Nyheter før de skjer (og noen ganger skjer de ikke)

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Byråd Lan skal granskes

meldte Dagsavisen tirsdag ettermiddag:

Kontrollutvalget i Oslo Bystyre har i dag vedtatt at byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg (MDG) skal granskes vedrørende det som av mange kalles en søppelskandale.

Avisen hadde også snakket med Oslo FrP-leder Aina Stenersen, som «mener kontrollutvalget gjør det riktige«:

 – Vi er glade for at det blir en granskning av Lan. Søppelskandalen er en alvorlig sak, og det er bra kontrollutvalget tar dette på alvor. Så avventer vi granskningen, sier Stenersen.

(Det nevnes imidertid ingenting om at denne angivelig vedtatte granskningen fra kommunerevisjonens side, kommer i tillegg til den allerede igangsatte gjennomgangen fra byrådets internrevisjon, der man har hyret inn det eksterne konsulentselskapet Deloitte for å foreta en uavhengig gjennomgang av hele prosessen.)

Nyheten ble raskt videreformidlet av NTB, og fant derfra veien til bl.a. NRK, Nettavisen (som selvsagt satte nyheten som toppsak på forsiden), og Harstad Tidende (!).

NTB ble imidlertid raskt kontaktet av MDG som påpekte at kontrollutvalget fortsatt satt i møte og ikke hadde fattet noe som helst vedtak ennå. De responderte med å sende ut en revidert melding der de modererte seg kraftig til at opposisjonen «Vil granske Oslos byråd for søppelkaos» og at «Kontrollutvalget (…) sitter i møte tirsdag kveld.»

Først sent på kvelden da møtet var avsluttet, ble det klart at det slett ikke ble noen slik granskning, ettersom Rødt/Ap/SV/MDG ville avvente den pågående granskningen.

Les videre

Meta-selvransakelse

I kjølvannet av Donald Trumps valgseier, har avisene publisert en jevn strøm av artikler om medienes feilaktige spådommer forut for valget og selvransakelse i ettertid. (Personlig mener jeg at selv om dette er tildels helt på sin plass, så er det også deler av kritikken som er helt urimelig og basert på et uriktig narrativ om hva mediene egentlig skrev.)

En av disse artiklene sto i Dagsavisen på onsdag, og omhandlet «Selvpisking i USAs presse (…) med The New York Times i spissen«. Man har også innhentet kommentarer fra medieviter Tor Bang ved BI, som bl.a. svarer på Dagsavisens spørsmål om «Kanskje er [New York] Times også blitt redde for å ha støtt fra seg mange av leserne sine?» med:

– Ja, 62 prosent av hvite kvinner stemte på Trump. Han har nok en bredere velgermasse enn man har trodd.

Dette tallet får lov til å avslutte artikkelen, og fremheves ytterligere ved at det brukes (med sitatstrek) som artikkeloverskrift på nettforsiden. Det strider imdlertid med den viktigste og største valgdagsmålingen, som viste at «bare» 53 prosent av hvite kvinner stemte på Trump.

Jeg kontaktet derfor Dagsavisen for å spørre om hva som var kilden for deres tall, men fikk beskjed om at de ikke hadde kilden og at jeg måtte spørre Tor Bang om dette. Bang på sin side oppga at han hadde fått tallet i en epost fra en kollega i USA (heller ikke der med noen kilde oppgitt). Og denne kollegaen igjen svarte at han dessverre hadde blandet sammen to tall – hans kilde var den samme valgdagsmålingen, men han hadde i farten brukt tallet for Trumps støtte blant hvite kvinner uten høyere utdannelse, som ganske riktig var på 62 prosent (mot 45 prosent av hvite kvinner med høyere utdannelse).

Så kan man selvsagt si at denne feilen ikke er vesentlig – man bommet med 9 prosentpoeng, og Bangs poeng står seg forsåvidt like godt uansett like godt uansett hvilket tall man bruker. Men på den annen side – det innebærer et «påslag» på 17% på Trumps faktiske støtte i denne gruppen, og Dagsavisen selv anså tydeligvis tallet som relativt oppsiktsvekkende, ettersom de brukte det som nett-overskrift.

Da burde man kunne forvente at man gjør et minimum av kildekontroll ved å be om (og sjekke) referansen for dette tallet, istedenfor å bare ta det for gitt at intervjuobjektet ikke har misforstått/forsnakket seg/husket feil. Og selv for de som ikke har dypdykket i valgstatistikk den siste uken, burde «62% av hvite kvinner stemte på Trump» være såpass påfallende at det ihvertfall bør ringe en bjelle om at tallet bør dobbeltsjekkes før man formidler det til leserne. (Gitt at hvite velgere utgjør et stort flertall av velgerne, og at det burde være velkjent at Trump fikk vesentlig mer støtte blant menn enn blant kvinner, er det vanskelig å overhodet få dette tallet til å stemme med Trumps totale oppslutning på 47%.)

Og det blir litt ekstra ironisk når man begår en såpass fremtredende og totalt unødvendig feil om hvor mye støtte Trump hadde i denne gruppen, i en artikkel om hvordan media gjorde en for dårlig jobb med å rapportere om Trumps oppslutning. Det kan kanskje ses på som et tegn på avisene med fordel kan bruke litt mindre innsats på å skrive om selvransakelse og litt mer tid på å utøve den i praksis.

