Twitter-svar om ny 22. juli-bok

Oppfølging av denne tråden om den nye boken om beredskapstroppen og den påfølgende diskusjonen.

Til NRK uttaler aksjonslederen at:

Når den røde gummibåten fra Nordre Buskerud politidistrikt kommer kjørende, er det «Ragnar» som har kommando og ber folk starte opplasting. Han henvender seg til båtføreren og spør hvor mange den tar, og får «elleve» til svar.

– Jeg forholder meg til hva båtføreren sier. Det er ikke for å frata meg skyld. Jeg står for den avgjørelsen jeg tok som leder. Men jeg har ikke tilleggsinfo som gjør at jeg kan overprøve hans vurdering, sier «Ragnar».

Han tok avgjørelsen om å fylle båten, basert på beskjeden de hadde fått på vei til Utøya, som går ut på at tre til fem gjerningsmenn skyter med automatvåpen.

– Vi forventer å møte kraftig motstand. Jeg tar ikke en avgjørelse på at det er elleve personer som skal oppi båten. Jeg tar en avgjørelse på at vi skal ha tilstrekkelig mannskap, sier «Ragnar».

Hvis vi nå skal diskutere dette forløpet i detalj, så bør også de intervjuede få noen åpenbare motspørsmål, som at:

– Det er forskjell på «båten tar elleve personer» og «båten vil være tilstrekkelig rask/manøvrerbar i en krisesituasjon med elleve personer i fullt aksjonutstyr, pluss to skjold, pluss én rambukk».

– Selv om flere gjerningsmenn isolert sett skulle tilsi at man trenger en større innsatsstyrke, så vil jo dette scenariet også tilsi at det er større sjanse for at de blir beskutt under overfarten – og at det derfor er farlig med en båt som er så bredfull at det begrenser både manøvrerbarheten og mannskapenes mulighet til å skyte tilbake fra båten.

Men generelt syns jeg det er en avsporing når mediene fokuserer så mye på politifolkenes situasjonsforståelse. Det er relevant for å etablere nøyaktig hva som skjedde den dagen, og jeg har all mulig respekt for at politifolkene har et behov for å «set the record straight» i så måte – men for samfunnsdebatten om beredskap og nødvendige systemendringer, er dette rimelig irrelevante detaljer.

Da har Hanne Skartveits kommentar i dag et mye mer relevant fokus på fortsatte struktur- og ressursmangler (selv om jeg vil pirke litt på at «Ikke en eneste leder gikk av på grunn av sviktende i beredskapen 22. juli» – du må gjøre noen temmelig formalistiske krumspring for å få dette til å stemme overens med Øystein Mælands avgang).

Det er riktig (som flere andre har påpekt tidligere) at det blir veldig feil å la «Ressursene som ikke fant hverandre» stå som oppsummering av Gjørv-rapporten, når dette kun er tittelen på ett avgrenset underkapittel. Men jeg syns det blir nesten litt parodisk når forfatter Stensønes avslutter sin VG-kronikk med

Nåværende stabssjef i Oslo, Johan Fredriksen, sier i boken at «vi hører hele tiden at 22. juli er historien om ressursene som ikke fant hverandre. Det er like mye fortellingen om ressursene som ikke fantes – og som fortsatt ikke finnes».

Det bør bekymre oss betydelig mer, enn enkelte avvik i beskrivelsene fra 22. juli 2011.

– etter at hun selv har brukt all sin spalteplass på å nettopp drøfte avvik i beskrivelsene, og ikke forteller oss det minste lille pip om hvilke ressurser som fortsatt ikke finnes.

Reklamer

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.