Å sette debatten foran debattgrunnlaget

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Den gang NRK P2 fortsatt leverte ukentlig nyhetssatire i «Hallo i Uken», var en av gjennomgangsfigurene «NRKs ekspertkommentator Knut Kyrre Hevde», som, når han ble stilt spørsmål om en nylig utgitt rapport, alltid svarte med «Nå har ikke jeg lest rapporten, men…», før han synset ufortrødent i vei om innholdet.

Og selv om Hallo i Uken forlengst har vandret heden, lever «la-oss-dekke-temaet-før-man-egentlig-har-satt-seg-inn-i-det»-holdningen fortsatt videre både på Marienlyst og i andre medier.

Seneste eksempel var på fredagens Dagsnytt atten, der man åpnet med å diskutere Bushra Ishaqs nye bok «Hvem snakker for oss?«, basert på en befolkningsundersøkelse sendt til 10.000 (antatte) norske muslimer.

I debatten kritiserte Ishaqs motdebattant Abid Raja undersøkelsens lave svarprosent, ettersom det kun var 845 personer som hadde svart på undersøkelsen (og bekreftet at de var muslimer), og Raja argumenterte derfor for at resultatene hadde begrenset gyldig ettersom de bygget på et så begrenset (og potensielt skjevfordelt) utvalg.

Ishaq svarte på dette ved å fremholde at resultatene var blitt kvalitetssikret av tunge faglige autoriteter, som hadde konkludert med at den lave responsraten var fullt ut akseptabel så lenge man kunne slå fast at utvalget var representativt (med hensyn til faktorer som alder, kjønn, landbakgrunn, religiøsitet, osv.)

Som mine faste lesere sikkert vil ha gjettet, synes jeg at dette er en spennende metodedebatt – men har verken nok fagkunnskap eller nok detaljkunnskap om den konkrete debatten til å tilføye noe av betydning.

Det jeg imidlertid bet meg merke i, var Ishaqs tilsvar til Raja (som tilbakevisning av hans kritikk) om at «Tydeligvis har ikke du lest boken min – for den er faktisk ikke utgitt, ikke sant – så det er klart at du dømmer meg og min bok ut fra en artikkel [i Aftenposten]».

Dette er selvsagt helt gyldig og relevant å påpeke hvis det er tilfelle, men det illustrerer altså det tilbakevendende problemet med at medier dekker et tema – i form av egne artikler, eller gjennom å invitere til en utspørring eller debatt – før det man skal diskutere faktisk er tilgjengelig. (I dette tilfellet hadde NRK fått tilsendt et forhåndseksemplar av Ishaqs bok, men Raja hadde altså ikke denne tilgangen.)

Da ender vi opp med denne typen håpløse og lite konstruktive diskusjoner, der deltagerne enten avstår fra å kommentere/svare fordi de ikke har lest undersøkelsen/boken/rapporten/dokumentet som er tema (og ofte utnytter man dette som en opportun unnskyldning til å slippe å svare på kinkige spørsmål) – eller, som her, at de kommentarene folk faktisk kommer med, blir avvist med henvisning til et materiale som de ikke har hatt tilgang til.

Og selv når man lar rapporten faktisk blir fremlagt før den debatteres, ender man ofte opp med å bare vente til Dagsnytt atten samme kveld, slik at debattantene høyst har hatt et par timer på seg til å skumme gjennom en 350 siders NOU og prøve å mene noe vettugt om innholdet.

Andre ganger ser vi at journalister lager store og kategorisk konkluderende oppslag om rapporter som ennå ikke er lagt frem – og dermed overhodet ikke utfører den kontrollfunksjonen som de er ment å ha på vegne leserne, men bare ukritisk videreformidler den vinklingen som gis i et sammendrag eller en pressemelding (som ofte kommer fra en aktør som har åpenbare interesser i å vinkle resultatene i en bestemt retning).

Og dermed har heller ikke skeptiske lesere noen mulighet til å kontrollere der og da om gjengivelsen overhodet stemmer med rapporten (eller om rapporten inneholder forbehold/presiseringer som er helt vesentlige for tolkningen), men må i beste fall gjøre dette flere dager (eller uker) i ettertid (når den opprinnelige artikkelen allerede har løpt avgårde til langt flere lesere enn de som noengang vil se rettelsen).

Slik metodekritikk krever heller ikke nødvendigvis noen omfattende og dyptgående analysering – ofte presenteres forbehold og alternative forklaringer svart på hvitt i selve rapporten, men det hjelper jo lite når man ikke har tilgang til den før man skriver sin artikkel. Og selv når journalisten forsøker å stille noen smått kritiske spørsmål, ender disse ofte med å være helt malapropos, mens vesentlige feilkilder i undersøkelsen blir helt oversett.

Én ting er når media intervjuer forskere eller lignende om deres pågående forskningsprosjekter, før de har sammenstilt og publisert alle funnene sine. I utgangspunktet har man her det samme problemet med at det er vanskelig eller umulig for andre å ettergå påstandene i detalj, men her har man i hvert fall et argument for at det må være mulig å dekke slikt uten å vente halvannet år til forskningsprosjektet er avsluttet – og forhåpentligvis vil det faktum at det presenteres som ‘underveisresultater’ gjøre at folk tar påstandene med en klype salt.

Og selvsagt vil det være en del saker som er så oppsiktsvekkende eller presserende at mediene må dekke dem sporenstreks selv om man ikke har alle detaljer, og så heller følge opp når man har mer utfyllende informasjon.

Men når det ikke er snakk om «breaking news» som det er vesentlig å ta opp til diskusjon umiddelbart, så burde det være åpenbart mest hensiktsmessig å vente en håndfull dager slik at man faktisk kan sette seg inn i materialet og diskutere saken på et nogenlunde informert grunnlag. Her styres selvsagt mediene i stor grad av presset om å være dagsaktuelle, og ikke minst å unngå at konkurrenter kommer dem i forkjøpet og kjører saken først – men man skulle ønske seg at mediene generelt, og en lisensfinansiert allmennkringkaster i særdeleshet, i litt større grad kunne leve etter mottoet «Don’t be first, be right!» også i denne typen saker.

Reklamer

2 kommentarer om “Å sette debatten foran debattgrunnlaget

  1. Tilbaketråkk: Det utvidede enighetsbegrepet | Langust og korsnebb

  2. Tilbaketråkk: Ymse om nakenbildeundersøkelse | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s