Da Sylvi Listhaug ble godhetstyrann

Artikkelen er også publisert i Dagbladet.

I en rotete og springende debatt om «godhetstyranni», har Sylvi Listhaug tildels hatt gyldige ankepunkter om hvordan deler av den ‘innvandringsliberale’ fløyen begår urimelig moralsk stempling av motstanderne. Men det er sjelden noen har utøvd disse usaklige debatteknikkene så skrikende tydelig som Listhaug selv gjorde det på Dagsnytt atten sist fredag.

Hvis du spurte folk på gaten om å nevne ett ord eller én avgrenset debatt som de assosierer med Sylvi Listhaug, ville trolig svært mange av dem (i hvert fall av de som misliker Listhaug) nevne «godhetstyranni»-debatten som hun sparket igang allerede før hun ble innvandringsminister.

Og uansett hvor mye Listhaug klager over å ha blitt mistolket og forvrengt på dette punktet, må hun selv ta en stor del av ansvaret for at dette har blitt hengende ved henne med negativt fortegn. Selve ordet «godhetstyranni» er i utgangspunktet fryktelig dårlig egnet til offentlig debatt, fordi svært mange naturlig vil misforstå begrepet med mindre de får det forklart i nitid detalj – og Listhaugs egen anvendelse av begrepet har også til tider bidratt til å forkludre debatten og definisjonen av ordet.

Men hun har også over tid fremført en noenlunde stringent og meningsfylt forklaring på begrepet (mest detaljert beskrevet av Kaj Skagen i Dag og Tid): Et fenomen der den ene siden (ifølge Listhaug og Skagen «de som ønsker en liberal asylpolitikk») anser at deres standpunkter representerer «den gode siden», og at alle som er uenige dermed pr. definisjon blir betraktet som «fæle folk». Dermed blir det som burde vært en ordinær politisk debatt og meningsbrytning, forsøkt redusert til en manikeisk svart-hvitt-situasjon, ved at man utdefinerer all uenighet som uttrykk for en moralsk mindreverdighet hos motparten, i stedet for å forholde seg nøkternt til deres konkrete standpunkt og argumenter.

Og selv om de angivelige eksemplene på dette som Listhaug og andre har fremført, har vært litt ymse, så er det riktig at det finnes reelle tilfeller (inklusive begått av ‘de innvandringsliberale’) av at det som burde handlet om to ulike politiske syn, gjøres til en usaklig moralsk fordømmelse av motparten.

Andre ganger kan man argumentere for at de aktuelle motforslagene har så alvorlige negative konsekvenser at det faktisk er legitimt å komme med en moralsk fordømmelse av motparten – men også i slike tilfeller vil en slik stempling som oftest bare avspore og ødelegge debatten, slik at det også her vil være best å holde seg til en saksorientert argumentasjon der man påpeker at dette er et forferdelig dårlig forslag fordi sånn og slik.

Slik sett inneholder Listhaugs angrep på «godhetstyranner» en legitim kritikk av uønskede hersketeknikker i debatten (og mye av tilsvarene mot henne bommer på målet fordi de tillegger ordet helt andre betydninger).

Men om vi har sett diverse eksempler på slikt «godhetstyranni» fra ulike representanter for venstresiden, har det sjelden eller aldri blitt utøvd på en så åpenlyst usaklig og urimelig måte som Listhaug selv gjorde på Dagsnytt atten sist fredag, da hun møtte Anine Kierulf til debatt om sin (Listhaugs) «monster»-retorikk om pedofile overgripere.

Her valgte hun nemlig gjentatte ganger å anklage både motdebattanten og sine motstandere generelt for å «[være opptatt av] å opphøye disse gjerningsmennene til ofre» – i motsetning til henne selv, som er «opptatt av [de faktiske] ofrene«. Selv etter at Kierulf uttrykkelig hadde innprentet at dette overhodet ikke handler om å «synes synd på» de som begår forferdelige overgrep, men om A) en prinsipiell motstand mot dehumaniserende retorikk fra politisk ledelse, og B) at slik ordbruk kan være direkte kontraproduktiv ved at det gjør det vanskeligere å oppdage og identifisere disse forbryterne, fortsatte Listhaug ufortrødent å snakke om at Kierulf «forsvare[r] disse gjerningmennene og framstille[r] dem som ofre«.

Det er vanskelig å se dette som uttrykk for annet enn det nettopp det hun har angrepet som «godhetstyranni»: En ukritisk kullsviertro på at ens eget standpunkt er det beste og riktigste, slik at man kobler enhver motstand mot dette med en motstand mot selve ‘godheten’ og tillegger motstanderne diverse forkastelige motiver, uansett hvor mye de uttrykkelig benekter dette og forklarer at deres motstand bygger på helt andre ting.

Tilsvarende har Listhaug tidligere protestert mot at hun utsettes for hatefulle og usaklige karakteristikker og ment at debatten (i hvert fall delvis) piskes opp av at motstanderne gjengir hva hun har sagt på en uriktig måte («Noen har gjort det til en sport å misforstå med vilje. Jeg registrerer at noen ikke ønsker å høre hva som reelt er sagt. Da kan jeg ikke hjelpe dem.«).

