Det private skal ikke behøve å være politisk

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

På mandag tok Håvard Nyhus for seg debatten om Hadia Tajiks ekteskap og hvorvidt hennes ektemann hadde måttet konvertere. Nyhus stiller seg uforstående til HRS’ krav om svar på dette, men går like fullt skarpt i rette med alle de som angriper HRS ut fra argumentet «Religion er en privatsak».

Feil, sier Nyhus: «Religion [er] ikke et privat anliggende, men noe som er og brynes i den offentlige sfære«. Og han siterer Tajik selv til støtte for sitt syn, fra hennes tid som kulturminister:

Som også Hadia Tajik sa, da hun mottok Stålsettutvalgets innstilling om det livssynsåpne samfunn i 2013: «Religion er ikke en privatsak».

Men hvis han hadde tatt seg bryet med å finne ut hva Tajik faktisk sa, istedenfor å forlite seg på Vårt Lands gjengivelse to år senere, ville han sett at hun var veldig spesifikk på i hvilke henseende tro ikke bare «er en privatsak»: Les videre

Reklamer

Dagens sitat: Frp om klar tale

Februar 2009: Fremskrittspartiets partileder Siv Jensen uttaler seg om til årsaken til partiets fremgang på meningsmålingene:

– Vi har en klar tale og det vinner vi på.

(…)

Siv Jensen legger også til at debatten rundt konflikten i Midtøsten også kan ha hjulpet dem til en seier på meningsmålingene.

– Ikke fordi man nødvendigvis er enig i det Fremskrittspartiet mener i denne saken, men fordi man ser et parti som står rakrygget og står for noe, sier Siv Jensen.

Januar 2015: Siv Jensen kritiserer Jonas Gahr Støre for å «Være uklar» og «skape usikkerhet» i debatten om ytringsfrihet og blasfemi.

28. januar 2015: Siv Jensen får «ett enkelt ja/nei spørsmål» fra Aps Hadia Tajik i Dagsnytt atten: «Er du villig til å bryte menneskerettighetene, Siv Jensen – Ja eller nei?«, og svarer:

Jeg har jo sagt under denne debatten at grunnleggende menneskerettigheter skal ligge fast – men vi må altså kunne prøve rammene for dem, rett og slett fordi de nå skaper utfordringer for norske borgeres trygghet, og det er ikke jeg villig til å gå med på.

Klarere kan det vel ikke bli?

Mobilsikkerhet i toppolitikken

Som de fleste sikkert har fått med seg, har Aftenposten – med journalist Per Anders Johansen i spissen – avslørt at det er blitt plassert ut falske basestasjoner i Oslo sentrum (bl.a. i nærheten av Stortinget og regjeringsbygningene) – trolig med det formålet å avlyttte sensitiv mobilkommunikasjon. Politikerne har reagert kraftig på avsløringene, samtidig som de understreket at de er bevisste på faren for mobilavlytting og passer på å ta sine forholdsregler når de skal håndtere sensitiv informasjon. Justiskomiteens leder Hadia Tajik fikk f.eks. spørsmål på mandagens Dagsnytt Atten om statsrådene fikk utdelt sikrere utstyr enn vanlige smarttelefoner, og svarte at:

Nei, jeg forholdt meg til en vanlig smarttelefon, men der var det gode rutiner på at man selvfølgelig ikke formidler sensitiv informasjon på mobil.

Samtidig – hvis vi blar et par år tilbake i Aftenpostens arkiv, finner vi denne artikkelen (forøvrig av samme journalist Johansen) om foranledningen til Norges deltagelse i Libya-krigen:

Tok beslutningen om kampfly på telefon

Telefonen ringer. «Hei! Det er Jonas Gahr Støre». Det er tidlig lørdag morgen 19. mars hjemme hos Siv Jensen, Erna Solberg, Trine Skei Grande og Dagfinn Høybråten. Norges utenriksminister er på tråden. Støre kan fortelle at Regjeringen i løpet av natten har bestemt at Norge skal bidra med kampfly mot bakkemål i Libya, hvor Gadafis styrker sto utenfor opprørernes viktigste by.
Beslutningen 19. mars om å sende seks F-16 kampfly til krigen i Libya skjedde uten et eneste formelt møte i hverken Regjeringen eller Stortinget. Etter en lang serie av telefonsamtaler på tomannshånd fredag og lørdag morgen ble alle enig om at alle var enig.

Også VG gjentar samme opplysning om at «Avgjørelsen [om å sende seks norske kampfly til Libya] ble tatt via mobiltelefon«, mens Klassekampen presiserer (i oktober i år) at «Partilederne i SV og Senterpartiet ble orientert på telefon, lederne i opposisjonspartiene ble varslet på sms.»

Hvis disse opplysningene stemmer, synes jeg det kunne være greit med en aldri så liten avklaring om hvor terskelen egentlig ligger for hva slags «sensitiv informasjon» som man «selvfølgelig ikke formidler på mobil»….