Mine eposter til Ingrid Rogstad

Her er alle mine eposter til Ingrid Rogstad (se her for bakgrunn). Alle Rogstads eposter er utelatt, men vil selvsagt bli lagt inn umiddelbart dersom hun gir meg tillatelse til det. Rogstads eposter kan leses her.

Alle mine eposter er signert med «mvh Doremus Schafer; Spaltist Dagbladet / Journalisten.no / Manifest Tidsskrift»

Korrespondansen består av

A) To uhyre korte eposter før påske

B) En lengre epost på slutten av påsken + to oppfølgingsposter (som egentlig bare dreide seg om å etterspørre den informasjon som jeg ba om i den første) + en kort epost om kort avklaring (som aldri ble besvart).

C) To eposter der jeg bare ba om å få vite hvem jeg skulle henvende meg til for å søke om innsyn i underlagsdataene (uten at spørsmålet ble besvart).

EPOST A1 (24. mars)

Takk, her er adressen min.
For ordens skyld: Dette kommer sannsynligvis til å avstedkomme en kritisk artikkel om både medias dekning og selve avhandlingens metodikk.
.

EPOST A2 (24. mars, på spørsmål fra ILR om hvem jeg er)

https://doremusnor.wordpress.com/om-doremus/

EPOST B1 (6. april)

Da har jeg fått lest hele Twitter-delen av doktoravhandlingen din, så nå skal du forhåpentligvis slippe å få flere spørsmål som jeg kunne ha funnet svaret på selv bare ved å lese nøyere. 🙂