Det er ALARM! (når vi ser bort fra essensielle faktorer)

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

Sist fredag advarte Dagsavisen på sin forside om at store deler av Oslos befolkning risikerte å bli stående uten representanter fra sin bydel i det nye bystyret:

dagsavforside-bystyre

Artikkelen forteller oss at: Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om kropp og kroppspress?

Artikkelen er også publisert i en kortere versjon på Jurnalisten.no.

Barn helt ned til åtte år [er] opptatt av å være «sunn og slank»

kunne Dagsavisen advare oss om i sitt forsideoppslag på fredag, basert på en undersøkelse fra SIFO.

sunnogslankbedre

I selve artikkelen tar man enda hardere i:

Små barn er blitt helsefriker

Over halvparten av barn helt ned i åtte-årsalderen sier de er opptatt av å ha en sunn og slank kropp.

Temaet ble også viet et eget innslag på Dagsnytt atten samme kveld, som ble annonsert med at «Over halvparten av barn i 8-års-alderen er opptatt av å ha en sunn og slank kropp«, mens selve innslaget startet med «Over halvparten av barn mellom 8 og 11 år er opptatt av å ha en slank kropp«.

Dagsavisen-artikkelen uttrykker en klar og gjennomgripende bekymring for at «barn så unge som åtte år er blitt så opptatt av sunnhet og helse» (selv om det også nevnes at rapporten «avdekker en positiv utvikling av at barn og unge i langt mindre grad enn før drikker og spiser usunn mat«). I Dagsnytt atten var man et hakk mer opptatt av at dette også hadde positive konsekvenser for folkehelsen, men den overordnede vinklingen var også der at denne var en utvikling med negative implikasjoner for ungdoms selvbilde og livssituasjon.

Men hva var egentlig spørsmålet? Les videre

Når statistiske feilslutninger fører til påstander om «mørketall»

Artikkelen er også publisert (i forkortet versjon) på Journalisten.no.

Redd Barna har nylig foretatt en større undersøkelse om folks kjennskap og holdninger til seksuelle overgrep mot barn. (Ettersom rapporten, og denne artikkelen, kun dreier seg om seksuelle overgrep mot barn, kommer jeg i resten av artikkelen til å kun snakke om ‘overgrep’, og det siktes da alltid til denne spesifikke underkategorien.)

Undersøkelsen danner utgangspunkt for Dagsavisens førstesideoppslag:

dagsavforside-rb

Ny rapport fra Redd Barna:

En av to kjenner ofre for overgrep

KARTLEGGING: I en ny kartlegging av befolkningens kunnskap og holdninger til seksuelle overgrep mot barn svarer halvparten at de personlig kjenner én eller flere som er blitt utsatt for overgrep som barn. – Overraskende, mener Redd Barna.

Selve artikkelen fremhever de samme tallene, og omtaler dette funnet som «Nye sjokktall om seksuelle overgrep«. Redd Barnas representant Lars Due-Tønnesen omtaler tallet som «overraskende» og «oppsiktsvekkende», og kontrasterer det med tallet på antall faktiske overgrepsofre fra tidligere undersøkelser: Les videre

Mine fakta, dine fakta og journalistikk

I onsdagens Dagsavisen kommer dikteren Jan Erik Vold med en bredside mot norsk asyl- og flyktningepolitikk, som han sammenligner med forholdene i 30-tallets Nazi-Tyskland:

Jeg tenker særlig på alle innstrammingene og forbudene som kom i Tyskland – sammenlignet med det umenneskelige ved å foreslå at det skal bli straffbart å hjelpe tiggere. Og å sende asylbarn tilbake til Afghanistan mens Afghanistan selv har protestert – det er rasepolitikk,

Det ser ikke ut som journalisten på noe tidspunkt har stilt et kritisk spørsmål om hvordan Vold mener at det utgjør «rasepolitikk» å overkjøre afghanske myndigheters protester mot tvangsretur av barnefamilier. Han ser heller ikke ut til å ha skilt mellom Volds raseri mot forslaget om «at det skal bli straffbart å hjelpe tiggere«, og at han tidligere i samme artikkel siteres på dette skal gjelde hjelp til flyktninger:

Vi har en borgerlig regjering som vil gjøre det straffbart å hjelpe flyktninger i nød.

«Balansen» i artikkelen er ivaretatt ved at journalisten (eller rettere sagt en av hans kolleger) har intervjuet statssekretær Jøran Kallmyr (Frp, Justisdepartementet) og latt han få ta til motmæle mot Vold. Om Volds anklager om at de ønsker å straffe de som gir hjelp, sier Kallmyr (min uth.):

Kallmyr reagerer også på at Vold påstår at regjeringen vil straffe dem som hjelper flyktninger.

– Hvor han har det fra, vet ikke jeg, sier statssekretæren

Han tror det dreier seg om en misforståelse om medvirkningsansvaret i forslaget om tiggerlov som var ute på høring.

– Her vil jeg understreke at det lå et vinningsvilkår inne – det vil si at det ikke var de som hjelper folk som blir straffet, men de som tjener penger på å få folk til å tigge. Og det er noe ganske annet. Jeg tror ikke vi skal definere det som hjelp, sier Kallmyr.

Men Kallmyrs påstander er stikk i strid med det som står svart på hvitt i regjeringens eget høringsbrev om tiggeforbud. Les videre