Dagens sitat: Klar tale fra Siv Jensen

Fra Politisk Kvarter mandag 22. juni, der programleder Bjørn Myklebust gjorde et heroisk forsøk på å få Siv Jensen til å ta stilling til Christian Tybring-Gjeddes uttalelser om at KrF, Venstre og Høyre hadde brutt samarbeidsavtalen gjennom sitt vedtak om 8.000 Syria-flyktninger:

Bjørn Myklebust: Kan regjeringen fortsette hvis samarbeidsavtalen er brutt?

Siv Jensen: Nå er det slik at enhver mindretallsregjering må gjennomføre vedtak som Stortinget av og til påfører en, men det er jo slik at når vi nå skal jobbe med budsjettet for neste år, som hele regjeringen nå jobber ufortrødent med, så vil det være behov for å presentere ulike analyser og konsekvenser av de vedtak som Stortinget vedtar også, det mener jeg de må tåle å se.

Så da vet vi det.

Men hva var egentlig spørsmålet om «asylsaken»?

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Velgernes asyldom: Frp tapte

kunne VG fortelle oss på søndag, på bakgrunn av en meningsmåling blant 1007 respondenter.

Fremskrittspartiet kom dårligst ut av asylfeiden. Det mener over halvparten av nordmenn som har gjort seg opp en mening. Les videre

Dagens sitat: Tybring-Gjedde om mistenkeliggjøring og fordommer

Dette er et sitat fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) på gårsdagens Dagsnytt atten, etter at hans motdebattant Liv Tørres hadde innrømmet (på direkte spørsmål fra programleder) at hun «ikke stolte helt» på Tybring-Gjeddes motiver for å foreslå å opprette et gigantisk felleseuropeisk asylmottak i Tyrkia:

Jeg synes det er uhørt å drive å karakterisere folk. Jeg kjenner ikke Liv Tørres og du kjenner ikke meg, så jeg vet ikke hvorfor du skal mistenkeliggjøre meg. Jeg har de aller beste intensjoner, og da syns jeg du skal forholde deg til hva jeg sier og ikke hva du har av fordommer i ditt hode.

Og her er et knippe tidligere sitater fra samme Tybring-Gjedde.

Sammenlign og kontrastér, som de sier i eksamenssammenheng.

Tetzschners mistillits-telling

onsdagens Dagsnytt Atten var Høyres Michael Tetzschner (nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen) tydelig oppgitt og skuffet over Arbeiderpartiets beslutning om å «stille seg bak» SVs mistillitsforslag mot justisminister Anders Anundsen. For som Tetzschner beskrev sin reaksjon:

 

Her har jo SV vært [Aps] åndelige fører. Jeg var litt forundret, fordi hvis man ser på bruken av mistillit, så er jo det reservert, med mindre man tilhører et slikt ytterparti som Venstre, eh, som SV, så har jo de partiene som regelmessig er i regjering, de har jo brukt det virkemidlet med stor grad av….økonomisk sans, for å si det sånn, for nettopp ikke å undergrave det, slik at det bare blir en del av det politiske spillet.

Og Tetzschner har rett i at SV har vært blant de flittigste brukerne av mistillitsforslag: Siden SV ble SV i 1977 har de fremmet totalt 6 mistillitsforslag (hvorav fire fra Hanna Kvanmo). I tillegg inngikk SV i mistillitsinnstillingen  som kontrollkomiteens flertall – SV, H, Sp, og Frp – fremmet mot finansminister Sigbjørn Johnsen i 1994, og som ble nedstemt takket være de fire uavhengige representantene som hadde brutt ut av Frp.

Men de SVere som eventuelt måtte håpe på å inneha førsteplassen i antall mistillitsforslag, må se seg grundig slått av et annet «ytterparti». I samme periode (1977-2014) fremsatte Frp nemlig totalt 12 egne mistillitsforslag, i tillegg til at de inngikk i grunnlaget for tre andre mistillitsforslag.