Det blir nok en lengre tekst fra min side (både om selve avhandlingen og om mediedekningen av den), og jeg håper du kan svare meg på en del spørsmål i den forbindelse. Jeg er særlig interessert i å få se rådataene som ligger til grunn for dine tabeller og analyser (altså en liste over alle relevante tweets, og hvordan du har kodet og kategorisert dem).
1) Har du nå fått brakt på det rene de nøyaktige start- og sluttdatoene for tidsrommet du undersøkte?
2) Når ble selve tweetene «innhøstet»? (For å være mer spesifikk på hva jeg er ute etter: Ventet man lenge nok ut i desember (eller lengre) til at man kunne være sikker på at selv de seneste tweetene hadde fått fullført sitt «naturlige livsløp» av retweets?)
3) Har du noen ferske tall for hvor mange nordmenn som er aktive Twitter-brukere i dag?
4) Ble det vurdert å bruke favourites som en parameter i analysen?
5) Du skriver at du definerte avisenes «mainstream media-agenda» ut fra forsidebilder av aftenposten.no og vg.no, innhentet annenhver time. Inkluderte dette absolutt hele nettavis-forsidene (helt til bunnen), eller bare deler av forsiden?
Jeg påpeker i forbifarten at Berlusconi omtales som «president» på side 17 i art. 3 (mens tabellen korrekt omtaler ham som statsminister).
6) I tabell 2 lister du opp de ti mest omtalte enkeltsakene i mainstream media, men i appendiks B (som skulle undersøke korrelasjonen for MSM og Twitter) er opptøyene i Egypt og opptøyene i Syria (hhv. nr. 4 og 7 på listen) fullstendig utelatt (i liikhet med debatt om datalagringsdirektivet, som var nr. 9 på listen over Twitter-saker.
Jeg antar at dette skyldes at appendiks B kun inkluderer de sakene som oppnådde et visst minimum av dekning både på Twitter og i MSM – men
a) Kan du bekrefte at dette er riktig oppfattet?
b) Vil ikke dette føre til at rangeringene av sakene (8. plass, 14. plass, osv.) blir forskjøvet ift. det korrekte?
7) Du nevner pappaperm og pappagrupper som et eksempel på saken som «were missing in the mainstream media data«. Men som det også fremgår av appendikset, så var det en håndfull saker om temaet i media – bl.a. dette relativt store oppslaget på NRK, (også i VG som NTB-melding, og som måtte motbør fra de borgelige i Dagbladet) som også var toppsak på Dagsnytt atten samme dag, der både Høyre og programleder var enige om at «dette var det eneste (i Lysbakkens likestillings-melding) som får oppmerksomhet i dag» (og ble også nevnt i forbifarten på Dagsnytt atten 21.11.).
Har du analysert i hvilken grad Twitter-diskusjonen om temaet var direkte utløst av disse oppslagene, og kvantifisert i hvilken grad debatten ‘levde videre i ettertid’ på Twitter uten oppfølging fra media?
8) Du skriver at saken om Odd Beston som skrev på FB om å «sende alle apekattene tilbake til afrika», «was only mentioned in two short mainstream media news articles«. Definerer du da dette oppslaget i VG (476 ord, 2700 tegn) som ‘kort’?
9) Du skriver at datalagringsdirektivet ble mye debattert på Twitter, samtidig som temaet var «virtually absent in mainstream media«. Har du da tatt høyde for f.eks. at temaet ble debattert både på Dagsnytt atten og Aktuelt 21. november (med utgangspunkt i denne boken som ble anmeldt i Dagbladet), og analysert hvor mye av Twitter-diskusjonen som var direkte drevet av disse oppslagene?
10) Du skriver om Storbergets avgang som justisminister: «In this case it was quite clear that Twitter was ahead of mainstream media. Twitter had not only revealed that the minister was leaving, but also the identity of his successor before the news had even reached mainstream media.«
Kan du vise til hvilke spesifikke tweets/tvitrere som kom mainstream-media i forkjøpet med denne informasjonen?
11) Du skriver, om Per Sandbergs anklager om at «Ap har spilt offerrollen», at: «Mainstream media did not report on the incident until hours later«.
Jeg finner denne beskrivelsen høyst besynderlig, gitt at f.eks. VG publiserte en sak om hendelsen bare 50 minutter etter at ordene falt i spørretimen. NRK.no var ute et par minutter før det igjen, og TV2 Nyhetskanalen omtalte saken direkte enda tidligere.
Hva er grunnlaget ditt for å si at det gikk «flere timer» før dette ble en sak i tradisjonelle medier?
12) I tabell 3 i artikkel 3 (s. 23) oppgir du «Retweets pertaining to different categories of Twitter authors» (for de fire nyhetssakene som du dybdeanalyserer).
Kan du bare bekrefte at jeg har forstått deg korrekt at hvert tall angir det totale antall retweets* (kanskje fordelt over flere tweets) som gruppe X oppnådde om tema Y? (F.eks. Politikere hadde et ikke spesifisert antall tweets (trolig 5-6 stykker) om Per Sandberg-skandalen, og disse tweetene fra politikere ble retvitret 55 ganger tilsammen.)
*) Innenfor det datamaterialet på 1500 ‘topptweets’ som du så på, selvsagt.
13) Totalen for hver gruppe (lengst til høyre) er summen av retweets om alle temaer for den gruppen – med unntak av gruppen «Activists/public debaters», der den oppgitte totalen er 169 mens den faktiske summen av tallene er 235.
Hva skyldes dette avviket?
14) Kan du oversende meg rådataene med hver enkelt tweet og din koding av innhold og avsender (især de tweetene som ligger til grunn for tabell 3, men helst også for tabell 1 og 2)?15) Du skriver i hovedteksten at «Analysen i artikkel 3 viste for eksempel at få representanter for «tradisjonelle eliter», som kjente journalister og politikere, var fremtredende. I stedet var det aktivister, bloggere og komikere, i tillegg til helt ukjente og uavhengige brukere, som stod bak de Twitter-meldingene som oppnådde størst spredning«.

(I UiOs intervju står det (mine uth.) at «Blant de mest innflytelsesrike i den norske Twitter-sfæren er politiske aktivister, bloggere, komikere og helt ukjente Twitter-brukere, mens representanter for det man kan kalle tradisjonelle politiske eliter, som kjente journalister og politikere, glimrer med sitt fravær.»)
Baserer disse konklusjonene seg utelukkende på tabell 3 (fordelingen mellom journalister/politikere kontra aktivister/uavhengige i de fire «toppsakene»), eller var det også andre analyser som dannet grunnlag for konklusjonen?
16) Ble det gjort noen analyse av det totale antall retweets som ulike enkelt-tvitrere oppnådde over denne tidsperioden?
(Jfr. din formulering i Aftenposten-kronikk, min uth.: «Representanter for det man kan kalle tradisjonelle politiske eliter, derimot, som kjente journalister og politikere, var det få av på listen over de mest retweetede Twitter-brukerne.«)
17) I forskning.no-artikkelen står det at du har analysert «meldinger fra norske ip-adresser, som handlet om nyheter, og som var retvitret minst tre ganger. Da sikret hun seg at meldingene var spredt vidt og sett av mange.«
Jeg vil jo være uenig i at 3 RTs er noe bevis på at en melding er «spredt vidt og sett av mange» – og slik som jeg leser deg er det heller ikke det du selv sier i avhandlingen. Er det journalisten som her har misforstått/uttrykt seg uklart, slik at det egentlig burde ha stått «Da sikret hun seg at hun hadde fått med seg alle meldingene som var spredt vidt og sett av mange (i tillegg til en del meldinger som ikke hadde fått all verdens spredning)»?
Håper du har mulighet til å svare på disse spørsmålene innen ikke altfor lang tid (gjerne i mindre porsjoner, dersom det passer deg best).
Hvis det tar deg noe tid å svare, håper jeg at du i hvert fall kan oversende en oversikt over rådataene med en gang.
På forhånd takk.

