Om de moderate og de ekstreme

Bare en spontan og ikke veldig gjennomanalysert tanke som slo meg da jeg leste to av helgens kronikker i rask rekkefølge:

I sin helgekommentar i Dagbladet fremfører Kjetil Rolness et kjent resonnement:

Erfaringene fra Sverige er entydige: Sett lokk på debatten, og du skaper en trykkoker. Gjør du Hege Storhaug til busekvinne, får du ikke skremt folk til å oppføre seg pent, du gjør dem bare stillere eller sintere.

Argumentet brukes jevnlig (og da særlig fra folk som i større eller mindre hører hjemme på ‘høyresiden’) om også andre motstandere av dagens innvandringspolitikk: At det er viktig at disse aktørene inkluderes som likeverdige deltagere i debatten – ikke bare ut fra den prinsipielle begrunnelsen om å forholde seg saklig til folks konkrete argumenter, men også ut fra en mer instrumentell argumentasjon om at «moderate innvandringskritikere» har en viktig rolle å spille i debatten, fordi deres fravær vil føre til en skadelig radikalisering av innvandringsmotstanden. Noen ganger blir det også uttalt (eksplisitt eller implisitt) at denne rollen som buffer mot radikalisering er så viktig (og på sjeldent forekommende i dagens debatt) at vi bør se gjennom fingrene med det dersom de av og til skulle tråkke over streken i sine uttalelser.

Samtidig, et helt annet sted i den løpende samfunnsdebatten (men ikke så rent sjelden fra de samme aktørene), Les videre

Reklamer

Sandberg om statsstøtte

For to måneder siden ble Frps nestleder Per Sandberg meget vred på statssekretær Laila Bokhari (SMK), etter at Bokhari hadde uttalt følgende på NRK P2:

Da Bokhari ble spurt om hvem som er de farligste stemmene i norsk offentlighet i dag, svarte Bokhari følgende:

– Det er personer som blir stående uimotsagt og som tar ting ut av kontekst. Det er flere, men jeg har ikke lyst til å navngi noen. Det er flere vi kjenner til i mediene som kan komme ut med en kronikk eller noe, som bare blir stående der uten noen motargumenter. Og de er farlige.

Etter flere spørsmål på hvilke personer som er Norges farligste stemmer, sier hun:

– Hvis Arfan Bhatti og Hege Storhaug blir stående uimotsagt, mener jeg vi har en utfordring i å skape et debattmiljø slik at deres meninger ikke blir sannheten.

Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om kropp og kroppspress?

Artikkelen er også publisert i en kortere versjon på Jurnalisten.no.

Barn helt ned til åtte år [er] opptatt av å være «sunn og slank»

kunne Dagsavisen advare oss om i sitt forsideoppslag på fredag, basert på en undersøkelse fra SIFO.

sunnogslankbedre

I selve artikkelen tar man enda hardere i:

Små barn er blitt helsefriker

Over halvparten av barn helt ned i åtte-årsalderen sier de er opptatt av å ha en sunn og slank kropp.

Temaet ble også viet et eget innslag på Dagsnytt atten samme kveld, som ble annonsert med at «Over halvparten av barn i 8-års-alderen er opptatt av å ha en sunn og slank kropp«, mens selve innslaget startet med «Over halvparten av barn mellom 8 og 11 år er opptatt av å ha en slank kropp«.

Dagsavisen-artikkelen uttrykker en klar og gjennomgripende bekymring for at «barn så unge som åtte år er blitt så opptatt av sunnhet og helse» (selv om det også nevnes at rapporten «avdekker en positiv utvikling av at barn og unge i langt mindre grad enn før drikker og spiser usunn mat«). I Dagsnytt atten var man et hakk mer opptatt av at dette også hadde positive konsekvenser for folkehelsen, men den overordnede vinklingen var også der at denne var en utvikling med negative implikasjoner for ungdoms selvbilde og livssituasjon.

Men hva var egentlig spørsmålet? Les videre

Dagens sitat: Tybring-Gjedde om mistenkeliggjøring og fordommer

Dette er et sitat fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) på gårsdagens Dagsnytt atten, etter at hans motdebattant Liv Tørres hadde innrømmet (på direkte spørsmål fra programleder) at hun «ikke stolte helt» på Tybring-Gjeddes motiver for å foreslå å opprette et gigantisk felleseuropeisk asylmottak i Tyrkia:

Jeg synes det er uhørt å drive å karakterisere folk. Jeg kjenner ikke Liv Tørres og du kjenner ikke meg, så jeg vet ikke hvorfor du skal mistenkeliggjøre meg. Jeg har de aller beste intensjoner, og da syns jeg du skal forholde deg til hva jeg sier og ikke hva du har av fordommer i ditt hode.