Men i fredagens debatt (eller i ettertid) var det ingen synlige tegn på at Listhaug var bevisst sitt eget ansvar for å gjengi motparten på en redelig måte, eller bevisst at den typen beskyldninger naturlig ville ha som resultat at Kierulf mottok et knippe hatmeldinger som anklaget henne for å «like pedofile [overgripere]» og lignende.

En annen beslektet anklage som Listhaug også har knyttet til «godhetstyranni»-begrepet, er at innvandringsliberale praktiserer en altfor ensidig sinnelagsetikk når de insisterer på at vi må ta imot flere flyktninger/asylsøkere her i Norge. Listhaug og hennes meningsfeller mener på sin side at det riktigste – ikke bare for det norske samfunnet, men også moralsk og etisk overfor flyktningene – er å begrense ankomstene til Norge, fordi de pengene man da sparer vil kunne overføres til hjelpearbeid i nærområdene, hvor pengene strekker mye lengre og dermed vil hjelpe langt flere personer totalt sett.

Nå er heller ikke dette så enkelt som Listhaug ofte fremstiller det – man må også ta hensyn til en rekke andre momenter (noen utsatte grupper vil ikke kunne få den nødvendige hjelp og beskyttelse i nærområdene, presset på nabolandene til flyktningkriser kan være så stort at det ikke kan håndteres bare ved å tilføre mer penger men også må avlastes ved å flytte ut noen flyktninger, etc. etc.)

Men det er riktig at dette er en reell problemstilling som man er nødt til å forholde seg til og vurdere konkret – og det er også sant at enkelte aktører i for liten grad er villige til å gjøre dette, men bare insisterer hardnakket på at vi må vise gavmildhet og solidaritet ved å ta flere flyktninger til Norge, uten å engang drøfte hvorvidt man ville hjelpe flere ved å bruke de samme ressursene på andre måter. Og man kan se logikken i å kalle også dette for «godhetstyranni», ved å hevde at disse aktørene hviler ensidig på sin fasttømrede overbevisning om hva som er «det gode», i stedet for å foreta en balansert konsekvensetisk vurdering av ulike alternativer.

Men i fredagens monster-debatt, var det – nok en gang – Listhaug selv som fremviste nøyaktig denne enøyde holdningen og motviljen mot å diskutere pragmatisk hva som er resultatet av tilnærming X kontra tilnærming Y, og hvordan man oppnår at færrest mulig barn utsettes for overgrep. Selv om både Kierulf og programleder opptil flere ganger fremhevet problemet med at dersom man skildrer alle overgripere som «monstre», så kan dette gjøre det vanskeligere å erkjenne at den-og-den hyggelige naboen faktisk også er en overgriper, viste Listhaug ingen som helst vilje eller evne til å engang argumentere mot dette resonnementet – langt mindre til å faktisk å ta inn over seg denne typen (potensielle) utilsiktede konsekvenser av hennes retorikk.

Til og med på Kierulfs direkte oppfordring om å «spør[re] de som bekjemper denne type kriminalitet om din retorikk hjelper dem [i deres arbeid]«, fortsatte bare Listhaug å fastholde (for n’te gang i debatten at «Jeg kommer til å kalle en spade for en spade» (uten å egentlig gi noen forklaring på hvilken praktisk gevinst denne konkrete spadekallingen gir, kontra å snakke om forbrytere og overgripere). Selv blant de såkalt «innvandringsliberale godhetstyrannene», skal man lete lenge for å finne en så tydelig og åpen innrømmelse (også gjentatt i ettertid) av at man er totalt uinteressert i å gjøre en kunnskaps- og fornuftsbasert avveining av hva som gir det beste resultatet totalt sett, men bare vil tviholde på det man selv anser som ‘moralsk riktig’ uten hensyn til faglig funderte motargumenter.

Med andre ord: Dersom Listhaug har planer om å fortsette sin kamp mot «godhetstyranniet» også fra justisministerstolen, kan det være en god idé om hun først frisker opp den delen av «vår kristne kulturarv» som vi finner i Lukas 6:42:

«Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.»

– – –

For ordens skyld/åpenhetens skyld: Anine Kierulf har tidligere uttalt seg til støtte for at undertegnende bør kunne fungere som mediekritisk spaltist.

Reklamer

3 kommentarer om “Da Sylvi Listhaug ble godhetstyrann

  1. Takk for lenken. Et lite tillegg: på grunn av Listhaugs godhetstyranni, blir mennesker som jobber med overgrepsproblematikken sjikanert. Jeg legger inn et hjertesukk fra daglig leder i LMSO her. Jeg har sluppet unna, men andre i organisasjonen har også mottatt hatmeldinger fra tilhengerne til justisministeren.

