Tvangsdebatt på gale premisser

Bent Høie varsler at regjeringen vil foreslå nye tiltak for å redusere bruken av tvang i psykiatrien. Aftenposten hadde på tirsdag bred dekning av saken, med både en kronikk fra Høie og en lengre nyhetsartikkel der man gikk gjennom forslagene og innhentet kommentarer fra både bruker- og profesjonsorganisasjoner.

Artikkelen ledsages også av to faktabokser om «Typer tvang» og «Dette sier loven [i dag]». Førstnevnte er rimelig dekkende (selv om den utelater visse tiltak, som kroppsvisitasjon/romransakelse), men faktaboksen som skal forklare dagens lovverk bommer fullstendig  når den (etter å ha slått fatt at hovedregelen er at pasienter skal samtykke til behandling) hevder at:

«Tvang kan brukes når pasienten mangler selvinnsikt i egen sykdomsbilde, og tilstanden betegnes som livstruende.«

en beskrivelse som er feil på alle måter.

Les videre

Reklamer

Men hva var egentlig spørsmålet om vaksiner?

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

1 av 5 mener barn kan få alvorlige bivirkninger av vaksiner

kunne VG fortelle oss på onsdag. Nyheten – som har fått en hel artikkel for seg selv (inklusive ulike reaksjoner fra FHI) – bygger på en spørreundersøkelse utført for VG, der folk har blitt spurt: «Tror du vaksinene norske barn får kan gi alvorlige bivirkninger eller senskader?«, og der 18,1% har svart ‘Ja’.

Artikkelen (og de fleste reaksjonene på sosiale medier) har en klar vinkling om at dette er et bekymringsfullt høyt tall. FHIs vaksinedirektør (og tidligere sitater fra Bent Høie) understreker betydningen av å vaksinere barna og behovet for å målrette informasjonen mot de grupper som i mindre grad vaksinerer barna sine. VG refererer og lenker også til tidligere intervjuer med foreldre som har valgt å ikke vaksinere barna sine.

Men det som artikkelen ikke berører eller nevner på noe tidspunkt, er at man overhodet ikke har spurt folk om de vaksinerer sine (reelle eller hypotetiske) barn! Tallet «1 av 5» (18,1% er for øvrig nærmere 1 av 6, men pytt) som mener vaksinene kan ha alvorlige bivirkninger presenteres som problematisk og bekymringsfullt – til tross for at det er fullt mulig at det overveldende flertallet av disse personene likevel velger å vaksinere barna sine, ut fra en helhetsvurdering.
Les videre

Dagens sitat: Helsepolitisk ansvar

2.9.2013: Statsministerkandidat Erna Solberg og helseministerkandidat helsepolitisk talsmann Bent Høie tar til orde for en sykehusreform der stortingspolitikerne skal ta tilbake kontrollen ifra de regionale helseforetakene:

– I dag vet ikke aksjonistene hvor de skal vende seg, nå kan de dra til Oslo og gå i fakkeltog til Stortinget. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene.

Erna Solberg legger til at den helseplanen de skal lage vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn.

(…)

Vi mener politikerne nå må ta helsepolitikken tilbake, og overlate valgene til de det gjelder, altså pasientene.

Les videre

Helseministerens bekymring for skremselspasientjournalistikk

Helseminister Bent Høie har hatt det relativt stritt i år. Ikke bare måtte han kjempe en stadig kamp for å forsvare helsedepartementets forslag om reservasjonsrettmulighet, der han tviholdt på at hans aldeles ikke hadde skiftet mening ifra før valget. Høie uttrykte en stigende oppgitthet over at motstanderne misforsto og fordreide hans forslag, og fastholdt hardnakket at dette forslag ville være en ubetinget forbedring for alle parter (både leger og abortsøkende kvinner) – helt frem til Høie og KrF lanserte et nytt og (etter statsrådens mening) enda bedre forslag for å løse floken.

