Kraftig underdrivelse av fedres uttak av pappaperm

En vesentlig kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Opposisjonspartiene innledet som kjent høstsesjonen på Stortinget med å overkjøre regjeringen og bestemme at man skal gjeninnføre 14 ukers fedrekvote i foreldrepermisjonen (og dermed reversere kuttet som Solberg-regjeringen gjennomførte i 2014).

Da denne saken skulle debatteres på Dagsnytt atten dagen etter, annonserte programleder Fredrik Solvang innslaget på følgende måte:

Opposisjonen tvinger gjennom 14 ukers pappaperm. Heldigvis for opposisjonen, så tar så få fedre ut 14 uker at endringen ikke koster mye penger.

I selve innslaget ble det imidlertid ikke sagt noenting om at man forventet at bare et fåtall menn ville ta ut de ekstra ukene som nå blir øremerket dem. Kommentator Magnus Takvam nevnte riktignok at de budsjettmessige effektene av endringen kom til å være begrensede – men da ikke begrunnet med manglende uttak, men med at effekten tross alt bare avhenger av differansen mellom lønnen til fedrene og mødrene (ettersom disse 4 ukene tas fra fellesdelen, som i de fleste tilfeller ble tatt ut av mødrene).

Derimot ramset Solvang opp en rekke tall som skulle dokumentere fedres manglende uttak av foreldrepermisjon:

46 uker er altså det norske menn kunne ta ut før denne endringen. I snitt tok de ut 40 dager; bare 1 av 3 tok ut de 10 obligatoriske ukene; under halvparten velger å ta ut 10 uker eller mer; 1 av 4 menn tar ut mindre enn 20 dager.

NRKs logikk (som bekreftet fra redaksjonen) er at hvis det er relativt få som tar ut full fedrekvote på 10 uker, er det også tvilsomt om de vil ta ut en økning. Men dette blir i beste fall spekulasjoner, ettersom man f.eks. kunne sett for seg at en del familier ‘klarer seg’ med at moren tar ut maksimal kvote under dagens regler – men dersom dette makstaket reduseres ved at fire uker overflyttes fra felleskvote til fedrekvote, så vil det skape et behov for at faren faktisk tar ut disse ukene for at den totale permisjontiden skal bli lang nok.

(Forøvrig: Opplysningen om at fedrene kunne ta ut maksimalt 46 uker, er helt korrekt og relevant, men også litt misvisende når den presenteres uten kontekst. Dette tallet gjelder nemlig kun for de familiene som tar ut permisjonen sin med 80 prosent dekningsgrad, og dermed får lengre permisjonstid men lavere utbetaling pr. uke. De fleste familier kommer best ut økonomisk ved å ta ut permisjonen med 100 prosent dekning (og heller evt. spe på med å ta ytterligere uker som ulønnet permisjon). I 2017 var det derfor et klart flertall (to av tre) familier som valgte 100 prosent dekningsgrad – og hvor fedrene dermed hadde et makstak på 36 og ikke 46 uker.)

Det er forskjell på «10 uker» og «eksakt 10 uker»

Men realiteten er at det slettes ikke er «relativt sett få» fedre som tar ut hele fedrekvoten eller mer, slik NRK påstår.

For det første fremstår opplistingen av tall som innbyrdes selvmotsigende, når man først sier at bare 1 av 3 tok ut 10 uker – og deretter at «under halvparten» (altså formodentlig flere enn 1 av 3) tok ut «10 uker eller mer«. I utgangspunktet skulle man anta at disse to gruppene var det samme – at de som «tok ut de ti obligatoriske ukene«, også inkluderer de som tok ut 11 eller 12 eller 27 uker, ettersom de jo måtte ta ut de 10 obligatoriske ukene først før de kunne bruke av fellesperioden. Men det viser seg at NRKs «en av tre»-tall kun teller dem som tok ut nøyaktig 10 uker – ikke 49 dager, ikke 51 dager, men eksakt 50 dager.

Dette er et tall som forsåvidt kan ha en viss relevans hvis man er opptatt av hvor styrende lengden på fedrekvoten er for fedres permisjonsuttak (hvor mange er det som tar ut nøyaktig de øremerkede dagene, verken mer eller mindre?). Men i en diskusjon om fedres generelle vilje til å ta ut pappaperm, tilfører dette tallet veldig lite. «Én av tre tar ut [eksakt] de 10 obligatoriske ukene» kunne vært veldig skuffende hvis nesten ingen tok ut mer enn dette – eller veldig bra hvis alle de resterende to av tre tok ut mer enn 10 uker – eller noe midt imellom hvis det overveldende flertallet tok mellom 45 og 55 dager.