Og her er et knippe tidligere sitater fra samme Tybring-Gjedde.

Sammenlign og kontrastér, som de sier i eksamenssammenheng.

Spesialenheten for absurde resonnementer

[Liten innledning: Jeg forsøker alltid å tilstrebe nøkternhet og saklighet i mine blogginnlegg, selv når temaet er alvorlig. I dette tilfellet er jeg såpass fortørnet og oppbrakt at ikke nødvendigvis klarer å holde meg strengt til dette prinsippet – jeg håper leserne tilgir dette.

Jeg påpeker også at det begrunnede påtalevedtaket foreløpig er unntatt offentlighet av hensyn til den pågående etterforskningen i drapssaken, så alt jeg skriver er med det underforståtte forbeholdet at det kan (teoretisk sett) finnes begrunnelser der som stiller konklusjonen  i et bedre lys.]

Spesialenheten for politisaker kom i dag med sin konklusjon i etterforskningen av Bergenspolitiets håndtering av Monika-saken. (Jeg har skrevet annensteds om hvorfor jeg er betenkt over begrunnelsen for å anse alle forhold som skriver seg fra 2012 som foreldet.)

Spesialenheten har heller ikke funnet grunn til foreslå individuell straff av de to andre personene som ble etterforsket for deres håndtering av saken i 2014 (da Robin Schaefer forsøkte å få den gjenopptatt). De har utelukkende ilagt politidistriktet en foretaksstraff, og den igjen ser ut til å utelukkende ta utgangspunkt i at de avviste Schaefers initiativ om at saken måtte gjenåpnes: Les videre

Svar til Peter Frølich om politibevæpning

Min diskusjon med stortingsrepresentant Peter C. Frølich (H, justiskomiteen) om midlertidig politibevæpning, har nådd det punktet hvor jeg må ta bloggen til hjelp for å fremføre mine poenger på en forståelig måte.

Det hele startet med at Frølich debatterte politibevæpning mot Bård Vegar Solhjell på Politisk kvarter 19.12.14, der Solhjell trakk frem at hvis man anså at PSTs nåværende trusselvurdering ga grunnlag for bevæpning, så var det vanskelig å se hvordan dette (i overskuelig fremtid) skulle endre seg på en måte som ga grunnlag for å avvikle bevæpningen. Frølich fikk da spørsmålet (fra programleder) «Det er vel mye som tyder på at det trusselnivået vi har nå ikke vil gå ned på en god stund – og skal vi da bare forlenge og forlenge uten at vi drøfter det?«, og svarte (Frølichs egen uth.):

Det Politidirektoratet har sagt, er jo at de trenger dette foreløpig, inntil man får andre risikoreduserende tiltak på plass. Dét kan være nye rutiner for patruljer, eller det kan være en bedre oversikt over hvordan trusselsituasjonen faktisk er.

Jeg var overrasket over å høre at politiet hadde gitt uttrykk for at den midlertidige bevæpningen kun var ment å vare frem til man var ferdig med å implementere andre tiltak for å håndterer trusselbildet. Dette var ikke noe jeg hadde fått med meg tidligere, og jeg etterlyste derfor mer informasjon fra Frølich: Les videre

Borgerlig åpenhet

Et stadig tilbakevendende stridstema i norsk skolepolitikk er bruken av nasjonale prøver, og ikke minst i hvilken grad (og med hvilket detaljnivå) resultatene skal offentliggjøres. Senest på Politisk kvarter tirsdag 3.2. (i debatt med Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien) gjentok kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Høyres argumenter for å offentliggjøre slike resultater helt ned på skolenivå:

Tanken om at [disse resultatene] skal holdes hemmelige over tid – at de skal være tilgjengelige for politikere som sitter i det lokale utdanningsutvalget, men ikke for foreldre, og presse, og mediafolk rundt – det mener jeg er en fryktelig dårlig idé.

Og på spørsmål fra Tingelstad Wøien om «Hvis disse prøvene [avholdes til] elevenes beste, hvorfor skal du da ha det offentlig i media?«, svarte Røe Isaksen kort og godt:

Fordi vi skal ha åpenhet om skolens resultater.