.

EPOST B2 (8. april, etter at ILR hadde svart på bare en brøkdel av mine spørsmål)

Takk for raskt svar, særlig påsken tatt i betrakning. Jeg har imidlertid en hel del oppfølgingsspørsmål og punkter jeg ikke har fått svar på.

Jeg følger ditt eksempel og beholder prosjektledere og veiledere som kopianter. Bare gi beskjed dersom det er noen av disse kopiantene som skal utelates i fremtidig dialog.

På min forespørsel om å få innsyn i rådataene (de 557 nyhets-tweets som du har forsket på, og din koding og rubrisering av disse), svarer du: «Av hensyn til tredjepart (undersøkelsen min er innrapportert til Norsk statsvitenskapelig datatjeneneste) kan jeg ikke sende deg datamaterialet.«
Jeg antar at den «tredjeparten» du sikter til er forfatterne av de enkelte tweetene. Jeg forstår og er enig i at disse har krav på et vern av sine personopplysninger med politiske synspunkter m.m., jf. de betraktningene du kommer med i avhandlingen.
Samtidig fremstår det som en paradoksal og uholdbar situasjon dersom dette skulle være en absolutt barriere for at eksterne personer (som meg selv) kan ettergå og kontrollere dine publiserte resultater. Som du selv skriver i avhandlingen:
«Kvalitativ innholdsanalyse innebærer ofte relativt stor grad av fortolkning, både ved utarbeidelse av kodeskjema og ved selve analysen, og den måten dataene er kodet og analysert i både artikkel 1 og artikkel 3, er derfor grundig dokumentert i tillegg til at det er utført validitetstester i begge studier.7 Relevant informasjon om undersøkelsenes kodeskjema osv. er vedlagt i avhandlingens appendiks.«
Men de eksisterende appendiksene inneholder (så vidt jeg kan se) kun en opplisting av samtlige ulike kategorier og summen for hver kategori – og gir derfor ingen mulighet til å ettergå og kontrollere din fortolkning ifm. med kodingen av de individuelle datapunktene.
I dette tilfellet har jeg (bare ved manuelle Twitter-søk innenfor den aktuelle tidsperioden) funnet resultater som – så vidt jeg kan forstå – står i direkte motstrid til de tallene som du presenterer og bygger på. Da blir det ytterligere aktuelt å kunne få innsyn i rådata/koding, for å prøve å finne kilden til dette avviket, og hvorvidt det har en naturlig forklaring.
Jeg formoder at bedømmelseskomiteen, og andre som har foretatt/skal foreta fagfellevurdering av artikkelen, har hatt (muligheten til) tilgang til disse rådataene. På tilsvarende måte må det finnes mekanismer som gjør det mulig for også eksterne personer å utføre en slik kontroll (innenfor forsvarlige rammer, og med de nødvendige forsikringer for at rådataene ikke blir offentliggjort eller på annen måte misbrukt).Jeg slutter meg til dine/NESHs vurderinger om at man skal utvise varsomhet med folks politiske ytringer, også når de er fremsatt offentlig. Men samtidig må det åpenbart være en gradering her, slik at terskelen for innsyn i en sammenstilling av offentlig fremsatte politiske uttalelser er betydelig lavere enn f.eks. for sensitive helseopplysninger som er avgitt i konfidensialitet.

