Kraftig underdrivelse av fedres uttak av pappaperm

En vesentlig kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Opposisjonspartiene innledet som kjent høstsesjonen på Stortinget med å overkjøre regjeringen og bestemme at man skal gjeninnføre 14 ukers fedrekvote i foreldrepermisjonen (og dermed reversere kuttet som Solberg-regjeringen gjennomførte i 2014).

Da denne saken skulle debatteres på Dagsnytt atten dagen etter, annonserte programleder Fredrik Solvang innslaget på følgende måte:

Opposisjonen tvinger gjennom 14 ukers pappaperm. Heldigvis for opposisjonen, så tar så få fedre ut 14 uker at endringen ikke koster mye penger.

I selve innslaget ble det imidlertid ikke sagt noenting om at man forventet at bare et fåtall menn ville ta ut de ekstra ukene som nå blir øremerket dem. Kommentator Magnus Takvam nevnte riktignok at de budsjettmessige effektene av endringen kom til å være begrensede – men da ikke begrunnet med manglende uttak, men med at effekten tross alt bare avhenger av differansen mellom lønnen til fedrene og mødrene (ettersom disse 4 ukene tas fra fellesdelen, som i de fleste tilfeller ble tatt ut av mødrene).

Derimot ramset Solvang opp en rekke tall som skulle dokumentere fedres manglende uttak av foreldrepermisjon:

Les videre

Å sette debatten foran debattgrunnlaget

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Den gang NRK P2 fortsatt leverte ukentlig nyhetssatire i «Hallo i Uken», var en av gjennomgangsfigurene «NRKs ekspertkommentator Knut Kyrre Hevde», som, når han ble stilt spørsmål om en nylig utgitt rapport, alltid svarte med «Nå har ikke jeg lest rapporten, men…», før han synset ufortrødent i vei om innholdet.

Og selv om Hallo i Uken forlengst har vandret heden, lever «la-oss-dekke-temaet-før-man-egentlig-har-satt-seg-inn-i-det»-holdningen fortsatt videre både på Marienlyst og i andre medier.

Seneste eksempel var på fredagens Dagsnytt atten, der man åpnet med å diskutere Bushra Ishaqs nye bok «Hvem snakker for oss?«, basert på en befolkningsundersøkelse sendt til 10.000 (antatte) norske muslimer.

I debatten kritiserte Ishaqs motdebattant Abid Raja undersøkelsens lave svarprosent, ettersom det kun var 845 personer som hadde svart på undersøkelsen (og bekreftet at de var muslimer), og Raja argumenterte derfor for at resultatene hadde begrenset gyldig ettersom de bygget på et så begrenset (og potensielt skjevfordelt) utvalg.

Ishaq svarte på dette ved å fremholde at resultatene var blitt kvalitetssikret av tunge faglige autoriteter, som hadde konkludert med at den lave responsraten var fullt ut akseptabel så lenge man kunne slå fast at utvalget var representativt (med hensyn til faktorer som alder, kjønn, landbakgrunn, religiøsitet, osv.)

Som mine faste lesere sikkert vil ha gjettet, synes jeg at dette er en spennende metodedebatt – men har verken nok fagkunnskap eller nok detaljkunnskap om den konkrete debatten til å tilføye noe av betydning.

Det jeg imidlertid bet meg merke i, var Ishaqs tilsvar til Raja (som tilbakevisning av hans kritikk) om at «Tydeligvis har ikke du lest boken min – for den er faktisk ikke utgitt, ikke sant – så det er klart at du dømmer meg og min bok ut fra en artikkel [i Aftenposten]».

Les videre

Medienes definisjonsmakt

Artikkelen er også publisert i forkortet versjon på Journalisten.no.

Den opphetede debatten omkring den danske «smykkeloven» om konfiskering av verdisaker fra flyktninger, tok en ny vending på onsdag da NRK bestemte seg for å fokusere på det eksisterende norske regelverket, som ifølge NRK er «strengere» enn den danske loven:

For på papiret er Norge mye strengere enn Danmark. I et rundskriv fra UDI står det nemlig at asylsøkere med mer enn 5000 kroner i formue eller eiendeler skal miste ytelser.

Først et godt stykke nede i artikkelen presiseres det at mens beløpsgrensen er lavere, så er de danske reglene klart strengere i den forstand at de innebærer at asylsøkeres verdier blir inndratt ved ankomst, mens de norske reglene kun sier at asylsøkerne ikke mottar ordinære dagpenger dersom de har egne midler eller verdier.