Når Frp har fremmet dobbelt så mange mistillitsforslag som SV (enda fler hvis vi regner med deres respektive forgjengere ALP og SF/SVf), så kan man jo spørre hvor rimelig det er av Tetzschner å bli indignert på vegne av en Frp-statsråd over en overdreven mistillits-iver fra opposisjonen. Les videre

Dagens sitat: Frp om klar tale

Februar 2009: Fremskrittspartiets partileder Siv Jensen uttaler seg om til årsaken til partiets fremgang på meningsmålingene:

– Vi har en klar tale og det vinner vi på.

(…)

Siv Jensen legger også til at debatten rundt konflikten i Midtøsten også kan ha hjulpet dem til en seier på meningsmålingene.

– Ikke fordi man nødvendigvis er enig i det Fremskrittspartiet mener i denne saken, men fordi man ser et parti som står rakrygget og står for noe, sier Siv Jensen.

Januar 2015: Siv Jensen kritiserer Jonas Gahr Støre for å «Være uklar» og «skape usikkerhet» i debatten om ytringsfrihet og blasfemi.

28. januar 2015: Siv Jensen får «ett enkelt ja/nei spørsmål» fra Aps Hadia Tajik i Dagsnytt atten: «Er du villig til å bryte menneskerettighetene, Siv Jensen – Ja eller nei?«, og svarer:

Jeg har jo sagt under denne debatten at grunnleggende menneskerettigheter skal ligge fast – men vi må altså kunne prøve rammene for dem, rett og slett fordi de nå skaper utfordringer for norske borgeres trygghet, og det er ikke jeg villig til å gå med på.

Klarere kan det vel ikke bli?

Ja eller nei til folkeavstemning?

Det er en kjent sak at Fremskrittspartiet ønsker å innføre mer «direkte demokrati» gjennom større bruk av bindende folkeavstemninger for å avgjøre ulike politiske spørsmål. Et kjapt søk på Frps hjemmesider («Søket tok 113 millisekunder«) er nok til å finne saker om at flere ledende Frpere vl ha folkeavstemning om norsk innvandringspolitikk, at stortingsrepreentant Øyvind Korsberg synes det er «forakt for demokrati og folkeviljen» å ikke avholde nasjonal folkeavstemning om OL, at Hedmark Frp mener det er «veldig viktig» med en nasjonal folkestemning om nynorsk fortsatt skal være offisielt skriftspråk i Norge, at Frps stortingsgruppe var sterkt kritisk til at tre Agder-kommuner ikke fikk lov til å bytte fylke etter at lokale folkeavstemninger ga flertall for dette, og at Frp i Grenland har krevd folkeavstemning om bruk av bompenger for Bypakke Grenland. Les videre

Dagens sitat: Om å ta forholdsregler eller ikke

Ett tema som ofte vekker sterke følelser og kraftig uenighet, er hvorvidt folk bør endre og begrense sin atferd i møte med trusler, eller om det tvert imot er prinsipielt viktig og riktig å vise tydelig for all verden at man ikke lar seg påvirke av slike trusler.

Noen mener at man er nødt til å opptre nøkternt og pragmatisk og ta visse forholdsregler, selv om dette er ting som man i en ideell verden ikke burde behøve å gjøre.
For eksempel Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (justiskomiteen), her i 2007, etter at en rapport (angivelig) viste at annenhver mann i Norge mener kvinner som flørter åpenlyst selv er ansvarlig hvis de blir utsatt for seksuelle overgrep.

Det er alltid menn som har skylden for en voldtekt. Handlingen kan aldri unnskyldes og jenter skal ha lov til å kle seg som de vil og oppføre seg som de vil. Men dessverre slik samfunnet har utviklet seg har det dessverre blitt utrygt for jenter å gjøre ting vi mener de skal ha lov til. (…) Det er klart at det er lov å flørte, men på noen kan slik atferd være provoserende, særlig i et flerkulturelt samfunn. Det er folk som driver risikosport, og noen som dør av det. Kvinner må selv ta ansvaret for hvilke signaler de sender ut.

