Forvirret statistikk om ungdommers alkoholbruk

En mye kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Forrige uke fikk den ruspolitiske samarbeidsorganisasjonen Actis adskillig mediedekning for en fersk undersøkelse om ungdom og alkohol (som de hadde bestilt fra Opinion). Men betydelige deler av omtalen (både fra Actis selv og fra mediene), bygget på vesentlige misforståelser av hva tallene faktisk fortalte.

I sin topp-nyhetssak på egne nettsider, slår Actis selv stort opp at «1 av 4 unge kjøper alkohol i sosiale medier«. I artikkelen utdypes det at «34 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år oppgir at de har fått kjøpe alkohol før fylte 18 år. I den yngste aldersgruppen (15-17 år) oppgir nesten 1 av 5 (17 prosent) at de har handlet fra sprittaxi når de har kjøpt alkohol. 1 av 4 har kjøpt via sosiale medier.»

Realiteten er imidlertid at det er 17% av de mindreårige som har kjøpt alkohol som har gjort dette fra sprittaxi. Og ettersom det kun er 21% av de mindreårige som har kjøpt alkohol noe som helst sted, så er det bare 3,6% av alle under 18 som har gjort dette.

Tilsvarende er det en av fire mindreårige alkoholkjøpere som har kjøpt via sosiale medier, hvilket utgjør 5,6% av alle under 18.

(Som Actis selv nevner – men noe upresist – relaterer deres tall seg nemlig til to ulike grupper: De 34% er andelen blant de som er over 18, som svarte at de hadde kjøpt alkohol før de fylte 18. Dette tallet vil naturlig være høyere, siden den yngste gruppen også vil inkludere noen 15-åringer som svarer at de aldri har kjøpt alkohol, men som kommer til å gjøre det før de fyller 18.

34% er dermed på mange måter det mest korrekte målet på totalforekomsten – men blant de som nå er over 18, er det betydelig færre som forteller at de gjorde dette via sosiale medier. Disse to tallene kan derfor ikke kobles sammen direkte – totalt blant alle de spurte, er det 5% som forteller at de har kjøpt over sosiale medier som mindreårig, og 4,2% som har brukt sprittaxi.)

Man kan til nød hevde at Actis beveger seg i retning av korrekt fremstilling ved at de bruker formuleringen «17 prosent [oppgir] at de har handlet fra sprittaxi når de har kjøpt alkohol» – men dette er i beste fall en tvetydig formulering, som må leses med ganske høy grad av statistisk falkeblikk for å overhodet mistenke at dette betyr at andelen på 17 prosent er beregnet ut fra kun det mindretallet som har kjøpt alkohol. Og overskriften «1 av 4 unge kjøper alkohol i sosiale medier«, er selvsagt kategorisk feil.

Og når TV2 samme dag formidlet funnene under tittelen «Unge kjøper sprit i sosiale medier» (da med «sprit» i betydningen «alle former for alkoholholdig drikke»), er selv dette totalt fraværende: Ingressen forteller at «En av fire unge under 18 år har kjøpt alkohol ved hjelp av sosiale medier» og artikkelteksten sier helt direkte (og helt feilaktig) at «Organisasjonen Actis har spurt mer enn 1000 unge mellom 15 og 20 år om hvor de kjøper alkohol. 26 prosent av de under 18 svarer at de har kjøpt drikkevarer gjennom sosiale medier.» (Dette til tross for at TV2 (ifølge Actis) hadde fått tilsendt hele de korrekte bakgrunntallene, som burde være relativt enkelt forståelige.)

Når Actis etterhvert ble gjort oppmerksom på feilen i TV2-artikkelen, henvendte de seg til TV2 og ba dem korrigere, slk at det står at «En av fire unge under 18 år som har kjøpt alkohol, har fått tak i det via sosiale medier» og at «34 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år oppgir at de har fått kjøpe alkohol før fylte 18 år. Av disse oppgir en av fire at de har kjøpt via sosiale medier.»

Men man bruker fortsatt feil tall for hvor mange totalt som har kjøpt alkohol som mindreårig (de 34% er som nevnt de som er myndige men som tidligere kjøpte som mindreårige) – mens de «én av fire» som har kjøpt via sosiale medier er kun for de som er mindreårige (det er adskillig lavere andel blant de over 18 som forteller at de kjøpte via sosiale medier da de var yngre).

