HRS mener mye om avsagte dommer – uten å ta seg bryet med å faktisk lese dem

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Den siste tiden har Human Rights Service regelmessig valgt å skrive artikler om politietterforskninger og rettssaker (typisk sedelighets- eller voldssaker) der innvandrere eller asylsøkere er involvert.

Man kan diskutere om denne typen krimdekning fortjener så stort fokus fra en organisasjon som HRS – men om de nå mener at dette er et vesentlig og relevant tema for dem å dekke, så burde det i det minste være en åpenbar forutsetning at man gjør et minimum av innsats for å sette seg inn i sakens fakta. Om man ikke kontakter sakens aktører direkte, burde det i hvert fall være et grunnleggende premiss at man tar seg bryet med å lese selve dommen – noe som burde være trivielt å etterleve, all den tid det normalt ikke vil koste mer enn å f.eks. sende en epost-henvendelse til den aktuelle domstolen og be om få oversendt dommen.

Les videre

Reklamer

Syltynn suppe om «asylaktivisme»

Artikkelen er også publisert (i marginalt kortere versjon) hos Manifest Tidsskrift, med et kort tilsvar fra Akerhaug samme sted.

I en artikkel hos Minerva i august, slo journalist Lars Akerhaug fast at

Verger opptrer som asylaktivister.

Når asylsøkernes representanter kjemper for at barna skal få bli i Norge, går de utenfor mandatet de er gitt av myndighetene.
Ved første øyekast fremstår dette som en helt absurd anklage å rette mot slike verger, som jo nettopp er oppnevnt av det offentlige for å opptre som asylsøkerens rettslige representant og som «målbærer for den mindreåriges rettigheter (…) ønsker og behov«. Artikkelen forfekter etterhvert at problemet er at man gjør dette også for asylsøkerne som myndighetene har konkludert med at ikke er mindreårige (og hvor vergerollen dermed opphører), og at myndighetene har reagert på slik opptreden. Men ved nærmere ettersyn viser det seg at begge disse påstandene totalt mangler grunnlag i fakta.

Les videre