    Hilsen Ingrid

    Klar tale fra EliN Skjeltorp , daglig leder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep: EliN Skjeltorp 28. januar kl. 21:20 · Trondheim, Sør-Trøndelag · Etter publiseringen av min kommentar i Adressa fredag, måtte en del nyanser forsvinne, med bakgrunn i plass. Jeg legger derfor ut den opprinnelige teksten her, for de som ønsker å lese. Tusen takk for hyggelige og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har notert meg alle de andre også 😉

    «Justisministeren kaller pedofile overgripere monstre som skal tas -lik og del, og får heltestatus. Jeg er sterkt uenig i retorikken, med begrunnelse i ca 6-7 års jobbing med og fagkompetanse på overgrepstematikken og blir kalt pedofil, hore, dumme faen, en vits, syk i hodet, drittunge, overgriper, kynisk, overgriperne høye beskytter osv.

    At retorikken til justisministeren og flere andre, aktivt kan hindre avdekking av pågående overgrep og vanskeliggjør forebygging av overgrep er tydeligvis ikke relevant. I tillegg er en slik retorikk en slags anerkjennelse av borgervernmentaliteten vi ser blir godtatt i samfunnet uten å tenke på rettssikkerhet for hverken overgrepsutsatte eller den potensielle overgriperen som må gjennomgå etterforskning, sak og dom i sosiale medier – uten tanke for konsekvensene for de menneskene rundt eller den evt rettssaken i ettertid hvor den utsatte kan bli den tapende part.

    Jeg har et spørsmål;.Dersom det er monstre du ser etter når du ønsker å hjelpe barn utsatt for pågående overgrep, vil du da greie å tro at det er den snille moren, den hyggelige naboen, den engasjerte treneren, den greie bestefaren? Overgripere går ikke rundt med grønne neser – og de grusomhetene de gjør mot barn vises ikke til resten av samfunnet. Du ser ikke etter et monster – du ser etter hvem som helst.

    Dessuten, alle overgrepsutsatte er ikke «ødelagt for resten av livet» – heller, i referanse til gjentatte utsagn i NRK debatten.

    Med et traumebevisst, adekvat og spesialisert tilbud til denne gruppen, så kan de som så mange andre mennesker med utfordringer i livet, greie å få et godt liv. Det koster penger – så det er kanskje ikke så interessant all den tid man kan spille på «ødelagte barn». Mennesker utsatt for overgrep, barn også, påføres skader. Disse skadene kan hele i gode relasjoner til andre mennesker og i et godt behandlingstilbud. Ingen mennesker er ødelagt. De bærer med seg livet og virkningene av det. Men ødelagte? – nei. Å stigmatisere overgrepsutsatte som gruppe på den måten hører et annet tiår til, og jeg trodde vi var ferdig med det.

    For meg er ingen mennesker ødelagte. De kan være skadet, og kanskje skadet for livet, eller at skadene rett og slett tar livet av dem. Men som menneske er man ikke ødelagt. Jeg gjentar: Ingen mennesker er ødelagt. Kanskje man kan snakke om ødelagte liv, dersom man ønsker å bruke dette ordet, fremfor ødelagte mennesker.

    Hele dette feltet, med alle nyanser, er et enormt stykke arbeid – som vi ikke løser med hat, stigma, kunnskapsløshet og populistiske lik og del-bilder. Det krever et tett samarbeid med alle aktører som jobber med saken både på nasjonalt og lokalt nivå. På systemnivå og individnivå. Vi trenger dialog – og at styringsinstansene lytter til kompetansen som er der. Dette er en intens bønn om nettopp det, Listhaug: La oss snakke sammen, lytt til oss! »

    >

    Liker

  2. Hei igjen!
    Takk for en glimrende artikkel med en analyse som det står respekt av. Har akkurat sett/lyttet til debatten på Dagsnytt 18 + lest leserinnlegget i Aftenposten. Er helt utrolig at en justisminister klarer å være så usaklig i en debatt. Her avslørte hun seg virkelig. Ble nærmest «komisk» å høre Listhaug hevde at Anine Kierulf ville gjøre pedofile til «offer», til tross for gjentatte avvisninger. Utrolig at en statsråd ikke har «mer vett» i det som skulle være en seriøst debatt. Anine Kierulf fremsto, som vanlig, som en skarp debattant.

    Mvh
    Stein Bay Styrvold

    Sendt fra min iPhone

    Liker

  3. Godhetstyrannene er irriterende, men det er veldig enkelt å kødde med dem. De vil jo hjelpe hele verden. Så da gir dem en sjanse til å hjelpe.Det jeg gjør, er å først få tak i adressen til vedkommende. La oss si for eksempel en hvilken som helst VG-ansatt. Så sender jeg adressen til noen folk i Afrika, med beskjed om at personen som bor på denne adressen vil veldig gjerne dele stua si med alle som vil til Norge. På den adressen er det bare godhet og hjelp å få.

    Også sender jeg en beskjed til vedkommende, hvor jeg forklarer at jeg har sendt adressen til Afrika, med en beskjed om at personen som bor på denne adressen veldig gjerne vil dele stua si med alle som vil til Norge. Så takker jeg de for deres enorme godhet og ønsker dem lykke til.

    Litt moro må man ha i all elendigheten som nå brer seg utover vårt kjære land og disse svinene fortjener alt de får.

    Liker

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.