Og Actis’ egen artikkel har de ikke tatt seg bryet med å rette, selv om den begår nøyaktig den samme feilen i overskriften. Også Actis’ deling på Twitter av den feilaktige TV2-artikkelen (med den uriktige ingressen direkte gjengitt i tweeten), har fått bli stående.

Heller ikke Dagsavisens artikkel om samme tema er blitt korrigert, selv om den viderebringer nøyaktig samme feil (og denne gangen som et direkte sitat fra Actis-leder Mina Gerhardsen): «Hver fjerde mellom 15 og 17 år har kjøpt alkohol gjennom sosiale medier. Fire av ti mellom 15 og 20 år i Oslo, har kjøpt fra de såkalte sprittaxiene, ramser Gerhardsen opp.«

Tilsvarende forteller Actis-artikkelen også (fortsatt) at «Opinions undersøkelse er gjort blant et utvalg på 1000 unge i alderen 15-20 år. Tallene fra undersøkelsen viser at ”sprittaxier” nå finnes i hele landet, selv om det er mest vanlig i Oslo. I hovedstaden har hele 43 prosent oppgitt å ha kjøpt alkohol fra ”sprittaxi”.» – selv om også dette 43% tallet er kun blant de som har kjøpt alkohol (under 18).

Og selv om det helt sikkert er reelt at sprittaxier er vanligere i Oslo, så kan det være verdt å minne om at vi her måler en undergruppe av en undergruppe, slik at disse 43% består av kun 15 (femten) personer (av totalt 35 respondenter som bor i Oslo og som har kjøpt alkohol som mindreårige).

Det faktum at Oslo-boerne har suverent laveste andel kjøpere som har brukt sosiale medier, er også et tegn på at dette (tilfeldige, men veldig lille) utvalget har blitt nokså skjevfordelt (eventuelt at sprittaxi er noe som fortrenger andre alkoholkilder, ikke kommer i tillegg til).

Og når Gerhardsen slår fast at «Både sosiale medier og sprittaxier handler om organisert kriminalitet som gjør sprit tilgjengelig for mindreårige«, så er det selvsagt et helt riktig moment som er viktig å trekke frem – men det er også relevant at spørsmålet omhandler alle former for alkoholkjøp i sosiale medier, inklusive (formodentlig) å sende en Facebook-melding til en klassekamerat av storebroren og avtale pris for at han skal ta med åtte ølflasker fra nærbutikken.

Tallene er korrekte, men sammenligningsgrunnlaget mangelfullt

Dagsavisens artikkel handler forøvrig primært om forekomsten av seksuell trakassering (og lignende situasjoner, som trusler og fysisk skade) i situasjoner der «andre på din alder drikker alkohol». Det fokuseres på at «45 prosent av alle jenter mellom 15 og 20 år opplyser at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet når de har vært sammen med jevnaldrende og det har blitt drukket alkohol» og at «Gerhardsen ser en klar sammenheng mellom den omfattende sex-trakasseringen og ungdommens bruk av alkohol.»

At slik adferd forekommer oftere når folk drikker, er ganske banalt observerbart. Men det er litt vanskelig å vite hvordan denne konkrete statistikken skal underbygge at det er ungdomsfylla som må tas tak i, når man kun har spurt om forekomsten av disse tingene i alkoholrelaterte sammenhenger, og vi dermed ikke har noe sammenligningsgrunnlag som forteller oss hvor mye mer dette er enn hva ungdommer opplever fra jevnaldrende i andre sammenhenger.

Dagsavisen gjengir i hvert fall alle de konkrete tallene om slike uønskede/ulovlige opplevelser korrekt – men er mer upresise når de (etter å ha ramset opp alle slike tall for jenters erfaringer med de ulike kategoriene i faktaboksen), skriver at «Gutter er stort sett mindre utsatt for dette

Det er riktig (slik man ville forvente) at gutter er radikalt mye mindre (16% mot 45%) utsatt for «uønsket seksuell oppmerksomhet», og det er også vesentlig færre gutter (21% mot 36%) som «har følt seg utrygg eller redd» i slike situasjoner. Men for «utskjelling/fornærmelser», «ødelagte klær/eiendeler», og «fysisk skade», ligger gutter et par-tre prosentpoeng over jenter – og hele 32% av guttene rapporterer at de har blitt truet i alkohol-situasjoner, mot bare 11% av jentene.

Selv om dette fortsatt betyr at guttene melder om lavere forekomst i snitt over alle kategorier, kan det vel diskuteres om forskjellen er stor nok til å beskrives som «stort sett mindre utsatt».