Og om man nå ønsker å trekke frem antallet som tar ut nøyaktig 50 dager, så må man i hvert fall fortelle lytterne at det er «én av tre [som] tok ut nøyaktig de 10 obligatoriske ukene», og ikke utelate «nøyaktig» slik at mange lyttere åpenbart vil misforstå. (At formuleringen «tok ut de 10 obligatoriske ukene» er alt annet enn entydig, demonstreres også tydelig av at NRK selv ikke har vært i stand til å svare på hva denne setningen egentlig betyr, selv ikke etter at jeg fem ganger over en periode på tre uker etterspurte svar på dette (og direkte spurte om de mener «eksakt 10 uker», slik at et «Ja, det stemmer» hadde vært tilstrekkelig.)

Det hadde vært langt mer naturlig (særlig i lys av NRKs (riktignok ikke Solvangs) generelle aversjon mot at «nå ble det veldig mange tall her») å fokusere på tallet for hvor mange som tar ut minst 10 uker. Solvang nevner jo dette rett etterpå i sin oppramsning – men realiteten er at hans tall på at «under halvparten» gjør dette er feil, og at det i realiteten er vesentlig flere enn dette som tar ut hele fedrekvoten eller mer.

Når man ser på avgrensende tidsperioder, vil mange få bare halve permisjonen sin registert

Det er nemlig gjentatte ganger (senest nå i vinter, men også tidligere) blitt rapportert at det store flertallet av fedre tar ut akkurat så mange uker som fedrekvoten er på (og at det er svært få som velger å ta ut mindre enn dette).

Så hvorfor tegner Solvang et helt annet bilde? Jo, etter gjentatte henvendelser og purringer til NRK, viser det seg at deres tall er hentet fra NAVs statistikk for fedres uttak av permisjon i 1.-3. kvartal. (De brukte dermed tallene for 2016, men fordelingen for 2017 er tilnærmet lik.) Og disse tallene viser ganske riktig at én av tre tar ut eksakt 50 dager, og godt under halvparten tar ut 50 dager eller mer – problemet er bare at dette ikke er et korrekt bilde av pappapermuttaket som helhet.

Denne statistikken ser nemlig på alle fedrene som tok ut minst én dag foreldrepermisjon i løpet av disse ni månedene – og teller kun de dagene som ble tatt ut innenfor denne avgrensede perioden. Dermed er det kun de fedrene som tar hele sin pappaperm mellom nyttår og 1. oktober, som blir registert med den fulle permisjonslengden.

Hvis du derimot starter en 10 ukers permisjonsperiode 1. november, så er det bare de to siste ukene (i januar) som blir registert i statistikken. Tilsvarende vil gjelde for alle som tar sin permisjon i desember/januar/februar, eller i august/september/oktober.

I tillegg til dette kommer muligheten til fleksibelt uttak, altså at man kan stykke opp permisjonen sin over flere tidsperioder – f.eks. ved at faren tar fem uker i april/mai slik at moren kan gå tilbake til jobb i én måned, moren går tilbake i permisjon gjennom sommeren, og faren deretter tar sine resterende 5 uker utpå senhøsten når barnet nærmer seg 1 år og er ferdigammet – og dermed bare registreres med stusslige 25 dagers permisjon i denne statistikken.

Og siden man kan ta ut permisjonsdagene helt frem til barnet fyller tre år, er det også noen foreldre som ‘tar vare på’ en håndfull dager for å bruke sent i perioden. En far som tar ut et par slike rest-dager i mars 2017 vil da registreres som å ha tatt ut bare to dagers permisjon – selv om han i realiteten tok ut sine fulle 10 uker (eller enda mer) allerede i 2015 da barnet var seks måneder gammelt.

Alt dette gjør at slike statistikker over korte tidsperioder gir et veldig skjevt bilde av folks totale uttak, ettersom tallene automatisk og uunngåelig vil forskyves i favør av korte perioder (og ingen fedre vil kunne registreres med mer enn 39 uker, selv om de faktisk bruker hele felleskvoten i permisjonen i tillegg til de 10 øremerkede ukene).

Denne feilkilden illustreres også godt av at hvis man isteden ser på den tilsvarende statistikken for 1. halvår, så ender man opp med betydelig lavere tall – her er det mindre enn én av fire fedre som tar ut (eksakt) 50 dager, og bare 36% som tar ut så mye eller mer. Dette er ikke fordi fedre tar ut mye mer permisjon i 3. kvartal enn de gjør tidligere på året – men simpelthen fordi jo kortere tidsrom man ser på, jo større andel av fedrene vil det være som bare tar deler av permisjonen innenfor måleperioden, og derfor blir registert med et kunstig lavt antall dager.

Fullstendige tall viser at det store flertallet tar ut hele fedrekvoten

For å få et korrekt bilde av hvor mange uker som tas ut, må man følge hver familie over hele treårsperioden hvor de har rett til uttak (eller frem til de har brukt opp alle permisjonsdagene sine, selvsagt).