Jeg peker også på at du selv trekker et skille mellom «mannen i gata» og de som uttaler seg i en offentlig rolle:
«Her er det ikke innhentet tillatelse ved sitering. «Offentlige personer må regne med at sider ved deres offentlige rolle kan bli gjenstand for forskning», slår NESH (2006) fast. Uttalelser og oppdateringer som topp-politikere ytrer i sine åpne profiler i sosiale medier, må kunne ansees som sider av deres offentlige rolle«
På samme måte vil jeg mene at det må være uproblematisk å utlevere i hvert fall de delene av rådataene som gjelder tweets fra politikere (samt også mediefolk, som må kunne regnes som ‘offentlige personer’ på linje med politikere i denne sammenhengen).
Jeg er også interessert i å få en oversikt hvordan du har rubrisert de ulike Twitter-brukerne i ulike kategorier – noe som evt. kan oversendes uten å inkludere innholdet av selve tweetene (og om nødvendig uten å inkludere gruppen av «uavhengige/ukjente personer».
Det burde derfor være store muligheter for at jeg kan få innsyn i mange av de mest relevante delene av materialet, uten at dette skaper personvernsmessige problemer.
Fra mitt legmanns-standpunkt fremstår det derfor som rimelig, forsvarlig og nødvendig at jeg kan få oversendt en oversikt (eller i det minste en delvis oversikt) over rådataene og din koding av dem.
Dersom du/dine kolleger, ut fra en faglig vurdering, kommer til at dette ikke kan gjøres uten videre, så vil jeg selvsagt respektere det. Men i så fall må jeg be om at du veileder og informerer meg om hvordan jeg skal gå frem for å oppnå slikt innsyn. Det fremstår jo som innlysende at det må eksistere en eller annen mekanisme for å kunne føre denne typen ettersyn med publiserte forskningsresultater – især når dataene er av en såpass ‘lavsensitiv’ karakter som det her er snakk om.
Jeg håper på snarlig tilbakemelding. Dersom du har til hensikt å oversende meg (deler av) dataene, men behøver litt tid til bearbeidelse og utvelgelse, er det fint om du kan gi meg en kort beskjed om dette.
Jeg har også en rekke kommentarer til mine enkelte spørsmål og til dine svar på disse – men for å gjøre ting litt mer oversiktlig og håndterlig oversender jeg disse i en separat epost.
På forhånd takk.
.

EPOST B3 (8. april, parallelt med den forrige – bare delte opp svaret mitt i to eposter for å gjøre det mer oversiktelig)

Viser til min forrige epost ang. innsyn i rådata. Som nevnt har jeg har også en del oppfølgingsspørsmål og punkter jeg ikke har fått svar på, som jeg kommenterer på i denne eposten.Jeg følger som nevnt ditt eksempel og beholder prosjektledere og veiledere som kopianter. – bare gi beskjed dersom det er noen av disse kopiantene som skal utelates i fremtidig dialog.

På mitt spørsmål 1) svarer du at du innhentet de «500 mest retweetede Twitter-meldingene for henholdsvis uke (…)» Forstår jeg deg rett at man telte opp de mest retweetede meldingene separat for hver uke? Dette vil jo i så fall (potensielt) kunne medføre at ‘terskelen’ for å bli inkludert i materialet varierer fra uke til uke, dersom retweet-aktiviteten var sterkt varierende fra uke til uke.

Har du undersøkt materialet for å se om det var slike utslag i «cut-off point» mellom ukene?

På mitt spørsmål 2) tror jeg ikke du kan ha forstått hva jeg spurte om. Jeg ønsket å vite på hvilken dato Ultra Knowledge samlet inn tweetene og telte opp antall retweets. Hvis dette ble gort f.eks. på formiddagen 28. november, så vil åpenbart tweets som ble sendt kvelden før ikke fått tid til å «fullføre sitt naturlige livsløp» av retweets, og vil derfor komme ‘dårligere’ ut enn tweets som ble sendt tidligere i perioden. Hvis dataene derimot ble innhentet f.eks. 20. desember, kan vi gå ut fra at alle tweetene hadde ‘fullført livsløpet’ og ikke ville ha fått noen flere tweets i fremtiden. Ber derfor igjen om svar på dette.

