Mangelfullt og misvisende om Arbeiderpartiets AAP-forslag

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Da Ap la frem sitt programutkast på mandag, var forslaget om reform av AAP-ordningen blant de punktene som fikk mest oppmerksomhet, bl.a. med flere innslag på NRKs Nyhetsmorgen og bred diskusjon i Dagbladet i dagene etter. NRK oppsummerer forslaget i sin ingress:

«Alle født i 1990 eller seinere vil få redusert arbeidsavklaringspenger fra 4 til 2 år. Til gjengjeld pålegger Ap NAV eller kommunen å skaffe dem jobb.»

Hadia Tajik utdyper:

«At unge mennesker skal gå på arbeidsavklaringspenger (AAP) i fire år er det ingen grunn til. Med vårt forslag vil de få tilbud om to år, men etter de to årene vil jobbgarantien slå inn»

og forklarer at denne jobbgarantien betyr at «NAV vil få en forsterka plikt til å skaffe de unge arbeid, og i ytterste konsekvens er det kommunen som må stille opp med jobber som tilsvarer deres kompetanse og arbeidsevne», og at staten vil kompensere kommunene for merkostnadene ved å opprette disse nye stillingene (som skal dekke reelle behov og være «reelle jobber [med] ordentlig lønn».

Les videre

NRK villeder om arbeidsavklaringspenger

Majken Aune Olsen og jeg har skrevet en artikkel sammen om NRKs villedende reportasje om arbeidsavklaringspenger. Kortversjonen er publisert hos Dagbladet, og langversjonen kan leses her.

Om arbeidsmiljølov-statistikk: Utelatelser, misforståelser og regnefeil

Artikkelen er også publisert (i forkortete versjoner) på Manifest Tidsskrift og Journalisten.no.

Parallelt med onsdagens generalstreik mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven, presenterte NHO en spørreundersøkelse (gjennomført av Sentio på oppdrag fra NHO) om folks syn på forslagene. NHO gir i all hovedsak en gyldig fremstilling av de resultatene som de presenterer – men som så ofte når interesseorganisasjoner foretar slike undersøkelser, må man bla seg inn i datamaterialet for å finne det svært tydelige resultatet som går i deres disfavør. Når Aftenposten så skal gjengi funnene, tar de ikke bare og viderefører NHOs utelatelse, men topper det med både «cherry-picking» og ren misforståelse av dataene, slik at deres fremstilling faktisk blir enda mer selektiv og misvisende enn NHOs versjon.

Les videre

Tre skritt til høyre + ett skritt til venstre = bevegelse mot venstre

Aftenpostens lederartikkel på fredag handlet om regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, primært at man ønsker å åpne for at arbeidsgiverne kan foreta midlertidige ansettelser på generelt grunnlag (altså at det ikke behøver å være noen konkret begrunnelse for å ansette midlertidig og ikke fast) i inntil 12 måneder. Aftenposten støtter forslaget og mener at LO overreagerer med sin retorikk og sine trusler om generalstreik. Tross alt, skriver Aftenposten:

Argumentene for endringen bunner ikke i et ønske om å rasere norsk arbeidsliv, men i en tro på at endringen – som er mer beskjeden enn det Høyre og Frp gikk til valg på – kan bidra til å senke terskelen inn i arbeidslivet.

Hva som er de faktiske beveggrunnene, og i hvilken grad disse beveggrunnene vil være avgjørende for hvilke konsekvenser endringen får i praksis, er jo et i stor grad et subjektivt spørsmål som man kan ha ulike meninger om. Aftenpostens påstand om at den foreslåtte endringen er «mer beskjeden enn det Høyre og Frp gikk til valg på«, har derimot karakter av en objektiv faktapåstand som bør kunne dokumenteres med fakta. Imidlertid – som det har blitt trukket frem gjentatte ganger i de siste dagers debatt – er faktum at Høyres stortingsvalgsprogram (s.82) begrenset seg til å myke opp midlertidighetsreglene innenfor dagens rammer (altså at det stilles krav om at det må foreligge et midlertidig behov for ekstra arbeidskraft):

Høyres løsninger:
(…)
• myke opp reglene for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov

Les videre