Men samtidig med at denne saken omsider var i ferd med å løse seg (kanskje), så blusset det opp en helt annen strid, i form av krass kritikk av forslaget til ny pasientjournallov. Både fagfolk, akademikere, brukerorganisasjoner og politikere advarte om at innføringen av felles elektronisk journal for alle landets helseinstitusjoner ville «utgjøre en betydelig fare for sikkerheten til opplysningene for hver enkelt pasient» (Helsetilsynet), ved at helsepersonell gis en altfor vid tilgang til pasienters sensitive helseopplysninger, og at pasientens muligheter til å reservere seg mot dette er altfor begrensede. I juni følte helseministeren behov for å komme med en aldri så liten utblåsing i en kronikk på NEK Ytring. Han innledet med å si seg enig i at hans kritikere selvsagt hadde ytringsfrihet til å fremføre sine synspunkter, men formante dem samtidig om å vise ytringsansvar og ikke skape frykt og bekymring blant pasienter og i befolkningen for øvrig. Les videre

Dagens sitat: Abba Eban om reservasjonsretrett

I går kunngjorde Bent Høie at reservasjonsrett/mulighet/adgang-striden (forhåpentligvis) er avsluttet, ved at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort, men at de fortsatt er forpliktet til å gi informasjon og veiledning dersom kvinnen ønsker det, og til å oversende relevant informasjon til sykehuset.

Og etter et halvt års intens og opprivende debatt om temaet, kan det passe bra å sitere Abba Ebans pessimistisk-optimistiske hjertesukk:

My experience teaches me that men and nations do act wisely – once they have exhausted all other possibilities.

 

Reservasjonsrett kontra reservasjonsmulighet

Svært mye av den senere tids debatt om hvorvidt man skal tillate fastleger å reservere seg mot å henvise pasienter til abort, har handlet om definisjonsbruk, der regjeringen og KrF har insistert på at «dette dreier seg om en reservasjonsmulighet, ikke en reservasjonsrett» og at diverse resolusjonsforslag og vedtak som markerer motstand mot reservasjonsrett ‘snakker om noe helt annet enn det som diskusjonen handler om’. Ikke minst danner dette grunnlaget for helseminister Høies innbitte fastholding av at han slettes ikke har gått bort fra sitt tidligere standpunkt om at han er motstander av reservasjonsrett, ettersom det som han nå foreslår er noe helt annet enn en reservasjonsrett.

Her er et mer eller mindre tilfeldig valgt eksempel på argumentasjonen, fra Civitas Kristin Clemet: Les videre

Et reservasjonsmulighets-spørsmål til Bent Høie

NRK Aktuelt sist tirsdag var helseministeren klar på at han mente at hans forslag om reservasjonsmulighet for fastleger var til kvinnenes beste:

15-åringer får en bedre veileder hos en lege som er for hennes rett, istedenfor en som er tvunget til å veilede. Jeg hadde følt meg mer komfortabel med en lege som mener det han sier, istedenfor en som er tvunget til det.

Partifelle og statssekretær ved SMK Julie Brodtkorb tar enda kraftigere ord i bruk: Les videre

Scene fra inngangsdøren i Stortinget

– Hei, Bent!

– Nei – hei, Bent! Tenk å møte deg her i døra!

– Hvordan går det med deg, da, Bent?

– Å, det er virkelig en travel jobb å være helseminister. Nå kommer jeg nettopp fra en debatt på Aftenposten TV om reservasjonsmulighet for fastleger.
Les videre

Om individuelt ansvar kontra statlig støtte

Et av de mest brukte argumentene for å beholde dagens ordning med fedrekvote har vært at dersom hele foreldrepermisjonen kan fordeles fritt, så vil mange fedre oppleve et sterkt press fra sine arbeidsgivere om at de skal unnlate å ta pappapermisjon – mens dagens ordning der et visst antall uker er reservert kun for far gjør det mye lettere for faren å insistere på at han skal ta ut disse tilmålte ukene.

Høyre – som her ved Erna Solberg – avviser dette argumentet, og mener at fedre kan og bør forlange å få den permisjonen som de faktisk har krav, uavhengig av øremerket fedrekvote: Les videre