De aller ferskeste tallene på dette feltet ble publisert av NAV i slutten av oktober, og viser at av de fedrene som besvarte spørreundersøkelsen (som ble sendt til alle foreldrepar i Norge med felles adresse, som fikk barn i mars 2016 eller oktober 2015), så var det 74 prosent som tok ut nøyaktig fedrekvotens 10 uker, mens hele 95 prosent tok ut 10 uker eller mer. (Den samme undersøkelsen viser forøvrig også at fedrene ønsket seg en klar økning i fedrekvoten fra de daværende 10 uker – selv om man selvsagt skal ta slike uforpliktende ønsker med en klype salt.)

Her kan det riktignok være visse skjevheter i hvem som valgte å svare på undersøkelsen – men også NAVs gjennomgang av registerdata for tidligere årskull, viser helt tilsvarende resultater: I perioden 2011-2014 (hvor fedrekvoten varierte fra 10 til 12 til 14 til 10 uker) var det konsekvent mellom 60 og 70 prosent av fedre som tok ut nøyaktig fedrekvoten (og av de resterende, var det flere som tok ut mer enn kvoten enn de som tok ut mindre enn kvoten).

Også tidligere SSB-tall viser samme høye uttaksgrad

Disse siste tallene ble riktignok publisert først etter det omtalte Dagsnytt atten-innslaget – men også forut for dette, hadde f.eks. SSB gjort tilsvarende beregninger for barn som ble født i 2011 og 2012, og som fylte 3 år senest i 2015.

Og der fant man helt tilsvarende at av disse fedrene (som altså hadde enten 10 eller 12 ukers fedrekvote), var det 70 prosent som tok ut hele kvoten sin eller mer. Her fant man (antagelig pga. målemetoden, se nedenfor) at 33 prosent av alle fedrene tok bare ut nøyaktig kvoten, mens 37 prosent tok ut deler (ofte store deler) av fellespermisjonen.

Det er også vesentlig å huske på at mens tallene som ble brukt på Dagsnytt atten beregnet (som nevnt) andelene blant de fedrene som tok ut minst 1 dag permisjon i den aktuelle perioden, så regnet derimot SSB ut andelene basert på gruppen av alle fedre – inklusive de som ikke kan ta ut fødselspermisjon pga. manglende rettigheter (f.eks. fordi enten de selv eller moren ikke oppfyller kravene til jobbaktivitet forut for fødselen).

Det er nemlig hele 24 prosent av fedrene i SSBs tall som ikke tok ut noen permisjon overhodet, mens bare 6 prosent tok ut noe permisjon men ikke hele kvoten sin. Så er det riktignok slik at statistikken ikke klarer å skille mellom de som mangler permisjonsrettigheter og de som bare ikke benytter seg av dem, så disse 24 prosentene vil også inkludere noen fedre som bare velger bort hele permisjonen. Men det er mye som tyder på at størstedelen av disse 24 prosentene var fedre som manglet permisjonsrettigheter.

I 2013 var det om lag 6000 fedre som selv var i jobb og dermed i utgangspunktet hadde opptjent permisjonsrettigheter – men som likevel ikke hadde rett til uttak pga. kravet til morens opptjening. (Barne- og likestillingsdepartmentet bekrefter også at denne gruppen er omtrent like stor nå i 2017/2018.)

Dernest kommer de fedrene som ikke hadde rett til fedrekvote fordi de selv (i motsetning til moren) manglet opptjening (ca. 2.600 personer for barn født i 2012), og de barna der moren hadde aleneomsorg og faren dermed ikke kunne ta ut pappaperm (tilfeldigvis også dette ca. 2.600 personer).

Det var altså minst 11.000 fedre som manglet permisjonsrettigheter i 2012 – noe som utgjør nesten 20 prosent av alle fødsler dette året (og da har vi fortsatt ikke regnet med visse kategorier av rettighetsløse fedre, f.eks. de tilfellene der begge foreldrene mangler opptjening). Det er dermed tydelig at svært mange av de 24 prosentene som tar ut null pappaperm gjør det fordi de ikke gis mulighet til det – og av de fedrene som vi vet at har permisjonsrettigheter, er det (her, som i NAVs komplette registerstatistikk) et overveldende flertall på 92 prosent som tar ut hele fedrekvoten eller mer.

Og selv når vi går til motsatte ytterlighet og inkluderer samtlige fedre i datagrunnlaget (og dermed tar med et stort antall fedre som fryktelig gjerne ville tatt ut permisjon, hvis de bare fikk lov til det), så var det fortsatt syv av ti som tok ut (minst) hele fedrekvoten iht. SSBs tall – langt høyere enn de angivelig skuffende tallene som NRK presenterte.

