HRS mener mye om avsagte dommer – uten å ta seg bryet med å faktisk lese dem

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Den siste tiden har Human Rights Service regelmessig valgt å skrive artikler om politietterforskninger og rettssaker (typisk sedelighets- eller voldssaker) der innvandrere eller asylsøkere er involvert.

Man kan diskutere om denne typen krimdekning fortjener så stort fokus fra en organisasjon som HRS – men om de nå mener at dette er et vesentlig og relevant tema for dem å dekke, så burde det i det minste være en åpenbar forutsetning at man gjør et minimum av innsats for å sette seg inn i sakens fakta. Om man ikke kontakter sakens aktører direkte, burde det i hvert fall være et grunnleggende premiss at man tar seg bryet med å lese selve dommen – noe som burde være trivielt å etterleve, all den tid det normalt ikke vil koste mer enn å f.eks. sende en epost-henvendelse til den aktuelle domstolen og be om få oversendt dommen.

Les videre

Reklamer

Syltynn suppe om «asylaktivisme»

Artikkelen er også publisert (i marginalt kortere versjon) hos Manifest Tidsskrift, med et kort tilsvar fra Akerhaug samme sted.

I en artikkel hos Minerva i august, slo journalist Lars Akerhaug fast at

Verger opptrer som asylaktivister.

Når asylsøkernes representanter kjemper for at barna skal få bli i Norge, går de utenfor mandatet de er gitt av myndighetene.
Ved første øyekast fremstår dette som en helt absurd anklage å rette mot slike verger, som jo nettopp er oppnevnt av det offentlige for å opptre som asylsøkerens rettslige representant og som «målbærer for den mindreåriges rettigheter (…) ønsker og behov«. Artikkelen forfekter etterhvert at problemet er at man gjør dette også for asylsøkerne som myndighetene har konkludert med at ikke er mindreårige (og hvor vergerollen dermed opphører), og at myndighetene har reagert på slik opptreden. Men ved nærmere ettersyn viser det seg at begge disse påstandene totalt mangler grunnlag i fakta.

Les videre

Om utlendingsmyndighetene hamrer eller hamres…

Daglig leder Rita Karlsen i Human Rights Service går i dag hardt ut mot UDI-direktør Frode Forfang, som hun beskylder for å opptre som en egenrådig politisk aktør ifm. UDIs fremleggelse av betydelig reduserte tall for siste ukes asyltilstrømning.

At Karlsen mener at Forfang i for stor grad forklarer nedgangen med svenske innstramninger, og i for liten grad krediterer Solberg-regjeringens nye tiltak, er et legitimt standpunkt der jeg ikke kjenner saken godt nok til å si stort om hvem som har (mest) rett. Men også Forfangs nøkterne advarsler om at vi fortsatt opplever en tilstrømning som er dramatisk høy sammenlignet med historiske norske tall, og at det derfor er fortsatt stort behov for etablering av nye mottaksplasser , blir refset av Karlsen:

Når Forfang i en og samme vending forteller om nedgang i asylankomster og behovet for flere mottaksplasser, undergraver han Regjeringens politikk om å sende signaler som gjør det mindre attraktivt å komme til Norge.

Les videre

Asylbarn før og nå

KrF besluttet som kjent på fredag at de ikke kommer til å støtte SVs innstilling om mistillit mot justisminister Anundsen for brudd på opplysningsplikten overfor Stortinget.

Samtidig har partileder Knut Arild Hareide gått svært langt i å varsle politisk begrunnet mistillit mot justisministeren dersom han ikke sørger for at de lengeværende asylbarna som ble sendt ut i fjor høst får søknadene behandlet på nytt etter den nye forskriften. KrFU-leder Emil Andre Erstad var tydelig overfor Dagsavisen:

Vi forventer at regjeringen og justisministeren rydder opp og gjør om på den urett som er begått mot lengeværende asylbarn. Hvis ikke, er det et brudd på intensjonen i samarbeidsavtalen. Da bør KrF ta konsekvensene av det. (…) Da har vi ikke lenger en samarbeidsavtale.

Og uretten som skal rettes opp er altså at:

Lengeværende asylbarn som er sendt ut av landet i 2014, skal få prøvd sakene sine på ny, sier Erstad

KrFs innvandringspolitiske talsperson Geir Toskedal stiller samme krav:

Vårt ønske er at [utsendingene som ble gjort i 2014] blir tatt opp til ny behandling.

 

Problemet er altså at et (relativt) stort antall lengeværende barn ble sendt ut i fjør høst iht. de eksisterende (gamle) reglene, til tross for at det allerede var avtalt at det skulle innføres en ny forskrift som ville gi barna større sjanse for å få opphold. I tillegg hadde altså regjeringen lovet sentrumspartiene at de ikke skulle utnytte ventetiden til å sende ut flest mulig barnefamilier før forskriften trådte i kraft, men at man tvert i mot skulle prioritere slike familier lavere enn tidligere.

Ett mulig og naturlig tiltak i en slik situasjon, der nye regler er under utarbeidelse og man er bekymret for konsekvensene for de som behandles etter gamle regler, ville jo være å stille alle slike saker i bero inntil de varslede nye reglene.
Og nettopp dette var det SV la frem forslag om allerede 4. mars i fjor: Les videre

NRK vil nekte desken å skrive korrekte overskrifter

Overskrift:

Vil nekte asylsøkere på bussen

Tekst i saken:

[Bussdirektør Kristoffer Kvame] vil ikke at asylsøkere med endelig avslag skal ha adgang til rutebussene alene når de skal transporteres ut av landet.

– Det er to måter å gjøre dette på. Enten må asylsøkere med endelig avslag bli uttransportert av politi eller andre i egne kjøretøy, eller må de ha med seg ledsager om bord på rutebussene, sier Kristoffer Kvame til NRK.

Kvame understreker at dette kun gjelder asylsøkere som skal ut-transporteres etter endelig avslag på asylsøknaden.

– Alle andre asylsøkere skal selvsagt kunne reise med oss, og det gjør de også hver dag.

Ytterligere kommentarer turde være overflødige?