På spørsmål 4 skriver du at «Som du selv vet, fungerte ikke «favorites»-funskjonen slik den gjør i dag i 2011«.
Jeg vet ikke riktig hva du sikter til her. Jeg var ikke selv på Twitter på dette tidspunktet og kjenner derfor ikke detaljene i favorites-funksjonens utvikling, men jeg registrerer at den eksisterte (og hadde grovt sett samme formål) siden lenge før 2011. Kan du presisere hvordan den fungerte annerledes i 2011, og hvorfor dette gjorde den uaktuell som parameter i din studie?
På mitt spørsmål 7 og utover har du unnlatt å svare, og bare skrevet: «Resten av spørsmålene dine gjelder fortolkninger av datamaterialet. Dette har jeg gjort dere for i metodediskusjonen i artikkelen og i introduksjonskapittelet som jeg har sendt deg.«

Det er riktig at noen av spørsmålene mine handler om dine fortolkninger (selv om jeg på alle spørsmål har lett etter svar i selve avhandlingen men ikke klart å finne det). Jeg tenkte at det ville være enklere å komme med mine kommentarer og innvendinger dersom jeg visste mer om hvordan du hadde tenkt på disse konkrete punktene  – men hvis du ikke ønsker å utdype dette, så vil jeg selvsagt forholde meg til det.

Imidlertid er det mange av mine (del)spørsmål som ikke går på dine fortolkninger, men som handler om f.eks. å etterspørre dokumentasjon for de helt konkrete faktabeskrivelser du kommer med, eller forklaringer på hvordan det er meningen at jeg skal forstå dine utsagn.
Dette fremstår som spørsmål som det er høyst naturlig at du besvarer, og jeg har derfor listet opp disse utestående spørsmålene nedenfor.

(Jeg påpeker i parentes at jeg aldri noen gang har tatt til orde for at du burde granske «hele Twitter-universet og hele mainstream medie-universet i en ubegrenset periode«, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du trekker dette inn.)

På spørsmål 7 spurte jeg om du hadde analysert i hvilken grad tweetene om pappaperm var direkte utløst av nyhetsoppslag, kontra i hvilken grad de ‘holdt debatten i live i ettertid’. Dette fremgår ikke konkret av tallene som presenteres i avhandlingen, men når forskning.no-artikkelen siterer deg på at «Diskusjonen om pappakvoten var et annet diskusjonstema hun merket seg, som levde et Twitter-liv lenge etter at de tradisjonelle mediene hadde sluppet taket«, så antar jeg at dette er basert på en eller annen konkret empiri. Jeg etterlyser derfor noen konkrete eksempler på hvordan/i hvilken grad debatten levde videre på Twitter, og hvilke verktøy du brukte for å analysere dette spørsmålet.

Mitt spørsmål 10 handler om at du kommer med en helt konkret faktapåstand om Storbergets avgang: «In this case it was quite clear that Twitter was ahead of mainstream media. Twitter had not only revealed that the minister was leaving, but also the identity of his successor before the news had even reached mainstream media.»

Selv om det kan ligge elementer av fortolkning i dette, så må det jo åpenbart ligge noe empiri i bunn, bl.a. i form av x antall tweets om temaet som du har identifisert som eldre enn de første media-meldingene. Jeg ber derfor nok en gang om at du gir noen eksempler på disse tweetene, og også oppgir hvilke(t) klokkeslett du opererer med for de første meldingene om nyheten i mainstream-media.

Tilsvarende mener jeg (spørsmål 11) at det ville vært høyst naturlig å i hvert fall oppgi hvilke tidsangivelser for nyhetssaker som du bygger når du sier at «Mainstream media did not report on the [Per Sandberg] incident until hours later«.

I spørsmål 12 har jeg bare bedt deg om å bekrefte at jeg har forstått tabellen riktig (evt. korrigere det jeg måtte ha misforstått). Håper du kan svare kort på dette.

I spørsmål 13 har jeg påpekt at ett av tallene enten er summert feil, eller er beregnet på en helt annen måte enn alle de andre tallene. Dette har ingenting med «fortolkning» å gjøre, og jeg håper du kan oppklare hva som er forklaringen.

I spørsmål 15 har jeg bare spurt om de siterte konklusjonene bygger utelukkende på analysen i tabell 3 (for å være sikker på at det ikke er noen andre analyser som jeg har oversett som også understøtter samme konklusjon). Dette burde være trivielt å bekrefte dersom jeg har oppfattet ting riktig.

I spørsmål 16 har jeg bare spurt om du utførte én bestemt analyse av de tilgjengelige dataene (totalt antall retweets hvor hver bruker). Jeg tolker deg dit hen at du ikke utførte noen slik analyse, men det hadde vært greit å bare få det bekreftet.

Jeg håper du kan besvare disse utestående spørsmålene innen rimelig tid. Som sagt må du gjerne svare porsjonsvis dersom det passer bedre for deg.