Les videre

Tallenes alenegang

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Tre av fire sa ja til olje utenfor Lofoten og Vesterålen

meldte NRK Nordland i en tweet 4. november, og brukte resten av sine tilmålte 140 tegn på å be leserne på Twitter stemme for å si sin mening om spørsmålet. Man måtte dermed klikke seg inn i selve artikkelen for å skjønne at dette ikke var snakk om verken tre av fire i befolkningen eller tre av fire som bor i de aktuelle områdene, men kun tre av fire deltagere på næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge.

Etter at denne temmelig vesentlige presiseringen ble påpekt av undertegnede, var NRK fortjenstfullt kjapt med å slette sin villedende tweet. Og selve artikkelen gjør det veldig klart at denne oppslutningen er innenfor en utvalgt gruppe og ikke for befolkningen som helhet (inklusive påpekning av at nasjonale og regionale meningsmålinger viser helt andre resultater, samt diskusjon om hvorvidt konferansen engang var representativ for nordnorsk næringsliv).

Men overskriften på nettforsiden fortsatte å snakke om «tre av fire» uten å forklare hvem man hadde spurt. Ingressen gjorde det riktignok tydelig at denne fordelingen var i utakt med befolkningen, og at det derfor måtte være snakk om en eller annen undergruppe, men vi får ingen indikasjon eller hint om hvilken gruppe det dreier seg som. Jeg opplever personlig at det er uhyre begrenset informasjonsverdi (selv til overskrift å være) å bli fortalt at «Tre av fire blant en eller annen gruppe mener X«, og så måtte gå inn på artikkelen for å finne ut om dette gjelder for avgangselever på BI, eller medlemmer av Frps stortingsgruppe, eller ansatte i Statoil, eller peruvianske oljeanalytikere.

Les videre

Feilaktige valgdeltagelsestall fra NRK

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

Tirsdag 15. september var hele Dagsnytt atten viet til analyse av gårsdagens lokalvalg, inklusive et syv minutter langt innslag der valgforsker Johannes Bergh ble intervjuet om den lave valgdeltagelsen.

At programleder Anne Grosvold innledningsvis sier at «60% av oss ble sittende hjemme» er åpenbart en ren forsnakkelse, der hun mente å si «Bare 60% stemte» eller «40% ble sittende hjemme»

Men det var definitivt ingen forsnakkelse da hun litt senere i innslaget kontrasterte Oslos samlede valgdeltagelse med deltagelsen i enkeltbydeler på følgende måte:

Oslo var oppe på 62,9 [prosent valgdeltagelse], altså nesten 63 % – men:  Frogner bydel i Oslo: 38,8. Gamle Oslo 37,1. Stovner 38. Søndre Nordstrand 34,4. Kan du lede noe ut av disse tallene?

Bergh var heldigvis snarrådig nok til å umiddelbart korrigere programlederen:

Jeg er faktisk ikke sikker på om de tallene for Oslo[-bydeler] kan være riktige. Jeg tror rett og slett at man ikke har muligheten til å måle valgdeltagelse lenger på bydelsnivå, og at det her er snakk om folk som har stemt på valgdagen.

Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om kropp og kroppspress?

Artikkelen er også publisert i en kortere versjon på Jurnalisten.no.

Barn helt ned til åtte år [er] opptatt av å være «sunn og slank»

kunne Dagsavisen advare oss om i sitt forsideoppslag på fredag, basert på en undersøkelse fra SIFO.

sunnogslankbedre

I selve artikkelen tar man enda hardere i:

Små barn er blitt helsefriker

Over halvparten av barn helt ned i åtte-årsalderen sier de er opptatt av å ha en sunn og slank kropp.

Temaet ble også viet et eget innslag på Dagsnytt atten samme kveld, som ble annonsert med at «Over halvparten av barn i 8-års-alderen er opptatt av å ha en sunn og slank kropp«, mens selve innslaget startet med «Over halvparten av barn mellom 8 og 11 år er opptatt av å ha en slank kropp«.

Dagsavisen-artikkelen uttrykker en klar og gjennomgripende bekymring for at «barn så unge som åtte år er blitt så opptatt av sunnhet og helse» (selv om det også nevnes at rapporten «avdekker en positiv utvikling av at barn og unge i langt mindre grad enn før drikker og spiser usunn mat«). I Dagsnytt atten var man et hakk mer opptatt av at dette også hadde positive konsekvenser for folkehelsen, men den overordnede vinklingen var også der at denne var en utvikling med negative implikasjoner for ungdoms selvbilde og livssituasjon.

Men hva var egentlig spørsmålet? Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om Hellas-krisen?

På mandagens Dagsnytt atten var selvsagt situasjonen i Hellas hovedsak. Kommentator Tom Staavi påpekte at Tsipras hadde en vei å gå for å bygge tillit hos kreditorene, og programleder Anne Grosvold tilføyde da at:

Men også tror jeg [hos] sitt eget folk- for i dag kom det da en meningsmåling som viser at over 70% av det greske folk vil fortsatt være med i det europeiske fellesskapet.