Mens noen personer insisterer på at dersom vi justerer vår oppførsel for å hensyn til slike trusler og farer, så har vi gitt etter for de som truer og latt dem vinne.
For eksempel Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (justiskomiteen), her i 2014 på spørsmål om han vil endre sine mobilvaner etter Aftenpostens avsløring av falske basestasjoner i nærheten av Stortinget:

Nei, jeg tror ikke at det jeg gjør er så ekstremt interessant, jeg legger vel aldri skjul på hva jeg mener. Hvis jeg legger om [mobilvanene mine på grunn av avlyttingsmuligheter], betyr det jo at de andre vant. Jeg har ikke tenkt å endre mitt levesett.

Alltid greit med nok et eksempel på at setningen «Jeg sier alltid det jeg mener«, som regel også inneholder det uuttalte leddet «uten å ta hensyn til om dette henger logisk sammen med ting jeg tidligere har sagt«.

Men på den annen side: Når Ellingsen møter seg selv i døren så ofte som han gjør, så slipper han ihvertfall å kommunisere med seg selv på en utrygg mobiltelefonlinje. Det er da noe.

FpU-utregninger er ikke som andre utregninger

Det hele startet lørdag morgen for tre uker siden, midt under bruddet i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Under tittelen «FpU denger løs på Venstre«, brakte Dagsavisen et intervju med leder Atle Simonsen i Fremskrittpartiets Ungdom, der han langet ut mot sentrumspartienes reaksjoner på regjeringens budsjettforslag, blant annet deres motstand mot regjeringens foreslåtte endringer i uføretrygden. Simonsen anklaget pressen for å tegne et feilaktig bilde om at flertallet av uføre vil få det verre, samtidig som han forsvarte nødvendigheten av at visse grupper vil komme dårligere ut:

For uføre med mange barn eller med høy gjeld, blir det tøffere – men det har vi vært ærlige på hele tida. Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner i trygdeytelser. Det skal lønne seg å jobbe – ellers vil ingen gjøre dette

hvilket avstedkom følgende forundrede spørsmål fra meg på Twitter:

Les videre

Beklagelsesmyten

Det har dannet seg en underlig hardnakket myte i norsk medieoffentlighet om at Christian Tybring-Gjedde har «beklaget» sin famøse «Drøm fra Disneyland»-kronikk fra 2011, og det derfor er galt og urimelig å fortsette å angripe ham for synspunktene og språkbruken i nevnte kronikk. Siste eksempel på dette kommer fra NRK i dag, som dekker Tybring-Gjeddes nye bok og reaksjonene fra bl.a. Venstres stortingsrepresentant Abid Raja, som mener det er svært gledelig at Tybring-Gjedde uttrykker sterk misnøye med regjeringens innvandringspolitikk:

– Utskuddene i Frp, som vil ha en fremmedfiendtlig innvandringspolitikk og en splidskapende integreringspolitikk, føler at de er satt på sidelinjen. Det er godt å høre.

NRK refererer også at til Raja tidligere har omtalt Tybring-Gjedde som «den eneste rasisten på Stortinget», og at han bare i begrenset grad modererer den karakteristikken i dag:

– Han er utvilsomt den eneste på Stortinget som bidrar til å skape myter og rasistiske holdninger til innvandrere. Politikere må være sitt ansvar bevisst, og det er ikke han, sier Raja som henviser til den såkalte «Disnelyland-kronikken» [sic., min anm.] (ekstern lenke).

Les videre

Dagens sitat: Plus ca change, plus c’est la meme chose?

Krf går ut mot regjeringens forslag om å åpne polet på nyttårsaften, julaften, påskeaften, pinseaften og valgdagen. Det faller ikke i god jord hos Troms FpUs (selverklært «politisk ukorrekte») formann Kristian Eilertsen, som beskylder KrF for avtalebrudd:

Men hva står det egentlig om alkoholpolitikken i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene?

n.    Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast.

Men Eilertsen mener tydeligvis at utvidede åpningstider ikke bare er innenfor handlingsrommet som «Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast» gir for å justere dagens regler, men at det er en nødvendig konsekvens av denne rammen:

Så moralen er: Vær veldig, veldig forsiktig med å avtale at ting skal «ligge fast» med konservative partier som Høyre som baserer seg på mottoet om å «forandre for å bevare«.