På forhånd takk.

[I sitt svar til denne eposten avviste ILR å gi noe som helst mer informasjon, og sa at jeg måtte henvende meg til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) for mer informasjon vedr. søknad om innsyn.]

EPOST B4 (8. april)

Bare en kort avklaring: Du skriver:»Utover dette har jeg ingen plikt til å gi ytterligere informasjon – særlig ikke til en person jeg ikke kjenner identiteten til.»

Ville det gjøre noen forskjell dersom en henvendelse med tilsvarende spørsmål (her snakker jeg altså utelukkende om de spørsmålene som ikke relaterer seg til personvernsbegrensninger) kom fra en annen, navngitt person (f.eks. en av mine redaktører)?
Eller ville du uansett vært like avvisende til å gi flere svar på spørsmål om avhandlingen din?

[Denne eposten ble aldri besvart. Jeg gjorde deretter en henvendelse til NSD (med kopi til Rogstad, til orientering), men fikk tilbakemelding fra dem om at de kun var rådgivende instans og at en forespørsel om innsyn måtte rettes til UiO. Jeg syntes da at det var ryddigst å be ILR (eller hennes prosjektledere/veiledere) om å fortelle meg hvilken person/instans som var korrekt adressat for en slik forespørsel – samtidig som jeg gjorde det klart at hun skulle slippe å involvere seg i den videre prosessen.

EPOST C1 (10. april)

Viser til din epost av 8.4. der du ba meg henvende meg til NSD vedr. innsyn i underlagsdata.

Jeg har nå fått svar fra NSD (se nedenfor) der de opplyser at de kun opptrer som rådgivende instans i denne sammenhengen, og at det er UiO som må ta beslutningen vedr. innsyn.

Jeg ber derfor om at du (eller noen av de andre kopiantene tilknyttet prosjektet/avhandlingen) bare informerer meg helt kort om hvem som er korrekt adressat for en slik henvendelse om innsyn, slik at jeg kan rette min formelle forespørsel om innsyn til riktig person/instans ved UiO.På forhånd takk.

PS: Jeg presiserer for ordens skyld (i den grad det skulle ha noen relevans) at mitt research-arbeide ifm. denne saken pr.d.d. gjøres på selvstendig initiativ, og at det foreløpig ikke er avklart hvilke (om noen) av de redaksjoner jeg skriver for som vil være interessert i å publisere den artikkelen jeg arbeider med. Dersom det skulle være av betydning for innsynsforespørselen at mitt arbeide forankres i en konkret redaksjon, ber jeg om at jeg informeres om dette slik at jeg kan gjøre de nødvendige henvendelser.
.

[ILR besvarte denne eposten kun med å anføre at jeg hadde gjengitt henne tidligere utsagn uriktig (noe jeg mente var 1) feil og 2) helt irrelevant), og jeg stilte derfor mitt spørsmål på nytt.]

EPOST C2 (10. april)

Siden du understreker at du «[ikke] skrev [] at NDS kunne utlevere disse dataene til deg«, så påpeker jeg for ordens skyld at jeg forsåvidt heller aldri har påstått dette – kun at «du ba meg henvende meg til NSD vedr. innsyn i underlagsdata» (hvilket jo er korrekt).Uansett: NSD har altså nå «oppklart» at min forespørsel om innsyn må rettes til UiO og at de bare kan ha en rådgivende funksjon. Jeg ber derfor (igjen) om at du (eller noen av de andre kopiantene tilknyttet prosjektet/avhandlingen) bare informerer meg helt kort om hvem som er korrekt adressat for en slik henvendelse om innsyn, slik at jeg kan rette min formelle forespørsel om innsyn til riktig person/instans ved UiO (og slik at du kan slippe å bli involvert mer enn nødvendig i prosessen, slik jeg oppfatter at du foretrekker).

På forhånd takk.

[ILR var fortsatt ikke villig til å fortelle meg hvor jeg skulle henvende meg for å søke om innsyn, og avviste også enhver videre dialog i noen form. Jeg forholdt meg da til dette, og arbeidet videre med min artikkel uten å ta noen som helst kontakt med henne – frem til i dag morges etter hennes kronikk, da jeg sendte en kort epost for å orientere henne om denne bloggposten].

