, han har en mor som er gresk og har skrevet boka «Gresk blod – et nærbilde av Hellas».

Tidligere samme uke ble Frps Christian Tybring-Gjedde invitert til samme program for å diskutere sin nye bok. Merkelig nok ble han ikke introdusert med «Dagens innvandrings- og integreringspolitikk er verken økonomisk eller kulturelt bærekraftig, samtidig oppfører nordmenn seg som passasjerene på Titanic. Og det skriver en som vel bør vite det, for han heter Christian Tybring-Gjedde, han har både norsk mor og norsk far og har skrevet boka ‘Mens orkesteret fortsetter å spille’.«…

Men hva var egentlig spørsmålet om skattenivået?

Tankesmien Agenda har undersøkt folks holdninger til skattenivået i Norge, og har blant annet spurt dem om:

Skatt er et av virkemidlene for å finansiere velferdsstaten. Mener du nordmenn betaler for mye, for lite eller passe mye skatt?

29% svarer «for mye», 10% «for lite», og 54% «passe mye» (samt 7% «vet ikke»).

Det fremgår altså ikke av svaret hvorvidt respondentene mener at hele befolkningen bør få høyere eller lavere skatt, eller om de mener at dette bare skal gjelde utvalgte grupper (og heller ikke hvilke grupper dette i tilfelle er). Slik spørsmålet er formulert, måler det kun hva folk mener om det totale skattenivået. Les videre

Ytringsfrihetsfundamentalistisk tankepoliti?

(Forord: Dette innlegget er en oppfølger til Men hva var egentlig spørsmålet om ytringsfrihet?, om Fritt Ord-rapporten om «Ytringsfrihetens status i Norge» som ble lagt frem i september. Hvis du ikke har lest det innlegget, bør du gjøre det først for å få den nødvendige konteksten for dette innlegget. Les også gjerne Lars Gauden-Kolbeinstveits kritiske innlegg på tilsvarende grunnlag som mitt, tilsvaret fra to av forskerne, og Kolbeinstveits sluttreplikk.

Jeg kan også like godt først som sist advare om at dette innlegget er skrevet litt bitvis i rykk og napp, og dels i en viss affekt etter å ha finlest rapporten. Det er derfor ikke alltid så veldig strukturert eller avmålt nøkternt – og i hvert fall ikke så kortfattet som det burde ha vært. Jeg står 100% for alt innholdet, men leseren får ta høyde for at jeg kanskje til tider både er litt mer polemisk og ilter enn hva som er konstruktivt, og litt mer ustrukturert og gjentagende enn hva som godt er i et langt innlegg – så får leseren heller hoppe ned til neste underoverskrift de gangene hen synes jeg har viklet meg altfor langt inn i enkeltdetaljer.) Les videre

Lenkesamling uke 45

En reform uten innhold (kronikk, BT): Seniorforsker Simon Neby savner konkret strategi og innretning på regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og spør om den bare utgjør en instruks til forvaltningen om å kutte administrasjonskostnader, uten å gi dem noen føringer eller verktøy for hvordan de skal gjennomføre dette (et tema som jeg også selv har penset innom tidligere).

Bjørn Stærk skriver om innbitt håp kontra naiv optimisme i sitt referat fra Oslo Freedom Forum (Aftenposten).

Blogger Ken White leverer 10 saklige og kritiske (til begge sider) innspill om #GamerGate (mange av dem med høy overføringsverdi til andre situasjoner og debatter).

Jeg fant så mange gode blogginnlegg om det håpløst forfeilede (og nå heldigvis suspenderte) app-prosjektet Samaritans Radar at jeg måtte lage en egen samleside for dem.

Svenske brukere og pårørende i psykisk helsevern har crowdsourcet en liste på 158 gode råd til psykiatrien.

Og i anledning 25-års-jubileet for Berlinmurens fall: Sangen «Mein Berlin» av Reinhard Mey, og bilder fra grenseovergangene kvelden 9. november 1989 (legg merke til offiseren med briller og håndholdt megafon som kommer kjørende i sin knøttlille hvite Trabant(?) og fånyttes forsøker å dirigere folkemengden)

Klikkhore og madonna

Etter å ta fått skarp og tverrpolitisk kritikk for sitt idiotiske og sensasjonalistiske oppslag om Erna Solbergs «ukjente gambiske kjæreste», har Aftenposten utkommandert latt kommentator Inger Anne Olsen gjøre et forsøk på forsvare oppslaget. I Olsens fremstilling virker det som om Aftenposten slettes ikke har gjort noenting galt, men tvert imot har valgt sin vinkling som ledd i et slags mediesosiologisk eksperiment for å lodde nordmenns fordommer: Les videre

Valgfrihet til å avgjøre om man vil ha to tanker i hodet eller ikke

Fra debatt på dagens Politisk Kvarter mellom SV-leder Audun Lysbakken og leder Julie Brodtkorb i Høyres kvinneforum (ikke ordrett sitat, men dekkende gjengitt):

– Vi i SV synes vi bør vurdere å innføre en ordning der småbarnsforeldre med barn mellom 1 og 1,5 år skal ha mulighet til å ha 1 time kortere arbeidsdag, for å gi en mykere overgang mellom å være hjemme i fødselspermisjon og det å ha barnet i barnehage.

– Vi i Høyre synes ikke dette er noe godt forslag. Her må vi ha to tanker i hodet på en gang, og huske på at småbarnsforeldre vil komme dårligere ut i arbeidslivet, dersom det er en forventning blant arbeidsgiverne om at de kommer til å ha kortere arbeidsdag.

– Men, hør nå:

  1. Dette vil være en svært tidsbegrenset ordning som bare vil gjelder i et halvt år pr. barn (og som ikke alle foreldre vil benytte seg av engang).
  2. Dette kan være utslagsgivende for at småbarnsforeldre faktisk klarer å stå i (nesten) full jobb i denne perioden, istedenfor å ha ulønnet permisjon eller gå ned i 50% stilling.
  3. Dere ønsker jo å oppretteholde kontantstøtten – som oppmuntrer foreldre til å være helt hjemmeværende.

– Vi er opptatt av å respektere familienes valgfrihet. Hvis familien mener at det riktige for dem er å være hjemme med barnet, så skal ikke vi som politikere stille oss til doms over det.

– Jammen, for et øyeblikk siden advarte du om konsekvensene det ville ha dersom arbeidsgivere legger til grunn at småbarnsforeldre kommer til å være mindre på jobb….

– Jammen VALGFRIHET!