SSB påpeker riktignok at også deres tall må tas med et visst forbehold, ettersom det fins noen feilkilder som kan gjøre at enkelte personer registreres med lengre permisjon enn de reelt sett har tatt. (Bl.a. vil de 23% av fedre som tar ut gradert uttak – altså at de for eksempel står i 50% stilling samtidig som de mottar 50% foreldrepenger – «antakeligvis» registreres med det totale antall dager, selv om hver av disse dagene bare utgjør en halv permisjonsdag). Men dette har trolig relativt begrenset utslag for hovedresultatet (om hvor mange som tar ut minst full fedrekvote, kontra hvor mange som tar mindre) – og det gir i alle tilfelle et langt mer korrekt bilde av pappapermuttaket enn de NAV-statistikkene som bare gir øyeblikksbilder for kortere perioder.

Viser tendens, men ikke absolutte tall

Det er riktig at mange medier og politikere også tidligere har brukt disse NAV-statistikkene for kortere perioder til å konkludere kategorisk om at pappapermuttaket går ned – og at man også her burde ha tatt visse forbehold, ettersom disse tallene ikke kan gi et fullstendig bilde av hva den enkelte tar ut totalt.

Samtidig: Når andelen som tar ut 70 dager har gått dramatisk ned i denne statistikken, så er det all grunn til å anta at det gjenspeiler også en reell nedgang i totaluttaket (all den tid det ikke er noen åpenbare mekanismer som skulle medført at folk stykker opp permisjonen sin mere nå enn før, eller at flere plasserer permisjontiden sin slik at den løper over kvartalsskiftene for 3./4. eller 4./1. kvartal).

Som NAV uttrykkelig påpeker i sin omtale av de kortere statistikkene, kan den gi gode indikasjoner på utviklingen fra én tidsperiode til neste – men «viser ikke det hele og fulle bildet av eksempelvis permisjonstiden/antall dager for fedre«. Og man kan i hvert fall ikke bruke disse tallene direkte for å angi den eksakte andelen av fedre som bruker opp hele fedrekvoten, når de kun ser på korte perioder isolert.

Det gir f.eks. ingen mening å oppgi at «1 av 4 menn tar ut mindre enn 20 dager«, når dette også inkluderer fedre som tidligere har tatt ut hele kvoten sin, og som nå blir telt på nytt fordi de tar ut to-tre dager ekstra i januar-september 2016. (I dette tilfellet er dette riktignok identisk med andelen som faktisk ikke tar ut permisjon – men dette sammenfallet er helt tilfeldig, og sistnevnte tall inkluderer altså en mengde fedre som ikke tar ut pappaperm pga. manglende rettigheter.) Og det blir en totalt uriktig og forfeilet vinkling å hevde at bruken av pappapermisjon er håpløst lav («bare 1 av 3 tok ut de 10 obligatoriske ukene«), når realiteten er at det store flertallet tar ut hele den obligatoriske permisjonstiden innen barnet fyller 3 år.

Samtidig i Nettavisen…

Nettavisens Gunnar Stavrum skrev forøvrig også om fedrekvoteutvidelsen, og siterer SSBs statistikk på at 70% tar ut full fedrekvote (og at dette utgjør nesten alle fedre som tar ut noe permisjon), men hopper deretter over til NAVs statistikk for å slå fast at da man reduserte fedrekvoten fra 14 til 10 uker, «sank [brått] andelen av fedre som tar ut mer enn ti ukers pappaperm fra 32,8 prosent til 10,7 prosent» – uten noen som helst forklaring på hvorfor man opererer med radikalt forskjellige tall fra ett avsnitt til neste.

Sistnevnte nedgang er som sagt relevant å trekke frem for å beskrive en tendens – men når man ikke gir leserne noen informasjon om at man nå har gått over til en statistikk som måler noe vesentlig annet, så kan man mistenke at heller ikke skribenten har skjønt dette…

(Samme statistikk er ellers utstyrt med bildeteksten «Tabellen viser hvordan norske menn tilpasser seg reglene. Da kvoten ble økt til 10 uker (50 dager) i 2011, og til 12 uker i 2013, og til 70 dager i 2015 – for så å bli reversert tilbake til 50 dager fra 2016″ – en beskrivelse som feilgjengir samtlige årstall for regelendringene. Det er riktignok disse årene som viser de tydeligste utslagene av regelendringene – men det er fordi utslagene slår inn med full styrke halvannet år etter at kvoten er øket/senket, når de fleste barna fra forrige system har brukt opp sin permisjon.)

 

Reklamer

En kommentar om “Kraftig underdrivelse av fedres uttak av pappaperm

  1. Tilbaketråkk: Kraftig underdrivelse av pappaperm - Manifest Tidsskrift

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s