Aftenpostens kreative debattredaksjon (igjen)

Jeg har tidligere klaget over hvordan Aftenpostens debattredaksjon har en lei tendens til å velge titler på kronikkene de publiserer litt etter eget forgodtbefinnende – ofte ved å trekke ut ett fragment av teksten som enten tilhører en veldig perifer del av skribentens budskap, eller som på annen måte blir presentert helt ute av kontekst.

Onsdag kveld publiserte de ordførerkandidat Shoaib Sultans kronikk som tilsvar på alle spørsmål omkring hans homofili-syn. Fra Sultans hånd hadde kronikken tittelen «Homofili er ikke synd», og åpner med:

Det har i det siste blitt stilt spørsmål rundt mitt syn på homofile. Jeg beklager overfor alle mine homofile venner og andre hvis jeg har vært uklar på hva jeg mener. For jeg mener selvsagt at folk skal få elske hvem de vil, og at like rettigheter for homofile er en selvfølge i et opplyst og sekulært samfunn. Homofil er ikke synd.

Men på Aftenposten.nos forside, og på forsiden av debattsidene, har man valgt (etter eget hode, og uten at det har blitt godkjent av kronikkforfatteren) å erstatte tittelen med den halve setningen «Jeg beklager overfor mine homofile venner«. Når man utelater resten av setningen – «hvis jeg har vært uklar på hva jeg mener» er det veldig enkelt å misforstå setningen dit hen at Sultan kommer med en beklagelse for sine tidligere holdninger – ikke for en (hypotetisk) mangel på tydelighet i sine uttalelser. Les videre

Reklamer

Når tittelen snur innlegget på hodet

Artikkelen er også publisert (i lett redigert form) på Journalisten.no.

Aftenposten har den siste uken hatt en serie artikler om hatkriminalitet, ofte med et budskap om at politi, lovverket og påtalemyndighet prioriterer slike saker for lavt.

Så, sist søndag, publiserte avisen en kronikk av tidligere politimester Rolf B. Wegner med tittelen «Det er naivt å tro at dypt skadelige holdninger lar seg bekjempe av strafferettslige tiltak alene«.

Gitt tittelen og bakteppet, var jeg neppe den eneste leseren som antok at Wegner opponerte mot Aftenpostens vinkling og mente at de la altfor liten vekt på alle de andre samfunnsaktørene som måtte gjøre sin del av jobben og ta sitt ansvar for å bekjempe hatefulle holdninger.

Men kronikken viser seg tvert imot å bestå av et sammenhengende budskap om hvor viktig strafferettspleiens rolle overfor hatkriminalitet er – først med en gjennomgang av hvordan dette har fått en økt fokus i den nye straffeloven og i læreverk, deretter med forslag til hvordan politiet (i samarbeid med pressen) kan arbeide strategisk for at slike rettssaker kan ha størst mulig allmennpreventiv og forebyggende effekt.

Så hvordan kommer da tittelen (med sitt stikk motsatte fokus på andre aktørers ansvar for å bekjempe hatefulle holdninger) fra? Les videre