EPOST D1 (25. april)

Viser til ditt innlegg i dagens Aftenposten der du kommer med temmelig sterke anklager mot min opptreden. Jeg kommer til å svare i samme forum, men når du kommer med såvidt sterke beskyldninger om min fremferd, synes jeg det også er rimelig, relevant og nødvendig å dokumentere de konkrete faktiske forhold.

Jeg kommer derfor til å legge ut alle mine eposter til deg på min blogg, slik at folk kan gjøre seg opp sin egen mening om dem.
Av hensyn til ditt personvern kommer jeg ikke til å legge ut noen av dine eposter tilbake til meg.
Dersom du ønsker at også dine eposter skal legges ut, slik at folk kan lese hele dialogen i sammenheng, så er det selvsagt bare å si fra til meg og så skal jeg gjøre det med en gang.

Reklamer

8 kommentarer om “Mine eposter til Ingrid Rogstad

  1. Tilbaketråkk: Min korrespondanse om doktorgradsavhandling | Langust og korsnebb

  2. For egen del fikk jeg en smule nok etter ditt nokså langdryge innlegg om dette med anonymitet/ pseudonym i Aftenposten på nyåret. Jeg tror nok fortsatt at jeg mener at det er et viktig prinsipp at en så langt råd er sørger for å identifisere seg/ vise ansikt/ bruke eget navn, men etter å ha lest dine e- mail til Rogstad er jeg rimelig sikker på at du er kommet for å bli/ har en slags funksjon i offentligheten.

    For forskere ved UiO er ikke hjelpeløse små spurver som blir skutt på med kanon av en anonym blogger med (irriterende) ryddige arbeidsmetoder. Når UiO har valgt å godkjenne et doktorgradsarbeid, for det er da vel vitterlig det som er gjort, så kan selvsagt hverken Rogstad eller UiO gjemme seg bak det at forskeren er ung og dermed visstnok må/ bør beskyttes. Rogstad, hennes veiledere og eksaminator burde vel egentlig være storlig fornøyde med at det fortsatt finnes folk som gidder å lese en vitenskapelig avhandling. Selvsagt skal og må det meste bli forsøkt plukket fra hverandre, for for egen del tror nå jeg at det ikke vil bli så alt for mye igjen av all vår ‘viten’ og ‘fakta’ dersom forskere virkelig gjorde jobben sin…..

    Gleder meg til å lese den ferdige artikkelen din!

    Liker

    • «Selvsagt skal og må det meste bli forsøkt plukket fra hverandre, for for egen del tror nå jeg at det ikke vil bli så alt for mye igjen av all vår ‘viten’ og ‘fakta’ dersom forskere virkelig gjorde jobben sin…..»

      Som da viser at filosofi er eneste seriøse faget verdt å bruke tid og krefter på.

      Liker

  3. Hvorfor er ikke forskerspirene mer opptatt av viktigere spørsmål? Hvordan tenker Rogstad seg å mette sultne barn i Afrika med en avhandling om tøvete tweets?

    Liker

  4. Når jeg leser dine eposter til Rognes her så er jo forklaringen i media om «korte presise eposter» direkte misvisende. Her er jeg svært enig i kritikerne dine om at det er svært uheldig og direkte feigt og være anonym og samtidig forlange svar på ganske så omfattende og kritiske spørsmål. Er bra at du er åpen og viser epostene. Desverre viser det at du i dine kommentarer blir veldig defensiv og du er en av de beste bevisene på at anonym samfunsdebatt ikk er bra!

    Liker

    • Jeg aner ikke hvor du får dette sitatet om «korte presise eposter» fra. Det jeg har sagt – senest i Aftenposten – er:

      «Jeg har sendt henne én lang epost med detaljerte spørsmål, og deretter to oppfølgings-eposter (egentlig bare én epost delt opp i to for å være mer oversiktlig) som kun handler om å etterspørre de opplysningene jeg ba om innledningsvis (og der hun tildels syntes å ha misforstått spørsmålet mitt). Når Rogstad så gjorde det klart at hun ikke ville gi noe mer informasjon om avhandlingen, forholdt jeg meg selvsagt til det, og sendte henne kun tre svært korte eposter med forespørsel om rene og svært enkle praktiske avklaringer. »

      Skulle ønske folk kunne forholde seg til det jeg faktisk skriver, og ikke beskylde meg for dette og hint basert på oppdiktede sitater.

      Liker

  5. Tilbaketråkk: Når saklig kritikk stemples som trolling | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..