Mangel på faste grafikerstillinger

Samme dag som Stortinget vedtok endringer i arbeidsmiljøloven (bl.a. åpning for midlertidige ansettelser på generelt grunnlag), var stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland ute på Twitter for å fremføre Høyres budskap om at disse endringene vil være til fordel for alle som forsøker å komme seg inn i arbeidslivet:

Men som tidligere påpekt flere ganger, så er dette tallet på 600.000 (eller noen ganger 650.000) en sekkepost som inkluderer mange grupper som det ikke er rimelig å omtale som «stående utenfor arbeidslivet», og som neppe vil bli signifikant hjulpet av økt adgang til midlertidighet.

Det var derfor verken overraskende eller urimelig at Aps Anette Trettebergstuen var raskt ute med sin egen infografikk, der hun bruker tallet «250.000 utenfor arbeidslivet». Men i iveren etter å svare med samme mynt på Høyres paidiagram om hvor mange som går fra midlertidig til fast jobb, inkluderte hun også en graf som angivelig skulle vise hvordan økt tilgang til midlertidighet gir færre faste stillinger: Les videre

Reklamer

Om arbeidsmiljølov-statistikk: Utelatelser, misforståelser og regnefeil

Artikkelen er også publisert (i forkortete versjoner) på Manifest Tidsskrift og Journalisten.no.

Parallelt med onsdagens generalstreik mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven, presenterte NHO en spørreundersøkelse (gjennomført av Sentio på oppdrag fra NHO) om folks syn på forslagene. NHO gir i all hovedsak en gyldig fremstilling av de resultatene som de presenterer – men som så ofte når interesseorganisasjoner foretar slike undersøkelser, må man bla seg inn i datamaterialet for å finne det svært tydelige resultatet som går i deres disfavør. Når Aftenposten så skal gjengi funnene, tar de ikke bare og viderefører NHOs utelatelse, men topper det med både «cherry-picking» og ren misforståelse av dataene, slik at deres fremstilling faktisk blir enda mer selektiv og misvisende enn NHOs versjon.

Les videre

Tre skritt til høyre + ett skritt til venstre = bevegelse mot venstre

Aftenpostens lederartikkel på fredag handlet om regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, primært at man ønsker å åpne for at arbeidsgiverne kan foreta midlertidige ansettelser på generelt grunnlag (altså at det ikke behøver å være noen konkret begrunnelse for å ansette midlertidig og ikke fast) i inntil 12 måneder. Aftenposten støtter forslaget og mener at LO overreagerer med sin retorikk og sine trusler om generalstreik. Tross alt, skriver Aftenposten:

Argumentene for endringen bunner ikke i et ønske om å rasere norsk arbeidsliv, men i en tro på at endringen – som er mer beskjeden enn det Høyre og Frp gikk til valg på – kan bidra til å senke terskelen inn i arbeidslivet.

Hva som er de faktiske beveggrunnene, og i hvilken grad disse beveggrunnene vil være avgjørende for hvilke konsekvenser endringen får i praksis, er jo et i stor grad et subjektivt spørsmål som man kan ha ulike meninger om. Aftenpostens påstand om at den foreslåtte endringen er «mer beskjeden enn det Høyre og Frp gikk til valg på«, har derimot karakter av en objektiv faktapåstand som bør kunne dokumenteres med fakta. Imidlertid – som det har blitt trukket frem gjentatte ganger i de siste dagers debatt – er faktum at Høyres stortingsvalgsprogram (s.82) begrenset seg til å myke opp midlertidighetsreglene innenfor dagens rammer (altså at det stilles krav om at det må foreligge et midlertidig behov for ekstra arbeidskraft):

Høyres løsninger:
(…)
• myke opp reglene for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov

Les videre

Et spørsmål om midlertidighet og karantenetider

Regjeringen foreslår som kjent å tillate midlertidige ansettelser på generelt grunnlag (altså at det ikke behøver å være noen konkret begrunnelse for å ansette midlertidig og ikke fast) i inntil 12 måneder. Samtidig vil de beskytte «hovedregelen om fast ansettelse» ved hjelp av ulike begrensninger, blant annet en bestemmelse om «karantenetid» på 12 måneder etter at en slik midlertidig ansettelse har utløpt. Innenfor karantenetiden vil det ikke være adgang til å inngå nye midlertidige ansettelser på generelt grunnlag for å utføre de samme arbeidsoppgavene som ble utført under den utløpte ansettelsen.

Men, som departementet refererer: «Mange høringsinstanser påpeker at begrepet «samme arbeidsoppgaver» i forslaget er uklart og kan gi grunnlag for tolkningstvil og omgåelse.» Departementet foreslår derfor å bruke begrepet «arbeidsoppgaver av samme art», og gir noen føringer om hvordan dette skal forstås: Les videre