Å sette debatten foran debattgrunnlaget

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Den gang NRK P2 fortsatt leverte ukentlig nyhetssatire i «Hallo i Uken», var en av gjennomgangsfigurene «NRKs ekspertkommentator Knut Kyrre Hevde», som, når han ble stilt spørsmål om en nylig utgitt rapport, alltid svarte med «Nå har ikke jeg lest rapporten, men…», før han synset ufortrødent i vei om innholdet.

Og selv om Hallo i Uken forlengst har vandret heden, lever «la-oss-dekke-temaet-før-man-egentlig-har-satt-seg-inn-i-det»-holdningen fortsatt videre både på Marienlyst og i andre medier.

Seneste eksempel var på fredagens Dagsnytt atten, der man åpnet med å diskutere Bushra Ishaqs nye bok «Hvem snakker for oss?«, basert på en befolkningsundersøkelse sendt til 10.000 (antatte) norske muslimer.

I debatten kritiserte Ishaqs motdebattant Abid Raja undersøkelsens lave svarprosent, ettersom det kun var 845 personer som hadde svart på undersøkelsen (og bekreftet at de var muslimer), og Raja argumenterte derfor for at resultatene hadde begrenset gyldig ettersom de bygget på et så begrenset (og potensielt skjevfordelt) utvalg.

Ishaq svarte på dette ved å fremholde at resultatene var blitt kvalitetssikret av tunge faglige autoriteter, som hadde konkludert med at den lave responsraten var fullt ut akseptabel så lenge man kunne slå fast at utvalget var representativt (med hensyn til faktorer som alder, kjønn, landbakgrunn, religiøsitet, osv.)

Som mine faste lesere sikkert vil ha gjettet, synes jeg at dette er en spennende metodedebatt – men har verken nok fagkunnskap eller nok detaljkunnskap om den konkrete debatten til å tilføye noe av betydning.

Det jeg imidlertid bet meg merke i, var Ishaqs tilsvar til Raja (som tilbakevisning av hans kritikk) om at «Tydeligvis har ikke du lest boken min – for den er faktisk ikke utgitt, ikke sant – så det er klart at du dømmer meg og min bok ut fra en artikkel [i Aftenposten]».

Les videre

Reklamer

Grønngulrødt lys for regjeringen

NRK rapporterte på onsdag om regjeringens forsøk på å få i stand en returavtale med Eritrea. Når/hvis en avtale er på plass, ønsker justismyndighetene å sende ut eritreere som har fått midlertidig oppholdstillatelse i Norge, ved å nekte dem permanent opphold med begrunnelsen at forholdene i hjemlandet har bedret seg.

Etter å ha fortalt leserne at dette kan gjøres vha. paragraf 37 i utlendingsloven (som inntil nå har vært en ‘sovende paragraf’), og at regjeringen også har sendt ut et forslag på høring om å utvide botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra 3 til 5 år, fortsetter artikkelen med undertittelen:

«Grønt lys» fra KrF og Venstre

Men hvis vi leser videre helt bunns i artikkelen for å finne ut hva KrF faktisk sier, så finner vi tvert imot at de «er svært kritisk[e]«: Les videre

Beklagelsesmyten

Det har dannet seg en underlig hardnakket myte i norsk medieoffentlighet om at Christian Tybring-Gjedde har «beklaget» sin famøse «Drøm fra Disneyland»-kronikk fra 2011, og det derfor er galt og urimelig å fortsette å angripe ham for synspunktene og språkbruken i nevnte kronikk. Siste eksempel på dette kommer fra NRK i dag, som dekker Tybring-Gjeddes nye bok og reaksjonene fra bl.a. Venstres stortingsrepresentant Abid Raja, som mener det er svært gledelig at Tybring-Gjedde uttrykker sterk misnøye med regjeringens innvandringspolitikk:

– Utskuddene i Frp, som vil ha en fremmedfiendtlig innvandringspolitikk og en splidskapende integreringspolitikk, føler at de er satt på sidelinjen. Det er godt å høre.

NRK refererer også at til Raja tidligere har omtalt Tybring-Gjedde som «den eneste rasisten på Stortinget», og at han bare i begrenset grad modererer den karakteristikken i dag:

– Han er utvilsomt den eneste på Stortinget som bidrar til å skape myter og rasistiske holdninger til innvandrere. Politikere må være sitt ansvar bevisst, og det er ikke han, sier Raja som henviser til den såkalte «Disnelyland-kronikken» [sic., min anm.] (ekstern lenke).

Les videre