Har du selv, eller kjenner du noen som…

Et annet spørsmål i samme undersøkelse spurte om «Hvordan får ungdom under 18 år i din omgangskrets tak i alkohol?» Generelt må man være veldig forsiktig med å bruke slike spørsmål på formen «Kjenner du noen som ___?» for å måle den faktiske forekomsten av noe. Hvis man spør «Har noen i din omgangskrets motorsykkel?», så vil åpenbart andelen som svarer «Ja» på dette være milevidt høyere enn andelen faktiske motorsyklister (ettersom hver eneste motorsyklist vil gi opphav til en mengde folk som kjenner en motorsyklist).

I dette tilfellet vil denne overrapporteringen i noen grad bli motvirket av at folk ikke kjenner detaljene i hvordan omgangskretsen skaffer seg alkohol – men dette gjør bare at det blir enda vanskeligere å lese noe særlig fornuftig ut av tallene, ettersom vi har to faktorer av ukjent størrelse som trekker i ulike retninger.

Og selv om det antagelig er rimelig å anta at folk har tolket spørsmålet som at det handler om foreldre som sender med barna alkohol på fest, så er det strengt tatt formulert slik at det også omfatter foreldrene som lar 17-åringen få ta et glass rødvin under familiemiddagen.

NTBs gjengivelse av undersøkelsen refererer i hvert fall spørsmålet noenlunde presist («Fire av ti sier de vet om foreldre som gir alkohol til mindreårige«) og uten å trekke noen overdrevne slutninger fra dette. Actis går litt lengre enn dette når de kaller det «Bekymringsfullt at 4 av 10 unge vet om foreldre som gir alkohol til mindreårige«, men også her er i hvert fall gjengivelsen av fakta korrekt.

Men så, uken etter, bestemte Actis seg for å lage og dele et bilde (både på Twitter og Facebook) med teksten «4 av 10 mindreårige får alkohol av foreldrene«.

Og da det ble påpekt (med referanse til NTBs gjengivelse av undersøkelsen) at dette overhodet ikke er korrekt (hvis 4 av 10 kjenner noen som dette gjelder, er det åpenbart langt færre personer som faktisk får alkohol av foreldrene), så svarte Actis like godt med å hevde at det var deres feil som var riktig og NTBs korrekte rapportering som var «upresis».

Etter litt tid innså Actis at bildet deres var feil (eller «upresis», som de valgte å formulere det) og slettet det fra Facebook og Twitter – men ikke før de hadde rukket å forsvare det med at «Opinion skriver i rapporten at «40 % får av foreldre». Vi har lagt dette til grunn». Og det er helt riktig at Opinion faktisk har skrevet dette, i en kontekst der Actis’ tolkning av dette er den åpenbart naturlige. Men det fremgår også på samme side av presentasjonen at det faktiske spørsmålet man svarte på var «Hvordan får ungdom under 18 år i din omgangskrets tak i alkohol?» (og dermed at Opinions beskrivelse av sine egne funn er helt feil).

Og på samme måte som journalister har et ansvar for å faktisk sjekke tall mot primærkilden og ikke bare stole blindt på andres gjengivelse, så bør også en organisasjon ta ansvar for å dobbeltsjekke tallene i de studiene som de selv formidler til offentligheten. Én ting er dersom man ikke har statistisk kompetanse til å ettergå mer detaljerte faglige beregninger (selv om en organisasjon som Actis strengt burde ha noen i staben med også denne typen spisskompetanse), men så elementære kontroller som å sjekke hva folk egentlig ble spurt om i din undersøkelse, burde være en selvfølge i alle slike sammenhenger.

Når i tillegg Opinion opplyser at «spørsmålene er det primært Actis som har utformet» – og når Actis allerede har delt en avisartikkel som gjenga ting korrekt – blir det rimelig tynt å skulle unnskylde seg med at man ukritisk videreført Opinions åpenbart uriktige gjengivelse.

Og så lenge det (dessverre) fortsatt er slik at de fleste medier er slepphendte med å gjøre denne jobben, og bare ukritisk viderebringer faktapåstander fra diverse interesseorganisasjoner uten å ettergå grunnlaget, må i hvert fall seriøse organisasjoner selv ta ansvar for at deres presentasjon kommer til å fungere som ‘primærkilde’ for svært mye offentlig dekning av saken, og at de derfor må være ekstra påpasselige med å være presise og korrekte.

 

Advertisements