Samtidig Les videre

Dagens sitater: Dagbladet om overtro

Som god kulturradikal avis tar Dagbladet selvsagt et klart rasjonelt standpunkt mot tåpelig og foreldet overtro. Her er f.eks. hva de skrev på lederplass i juli i fjor om prinsesse Märtha Louises seanser sammen med et medium som hevder å kunne snakke med de døde:

I vår sekulære tid, er det utrolig hva folk kan finne på å tro på. Varme hender og framsnakking til raushet går sin seiersgang over landet. Healere og synske tjener penger på folks fortvilelse. Og i et samfunn der monarkiet knapt kan begrunnes rasjonelt, er det kanskje heller ikke til å undres over at kongefamilien i sin midte får en engleterapeut. Engler er like fantasieggende som monarker.

Og som god tabloidavis….vel, alle må jo tjene til livets opphold, ikke sant?

db-poltergeist
db-spokelse
(Tekst fra bildene:

Flere av skuespillerne døde kort tid etter å ha spilt i denne filmen. [«Poltergeist», min anm.] Nå er den tilbake i ny drakt

«Her faller Cecilia (34) i bakken uten at noen dytter henne – hevder det var et spøkelse

MYSTISK: En overvåkningsvideo viser at kvinnen plutselig faller i bakken uten at noen kommer nær henne.»)

Ja eller nei til folkeavstemning?

Det er en kjent sak at Fremskrittspartiet ønsker å innføre mer «direkte demokrati» gjennom større bruk av bindende folkeavstemninger for å avgjøre ulike politiske spørsmål. Et kjapt søk på Frps hjemmesider («Søket tok 113 millisekunder«) er nok til å finne saker om at flere ledende Frpere vl ha folkeavstemning om norsk innvandringspolitikk, at stortingsrepreentant Øyvind Korsberg synes det er «forakt for demokrati og folkeviljen» å ikke avholde nasjonal folkeavstemning om OL, at Hedmark Frp mener det er «veldig viktig» med en nasjonal folkestemning om nynorsk fortsatt skal være offisielt skriftspråk i Norge, at Frps stortingsgruppe var sterkt kritisk til at tre Agder-kommuner ikke fikk lov til å bytte fylke etter at lokale folkeavstemninger ga flertall for dette, og at Frp i Grenland har krevd folkeavstemning om bruk av bompenger for Bypakke Grenland. Les videre

Dagens sitat: Om å ta forholdsregler eller ikke

Ett tema som ofte vekker sterke følelser og kraftig uenighet, er hvorvidt folk bør endre og begrense sin atferd i møte med trusler, eller om det tvert imot er prinsipielt viktig og riktig å vise tydelig for all verden at man ikke lar seg påvirke av slike trusler.

Noen mener at man er nødt til å opptre nøkternt og pragmatisk og ta visse forholdsregler, selv om dette er ting som man i en ideell verden ikke burde behøve å gjøre.
For eksempel Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (justiskomiteen), her i 2007, etter at en rapport (angivelig) viste at annenhver mann i Norge mener kvinner som flørter åpenlyst selv er ansvarlig hvis de blir utsatt for seksuelle overgrep.

Det er alltid menn som har skylden for en voldtekt. Handlingen kan aldri unnskyldes og jenter skal ha lov til å kle seg som de vil og oppføre seg som de vil. Men dessverre slik samfunnet har utviklet seg har det dessverre blitt utrygt for jenter å gjøre ting vi mener de skal ha lov til. (…) Det er klart at det er lov å flørte, men på noen kan slik atferd være provoserende, særlig i et flerkulturelt samfunn. Det er folk som driver risikosport, og noen som dør av det. Kvinner må selv ta ansvaret for hvilke signaler de sender ut.

Mens noen personer insisterer på at dersom vi justerer vår oppførsel for å hensyn til slike trusler og farer, så har vi gitt etter for de som truer og latt dem vinne.
For eksempel Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (justiskomiteen), her i 2014 på spørsmål om han vil endre sine mobilvaner etter Aftenpostens avsløring av falske basestasjoner i nærheten av Stortinget:

Nei, jeg tror ikke at det jeg gjør er så ekstremt interessant, jeg legger vel aldri skjul på hva jeg mener. Hvis jeg legger om [mobilvanene mine på grunn av avlyttingsmuligheter], betyr det jo at de andre vant. Jeg har ikke tenkt å endre mitt levesett.

Alltid greit med nok et eksempel på at setningen «Jeg sier alltid det jeg mener«, som regel også inneholder det uuttalte leddet «uten å ta hensyn til om dette henger logisk sammen med ting jeg tidligere har sagt«.

Men på den annen side: Når Ellingsen møter seg selv i døren så ofte som han gjør, så slipper han ihvertfall å kommunisere med seg selv på en utrygg mobiltelefonlinje. Det er da noe.