Je suis, tu es, nous sommes Charlie

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Årsdagen for terrorangrepet mot Charlie Hebdo har passert relativt stille denne uken – i hvert fall sammenlignet med den intense og allestedsnærværende ytringsfrihetsdebatten som pågikk på denne tiden i fjor.

Selv slagordet «Je Suis Charlie» ble den gang gjenstand for heftig debatt: Noen mente at de selv ikke hadde rett til å kalle seg Charlie fordi de ikke hadde ytret seg modig nok, andre rettet tilsvarende anklager om feighet mot motdebattanter som de mente at pyntet seg med lånte fjær, andre igjen nektet å si at de var Charlie fordi de tok avstand fra Charlie Hebdos ståsted og metoder.

Men i én forstand burde (bortimot) alle kunne kalle seg Charlie, fordi vi alle er potensielle ofre når enkeltpersoner risikerer vold og drap for sine ytringer. Les videre

Reklamer

Lenkesamling uke 1 / 2

En gammel men fortsatt uhyre lesverdig artikkel fra Tim Harford (i Financial Times) om hvordan dagens muligheter til innhenting av stordata ikke nødvendigvis gjør det lettere å fremskaffe holdbare statistiske resultater:

But while big data promise much to scientists, entrepreneurs and governments, they are doomed to disappoint us if we ignore some very familiar statistical lessons.

“There are a lot of small data problems that occur in big data,” says Spiegelhalter. “They don’t disappear because you’ve got lots of the stuff. They get worse.”

God New York Times-artikkel om den politiske krisen i Hellas, og hvordan det hjelper lite å innføre store politiske reformer derfor man ikke har apparat til å implementere dem i praksis:

Administering these changes would have been difficult in a country with sound institutions, but Greece’s were filled with poorly qualified political appointees and were undergoing hiring freezes and budget cuts even as they were supposed to be managing a huge overhaul: a large assortment of new taxes, the opening of closed professions and the sale of state-owned assets.

Experts say that even now the Greek tax collection system does not truly function.

Ingebjørn Bleidvin tar for seg spriket mellom de utbredte skremmebildene om velferdsstatens krise og de faktiske statistikkene.

Cathrine Sandnes ironiserer over Drammen Frps anstrengte forhold til tydelige kirkelige budskap (i en kommentar som i forbausende stor grad har gått under radaren hos Twitter-venstre).

Mediums Ev Williams skriver fremragende tydelig om hvor vanskelig (og som oftest helt umulig) det er å lage et presist kvantitativt mål på hvor mye gjennomslag og innflytelse et nettsted eller annet medium har. Sitat:

If what you care about — or are trying to report on — is impact on the world, it all gets very slippery. You’re not measuring a rectangle, you’re measuring an multi-dimensional space. You have to accept that things are very imperfectly measured and just try to learn as much as you can from multiple metrics and anecdotes.

Det er smått ufattelig hvordan Monika-skandalen i Bergenspolitiet bare blir verre og verre og verre jo mere Bergens Tidende graver i den. Denne uken kunne vi lese at en av etterforskerne mente at Monikas mor nektet å akseptere at datteren hadde forårsaket sin egen død på grunn av konsekvensene det vill få for hennes (altså datterens) katolske begravelse (en teori som til alt overmål er totalt på viddene teologisk sett).

Telegraphs Michael Deacon, og Øyvind Strømmen / Sigve Indregard på Facebook, leverer to av de mest sobre kommentarene om terroren i Paris.

Dagens dikt: Heine

Heine

Han skulle levat nu!   —   förföljd, förbjuden,
de ringes vän, de höges plågoris,
en orm i ett filisterparadis,
sin samtids gisslare: den store juden.

Han skulle levat nu! Från Nordsjöstränder
hans fyrblixt flög i tung och molnig natt,
och högt i vapenlarmet ljöd hans skratt
åt krönta narrar i förtryckta länder.

Han skulle levat nu! Alltjämt densamma
är världen   —  och hans Paderbornska hed,
där solen gick i blek förtvivlan ned
att lysa än ett halvklot med sin flamma.

Han skulle levat nu! När skalder klaga
som svanar, döende i vinteris,
han skulle diktat, stolt och frän och vis,
sitt Tysklands, nej, Europas Vintersaga.

Arvid Mörne