Norsk kontra svensk sikkerhetspsykiatri

Lørdagsrevyens magasinseksjon i går hadde en lengre reportasje om alvorlig psykisk syke kriminelle, med fokus på hvordan slike saker/personer håndteres og behandles i Norge kontra Sverige. Reportasjen fremstår stort sett som god, saklig og faktabasert, og får frem flere problematiske aspekter med det norske systemet der utilregnelige dømte voldsforbrytere i stor grad behandles sammen med (og på lik linje med) andre alvorlig syke som aldri har skadet eller truet andre. (Dette var forøvrig et av hoved-ankepunktene da Stortinget vedtok «Lex Breivik» (psykisk helsevernlovens kap. 4A) våren 2012, og innførte strengere sikkerhetsrutiner for psykiatriske sikkerhetsavdelinger uten at man trakk noe som helst skille mellom dømte kriminelle og andre pasienter.)

Men NRK gjør også visse grep som overdriver forskjellen mellom de to landenes systemer, som når de kontrasterer de fengselslignende svenske anstaltene som er utelukkende tiltenkt psykisk syke dømte kriminelle, med den norske sikkerhetsavdelingen på Dikemark med sitt adskillig lavere gjerde rundt, og der «Pasientene ikke [engang] kan låses inne på rommene sine«. Det er riktig at loven legger visse begrensinger på f.eks. det å kunne låse pasienter inne på rommet som fast rutine. Men det er bare et par år siden NRK-programmet «Status Norge» besøkte nettopp denne avdelingen på Dikemark, og bl.a. ble vist rommene som er tilrettelagt for at en enkeltpasient skal kunne holdes isolert fra resten av avdelingen i flere måneder og år, dersom legene vurderer at pasientens tilstand gjør det nødvendig. Selv om man kanskje kan argumentere med at en pasient som har tre-fire rom å bevege seg på innenfor sin avstengte  skjermede avdeling, ikke er « låst inne på rommet sitt«, så er forskjellen relativt marginal.

Og jeg vil også mene at det er heller misvisende når man trekker frem at døren til pasientens rom ikke kan låses, men ikke nevner at loven gir hjemler – som tildels anvendes svært vidt – til å binde fast pasienter i belteseng i potensielt flere uker i strekk. Da blir det særdeles akademisk og irrelevant om døren til rommet det pasienten ligger fastspent må være ulåst.

Forøvrig er det selvfølgelig slik – ikke bare på regional sikkerhetsavdeling, men også på helt ordinære lukkede psykiatriske avdelinger – at selv om enkeltrommene ikke kan låses, så er ytterdøren til hver avdeling låst 24/7. Og i «Lex Breivik» gis det dessuten eksplisitt hjemmel (§ 4A-6 a) til at departementet kan gi en sikkerhetsavdeling lov til «å låse dør til pasientrom i tiden fra kl. 23.00 til kl. 06.00 etter en individuell vurdering av pasientens tilstand«. Så selv om de fysiske forholdene utvilsomt er ganske forskjellige på norske og svenske sikkerhetsavdelinger, så gir også det norske systemet adskillig mer rom for tvangstiltak – både i teori og praksis – enn hva Dagsrevyens reportasje gir inntrykk av.

Og selv om Sverige sikkert har en helt annen tilnærming til behovet for å adskille dømte kriminelle fra andre psykisk syke (slik «nestoren i svensk rettspsykiatri» understreker overfor Dagsrevyen), så er det bare en måned siden «Uppdrag Gransking» (SVTs motstykke til NRKs Brennpunkt) undersøkte hvor godt dette skillet egentlig opprettholdes. UG fortalte om flere unge jenter med alvorlig selvskade-adferd (som altså ikke var/hadde vært farlige for andre enn seg selv) som hadde blitt innlagt over lange perioder på rettspsykiatrisk avdeling sammen med dømte draps- og voldtektsmenn. Dette beskrives som «en ulykkelig nødløsning som er blitt satt i system«, og demonstrerer ihvertfall til fulle at det er adskillig mer enn en lovendring som må til dersom vi kan oppnå de endringene i systemet som Dagsrevyen tar til orde for. (Dette er forøvrig slett ingen ny og fersk avsløring – Sofia Åkerman och Thérèse Eriksson skrev f.eks. i 2011 boken Slutstation rättspsyk om det samme problemet. «Det är hög tid att börja tala om hur det ser ut på insidan av de slutna avdelningar som trots allt finns kvar. Det är inte bara inom rättspsykiatrin som man blandar diagnoser och placerar personer med olika sorters problem på samma avdelning.», skrev Aftonbladets anmelder.)

 

Tilbake til samleside for korreksjoner til medias dekning om rettspsykiatri

Advertisements

One thought on “Norsk kontra svensk sikkerhetspsykiatri

  1. Tilbaketråkk: Samleside (oppdateres): Feilaktig og misvisende informasjon om rettspsykiatri | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s