Twitter-svar om Atle Simonsen og stand-up

Svar til denne tråden:

torr

Altså, for det første: Jeg syns egentlig ikke dette er en sak som fortjener så mange runder (på den ene eller den andre måten). Simonsen sa noe temmelig teit, han fikk fortjent kritikk, han beklaget tabben, end of story.

Men når vi nå engang diskuterer denne på det litt mer prinsipielle planet, så er det to ting som vi må holde fra hverandre (og som gjør at det ikke bare er å si «Det var en vits, ferdig med saken»):

For det første: Ja, det fortelles sikkert drøyere/verre vitser av komikere (både amatører og profesjonelle) over det ganske land dagsstøtt.

Men disse har da altså ikke en viktig politisk stilling på dagtid. Ja, vi skal selvsagt ikke stille samme krav til folk på fritiden som når de er på jobb – men det betyr ikke at stillingen er komplett irrelevant. Det er veldig, veldig mange yrker som legger visse føringer på hva du bør styre unna å si/gjøre på fritiden – både pga. signaleffekten det gir at dette sies av en ____, og fordi det er uheldig for arbeidsgiveren din å kobles til dette.

Og, ja, det er selvsagt masse situasjoner hvor slike begrensninger trekkes altfor langt og blir problematiske. Men at den håndfullen folk som har en høy stilling i departmentet med mulighet til å påvirke landets politikk, må legge standup-amatør-karrieren på hylla, er verken noe stort offer eller noen trussel mot ytringsfriheten. De som innehar en slik posisjon, tåler helt fint å «begrense» seg på en måte som gjør at folk slipper å føle seg uthengt eller latterliggjort av toppolitikere.

Og jeg blir oppriktig forvirra når folk fra diverse politiske fløyer forsvarer Simonsen med «Skal vi bare ha dønn kjedelige og glatte politikere»? Greit nok, jeg er sikkert blant dem som har relativt høy toleranse for «kjedelige» politikere, og syns at det er en helt grei egenskap så lenge de er dyktige på jobben sin. Men også jeg er enig i at det må være rom for politikere å være mer «ukonvensjonelle» og at det er problematisk hvis det skal bli voldsomt oppstyr hver gang de sier noe som ikke er dobbelt- og trippel-godkjent av partiets kommunikasjonsavdeling.

Men det er ikke politikerenes mulighet til å fortelle standup-vitser som opptar meg i så måte. Jeg ønsker meg politikere som kan uttrykke uenighet med eget partis politikk uten at det utløser «Full strid innad i [parti]»-oppslag. Jeg ønsker meg politikere som kan innrømme at deres egen politikk også har uheldige utslag og ikke er 100% perfekt for samtlige innbyggere, uten at det blir til «Selv X innrømmer at politikken er skadelig». Jeg ønsker meg politikere som kan fremføre lengre og kontroversielle resonnementer uten at enkeltsetninger rykkes ut av kontekst og fordømmes på urimelig vis. Men om politikerne fremfører grovis-vitser på fritiden (enten de er mislykkede eller genuint morsomme), er meg knekkende, revnende likegyldig.

Det var altså det første poenget (tro meg, jeg er minst like forferdet som dere lesere over at vi bare er halvveis…). Det andre problemet med Simonsens vitsing (som i utgangspunktet er uavhengig av det første poenget, men som forsterker de allerede nevnte problemene), er at den er så humorfaglig mislykket at den fort ender opp med å formidle helt andre ting enn det som helt sikkert var Simonsens oppriktige intensjon.

Det er selvsagt helt vanlig at en komiker fremfører et eller annet forkastelig standpunkt – enten for å belyse og fremheve hva som er galt med det, eller bare for generell komedie-verdi. Men det forutsetter normalt to ting:

  1. At man i noen grad karikerer eller overdriver standpunktene som man fremfører, og
  2. At publikum er enige i at dette er helt gale holdninger (enten i utgangspunktet, eller at komikeren illustrerer dette gjennom sin fremføring)

Selv de verste «Mannegruppa Ottar»-vitsene (da snakker jeg om vitsene, ikkke den rene sjikanen og hetsen) vil ofte bygge på at de er så outrerte og ekstreme at alle forventes å forstå at ingen kan mene noe slikt på alvor. Problemet med Simonsens vitser er at de ikke er karikerte og outrerte på den måten, men at de gjenspeiler holdninger som faktisk er utbredte (samtidig som de er dypt problematiske). Det er faktisk en hel del personer som mener akkurat de tingene som Simonsen uttaler. Det er faktisk vanlig for de som snakker om denne typen overgrep å bli møtt med slike vitser, som latterliggjør og bagatelliserer det de har vært utsatt for.

Nok en grunn: Jeg har ingen grunn til å beskylde Simonsen for å ha slike holdninger. Men problemet er at det er ingenting i de siterte vitsene som formidler at «Dette er helt sprøtt å mene», eller illustrerer hvorfor det er så håpløst og uholdbart å ha sånne holdninger til voldtekt av menn. Dermed bidrar det både til å legge til byrden for de som har opplevd slik vitsing om egne opplevelser, og det normaliserer slike holdninger for de som allerede er tilbøyelige til å reagere slik på voldtekt av menn.

Når vi vet hvor tabu- og skambelagt dette er, og hvor mange som kvier seg for å fortelle om hva de har vært utsatt pga. en helt berettiget frykt for hvordan de vil bli møtt, så burde det være ganske åpenbart at man skal velge sine ord med en viss omtanke – især når man sitter med ansvar for nettopp dette feltet på dagtid. Og om man kan ha forståelse for at noen kan feilberegne uttalelsene sine og drite seg ut en fredag kveld med tilhørende promille, så er det adskillig mer besynderlig at folk i fullt alvor skal forsvare uttalelsene, istedenfor å si «Greit, han sa noe skikkelig dust, han har beklaget, vi går videre».

Men det demonstrerer i hvert fall at «venstresiden» ikke har noe monopol så såkalt «annengradsforkrenkning». Begrepet har i det siste vært i flittig bruk der hvor:

1) Person A (i dette tilfellet «hun SV-dama») kommer med et utsagn rettet mot en person B (i dette tilfellet Atle Simonsen).

2) Person B reagerer med å ta til seg kritikken og ta den til følge, og understreker at han i ettertid ser at kritikken var berettiget.

3) En person C som i utgangspunktet ikke har noenting med saken å gjøre, blander seg inn og angriper person A for det hun sa.

 

Jeg syns nå i utgangspunktet at det er legitimt (innenfor rimelighetens grenser) at person C kommer inn med sitt synspunkt. Men det er jo nettopp dette som regelmessig avfeies som illegitim «annengradsforkrenkning» hvis det er noen fra «venstresiden» som stikker hodet inn i debatten og sier «Dette var et uheldig/galt/uholdbart utsagn». Ikke minst hvis person B (som var målet for utsagnet) har sagt at de synes utsagnet var helt innenfor, så blir person C latterliggjort som «hvit ridder».

Da blir det nokså inkonsekvent at de som vanligvis insisterer på folk «ikke må gå rundt å være så krenket hele tiden», nå plutselig skal være forarget på Simonsens vegne over kritikk som han selv sier at han innser at var på plass.

Reklamer

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s