NRKs debattredaktør Kyrre Nakkim opplyser (med et visst forbehold for at den researchansvarlige nå har dratt på ferie) at «mye tyder på at» det vises til denne målingen foretatt av byrået GPO. I henhold til denne gjengivelsen av resultatene, var det 69,7% (altså ikke «over 70 prosent», slik Grosvold sa) som ønsket å beholde euroen som gresk valuta, men 28,9% ønsket å gå tilbake til drakmen.

Det er imidlertid ingenting som tilsier at alle disse 69,7 prosentene ‘mangler tillit’ til Tsipras – som jo insisterer på at også han har som uttrykkelig mål at Hellas skal forbli i eurosonen, med med bedre betingelser enn det de tilbys i dag.

Og faktisk har denne samme målingen også spurt folk om de vil beholde euroen selv om dette medfører strenge innsparingstiltak – og da faller euro-støtten til 56,2%, med 35,4% mot. Hvis man i det hele tatt skal bruke denne målingen til å si noe om hvor mange som mangler tillit til Tsipras, så må man i det minste bruke dette siste tallet om hvor mange som aksepterer slike innstramninger som et mindre onde enn å forlate euroen.

I realiteten – som også målingene for folkeavstemningen viser – vil det også være en del av disse 56 prosentene som ville velge euroen fremfor drakmen dersom de måtte velge, men som likevel støtter Tsipras’ forsøk på å få mildere eller endrede innstramninger. Da blir det høyst misvisende og slurvete å implisere at det er et flertall over 70% som mangler tillit til Tsipras, basert på svaret på et helt annet spørsmål.

Dagens sitat: Tybring-Gjedde om mistenkeliggjøring og fordommer

Dette er et sitat fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) på gårsdagens Dagsnytt atten, etter at hans motdebattant Liv Tørres hadde innrømmet (på direkte spørsmål fra programleder) at hun «ikke stolte helt» på Tybring-Gjeddes motiver for å foreslå å opprette et gigantisk felleseuropeisk asylmottak i Tyrkia:

Jeg synes det er uhørt å drive å karakterisere folk. Jeg kjenner ikke Liv Tørres og du kjenner ikke meg, så jeg vet ikke hvorfor du skal mistenkeliggjøre meg. Jeg har de aller beste intensjoner, og da syns jeg du skal forholde deg til hva jeg sier og ikke hva du har av fordommer i ditt hode.

Og her er et knippe tidligere sitater fra samme Tybring-Gjedde.

Sammenlign og kontrastér, som de sier i eksamenssammenheng.

Når tallet er galest, blir avsløringen originalest

Innlegget er også publisert (i forkortet versjon) på Journalisten.no.

[Tilføyelse: Etter megen gremmelse og vrede hos NRK, ble saken midlertidig tatt ned hos Journalisten, for deretter å bli republisert med NRKs tilsvar. Jeg må innrømme at jeg har litt problem med å få riktig tak i innholdet i tilsvaret – NRK-redaktør Kyrre Nakkim mener at jeg kommer med «sterke beskyldninger», men ser ut til å ha vanskelig for å påvise et eneste konkret punkt der jeg gir en misvisende fremstilling – langt mindre noen faktafeil i min artikkel. Se for øvrig resten av Nakkims tilsvar hos journalisten, og mine kommentarer i kommentarfeltet under.]

Mandagens Dagsnytt atten kunne bringe en «avsløring» som var så spennende at den til og med ble ‘teaset’ på Twitter i forkant av sendingen:

Og avsløringen var altså at «Fremskrittspartiet setter nye asylrekorder. Ikke på åtte år har så mange fått opphold og asyl i Norge som i Frps første regjeringsår.» Og programlederen underbygget dette med fakta og tall (mine uthevinger): «4908 personer fikk altså permanent opphold i fjor – 49 % av alle som kom til landet. Begge deler er rekord.» Også senere i sendingen ble statssekretær Kallmyr konfrontert med at Frps standpunkt om at «Gårsdagens innvandringspolitikk ikke er bærekraftig» harmonerte dårlig med det faktum at «Dere setter altså nye rekorder i antallet som får bli her i landet».

Samme opplysning kunne vi lese på NRK.no:

andel-nrk2

Frp setter rekord i å innvilge asyl

Frps handlingsprogram vil ha restriktiv politikk for å innrømme asyl. Likevel slår justisminister Anders Anundsen (Frp), som har anvar for regjeringens asylpolitikk, rekord i antall innvilgede søknader.

.
Nedgang, ikke økning

Men samtidig, i en annen avdeling av NRKs nyhetsredaksjon (nærmere bestemt Dagsrevyen) Les videre