Sandberg om statsstøtte

For to måneder siden ble Frps nestleder Per Sandberg meget vred på statssekretær Laila Bokhari (SMK), etter at Bokhari hadde uttalt følgende på NRK P2:

Da Bokhari ble spurt om hvem som er de farligste stemmene i norsk offentlighet i dag, svarte Bokhari følgende:

– Det er personer som blir stående uimotsagt og som tar ting ut av kontekst. Det er flere, men jeg har ikke lyst til å navngi noen. Det er flere vi kjenner til i mediene som kan komme ut med en kronikk eller noe, som bare blir stående der uten noen motargumenter. Og de er farlige.

Etter flere spørsmål på hvilke personer som er Norges farligste stemmer, sier hun:

– Hvis Arfan Bhatti og Hege Storhaug blir stående uimotsagt, mener jeg vi har en utfordring i å skape et debattmiljø slik at deres meninger ikke blir sannheten.

Les videre

Snik-nettavstemningisering av norsk offentlighet

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Tidligere denne uken ble det adskillig (og berettiget) oppstyr da Hege Storhaug bombastisk konkluderte med at målet om 10.000 Syria-flyktninger ville føre til at «Minst 8 000 IS-sympatisører hentes til Norge» (min uth.):

Jonas Gahr Støre og co ønsker seg 10 000 syrere til Norge. I tillegg kommer familiegjenforeninger, og da kan man fort doble antallet, viser dansk statistikk. Al-Jazeera avdekker at 81 prosent av araberne støtter Den islamske staten, som overhodet ikke står tilbake for nazismen, tvert om.  IS er ideologisk hakket verre enn nazistene i sin tid. Hvor ble det av fornuften? Hvor ble det av ansvarsfølelsen overfor Norges fremtid?

Men det som ikke nevnes med ett ord i artikkelen, er at dette tallet på 81% IS-støtte ikke stammer fra noen troverdig meningsmåling som AlJazeera har gjennomført, men fra en nettavstemning der alle som ville kunne gå inn og stemme for/mot IS (for å være nøyaktig: «Mener du IS’ utvikling og seiere har vært gunstig for regionen?«).

Det er statistisk barnelærdom at en måling som er gjort innenfor et skjevt utvalg (nesten uansett hvor stort utvalget er) risikerer å gi totalt feilaktige og ikke-representative resultater. Og når undersøkelsen finner sted på ett bestemt nettsted, risikerer man ikke bare vilkårlige skjevheter i utvalget, men også systemiske skjevheter fordi visse grupper er overrepresentert blant nettstedets lesere. Les videre

Det private skal ikke behøve å være politisk

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

På mandag tok Håvard Nyhus for seg debatten om Hadia Tajiks ekteskap og hvorvidt hennes ektemann hadde måttet konvertere. Nyhus stiller seg uforstående til HRS’ krav om svar på dette, men går like fullt skarpt i rette med alle de som angriper HRS ut fra argumentet «Religion er en privatsak».

Feil, sier Nyhus: «Religion [er] ikke et privat anliggende, men noe som er og brynes i den offentlige sfære«. Og han siterer Tajik selv til støtte for sitt syn, fra hennes tid som kulturminister:

Som også Hadia Tajik sa, da hun mottok Stålsettutvalgets innstilling om det livssynsåpne samfunn i 2013: «Religion er ikke en privatsak».

Men hvis han hadde tatt seg bryet med å finne ut hva Tajik faktisk sa, istedenfor å forlite seg på Vårt Lands gjengivelse to år senere, ville han sett at hun var veldig spesifikk på i hvilke henseende tro ikke bare «er en privatsak»: Les videre

Nei, de fleste båtmigrantene er IKKE fra Gambia

Artikkelen er også publisert hos Manifest Tidsskrift og hos Utrop.no.

Informasjonsleder Hege Storhaug i Human Rights Service publiserte på onsdag en mye delt artikkel på sin Nettavisen-blogg, der hun setter seg fore å formidle «den fulle sannheten» om båtflyktningene over Middelhavet:

Inntrykket norske medier gir oss er at de overfylte båtene i Middelhavet består av mennesker, mange kvinner og barn, på flukt fra krig og forfølgelse. Statistikk fra International Organization for Migration (IOM) forteller dog en helt annen historie.

Storhaug tar utgangspunkt i en artikkel skrevet dagen i forveien av hennes HRS-kollega Rita Karlsen (som igjen bygger på en artikkel av Politikens Jens Bostrup, som igjen baserer seg på IOMs tall for båtankomster til Italia i perioden januar-mars 2015). Den største landgruppen utgjøres av gambiere (1418 personer, eller 14% av totalen). På de neste plassene (i nesten jevnstore grupper på hhv. 11,7%, 10,9% og 10,4%), følger senegalesere, somaliere og syrere.

Basert på dette konkluderer Storhaug at «de fleste» av de omtales som ‘båtflyktninger’ i realiteten er økonomiske migranter som ikke flykter fra krig, men istedet kommer fra «ferieparadiset» og «turistlandet Gambia«, fra «et annet fredelig land, Senegal«, og fra «Somalia, et land der norske somaliere ferierer, sender barna sine på skole, og selv bygger eiendommer«.

For det første er det en nokså drøy påstand å hevde at «de fleste [er gambiere]«, når realiteten er at de utgjør den største enkeltgruppen, og mer enn seks av syv båtmigranter ikke er gambiere.

For det andre har Storhaug her valgt å proklamere sin «fulle sannhet» basert på tall fra en avgrenset 3-måneders tidsperiode – uten å si et ord om at de avviker markant fra det som er målt både tidligere og senere. Les videre