Twitteruke 14 oppsummert

Les videre

Storhaugs glemte kristne

Artikkelen er også publisert i Utrop.

I en artikkel på rights.no tirsdag kveld advarer Hege Storhaug mot utviklingen i Storbritannia der antall kristne minker mens «Islam fosser frem«.

Den korte artikkelen inneholder usedvanlig mange (angivelige) faktaopplysninger som presenterer uten noen lenker eller annen form for kildehenvisning. Noen av opplysningene er plausible (men kunne fortsatt med fordel vært kildebelagt), som når hun refererer andelen muslimer i storbyer som Birmingham og Manchester eller endringene i antall kirker og moskeer i London de siste årene. Andre, som at «Bradford og Leicester er halvparten av barna født av muslimer» er såpass oppsiktsvekkende at man klart burde hatt en lenke til dokumentasjonen.

Andre påstander igjen er såpass vage og spekulative at det er åpenbart behov for å kunne sjekke grunnlag og metodikk: I ingressen skriver hun at «I 2020 anslås det at det vil være flere praktiserende muslimer enn kristne i Storbritannia«, uten noen forklaring på hva som regnes som «praktiserende» i denne sammenhengen. Påstanden utdypes ikke (og nevnes ikke engang) i selve artikkelteksten, derimot kommer det en lignende påstand om at «Dagens demografiske utvikling tilsier at om en generasjon vil tre ganger flere muslimer frekventere moskeer enn kristne vil frekventere kirker» – igjen uten noen forklaring av grunnlag, metodikk, eller hvem som har trukket disse konklusjonene.

Så kommer én av få opplysninger med en kildehenvisning (i form av lenke til den britiske tabloidavisen Daily Express):

Les videre

Twitteruke 13 oppsummert

Les videre

Opphaussing om AAP

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Etter at jeg og Majken Aune Olsen sist høst skrev i Dagbladet om NRKs grovt villedende fremstilling av arbeidsavklaringspenger som «NAVs mest lukrative ytelse», kom det samme uke et svar fra NRKs reportasjeredaktør Anders Børringbo.

Børringbo innrømmer at de «kunne vært noe mer presise i ordvalget rundt dette i de første sakene«, men forsvarer seg med at «Flere mener at AAP er en av de mest økonomisk gunstige ordningene hos NAV for de under 30«.

Som påpekt i vår opprinnelige kronikk, er dette en temmelig banal og intetsigende opplysning. Gitt hvor få og begrensede alternativer som finnes for denne snevre gruppen, kan nær sagt hver eneste ordning betegnes som «en av de mest økonomisk gunstige». (Siden en eller annen ordning jo alltid vil måtte være ‘best’, kan man jo også snu på det og utfordre Børringbo på hvilke andre ordninger som alternativt burde vært gunstigere enn AAP (eller identiske).)

Børringbo forsvarer dernest NRKs vinkling med at «NAV [har] selv tatt til orde for å kutte i støtten fordi det for mange lønner seg med AAP fremfor å jobbe» – uten å spesifisere eller kildebelegge hvem dette er snakk om eller hvor «mange» de utgjør.

Les videre

Det skrevne ords voldsomme beviskraft

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Forrige ukes Debatten på NRK diskuterte terror og terrorberedskap, og hadde blant annet invitert direktøren for DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for bl.a. å fortelle oss om befolkningsundersøkelsen de nylig hadde gjennomført for å måle «hva vi som folk har av tillit til regjering og Storting i arbeidet med (terror)beredskap«. Programleder Ingunn Solheim siterte selv fra undersøkelsen at «37 % av oss har ingen tillit til regjering og 27 % av oss har ingen tillit til det Stortinget gjer.«

Realiteten – som det fremgår tydelig av det aller første diagrammet i rapporten – er imidlertid at det kun er 13 prosent som har «ingen tillit» til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget.

 

Les videre

Twitteruke 12 oppsummert

Les videre

Korsdebatten som ble metadebatt

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Sven Egil Omdals forsøk på å skape debatt omkring Sylvi Listhaugs bruk av korssmykke, endte raskt opp med å dreie seg om alt annet enn hans tilsiktede budskap.

Omdal bygget kommentaren sin på en påstand om at «jeg har gått gjennom samtlige bilder i databasen til Scanpix fra 2001 og til 15. desember 2015, da hun ble innvandrings- og ekskluderingsminister (sic). Hun bærer ikke kors-smykket på et eneste av dem», men det ble raskt påpekt at det fantes en lang rekke bilder av Listhaug med kors også før dette – ett av dem (som Omdal hadde oversett) blant hans 631 bilder, en del flere i den komplette Scanpix-databasen (som han ikke hadde logget seg inn i), og enda flere fra andre avisfotografier som ikke lå i Scanpix-basen. Etter at både Listhaug og andre hadde refset Omdal for dette, og han på sin side innrømmet feilen (samtidig som han fastholdt sitt overordnede budskap om at Listhaug bruker korset langt mer bevisst enn før «etter at hun fikk en jobb der korset kan ha en politisk effekt«), virket det som om debatten var parkert – inntil Dagbladets Aksel Braanen Sterri responderte med å ta Omdal i forsvar og kritisere Omdal-kritikerne for å være «nyttige redskaper for makta«.

Det er selvsagt enkelt (for ikke å si tautologisk banalt) å være enig med Sterri i at påpekninger av faktafeil ikke må gis urimelige dimensjoner og blåses opp mer enn de fortjener. Men når Omdal opprinnelig ikke brakte til torgs noenting annet enn denne ene opptellingen som konkret, empirisk underlag for sin påstand om at Listhaug «bruker korset som en politisk rekvisitt«, er det faktisk helt på sin plass at han får rimelig skarp refs for å ha bommet såpass som han gjorde, og at det påpekes at analysen hans i hvert fall faller sammen inntil han kan levere et alternativt grunnlag å bygge den på.

Les videre

Twitteruke 11 oppsummert

Les videre