Alarmistisk om nettmobbing

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

I en kronikk i VG 1. august advarer Telenor-direktør Berit Svendsen mot den høye forekomsten av nettmobbing i Norge, og refser norske foreldre for å «nekte [] å innse realitetene«.

Svendsen viser til at «andelen barn i Norge som sier de opplever nettmobbing har økt fra 13 til 15 prosent på to år«, og at selv om 65 prosent av foreldre (med barn i denne alderen) mener nettmobbingen er et problem for dagens barn og unge. så er «anerkjennelsen [] til liten hjelp da kun 14 prosent tror den digitale plagingen angår egne barn.» Dette mener hun viser at altfor mange foreldre «svikter» og «er for naive«, ved at de «tror at dette ikke gjelder våre egne barn«.

Svendsen kommenterer imidlertid ikke det faktum at de to prosentandelene (barn som opplever mobbing og foreldre som mener dette rammer egne barn) er nesten identiske. Selv om det helt sikkert vil være noe manglende overlapp her (noen foreldre vil ikke være klar over at barnet deres mobbes, mens andre vil tro at det skjer selv om det faktisk er tilfelle), så burde tallene i utgangspunktet tilsi at foreldrene har et ganske korrekt og realistisk bilde av omfanget.

Svendsen forsøker å begrunne sin kritikk med at «At mobbingen ikke rammer ditt barn bør ikke være nok til å slå seg til ro. Hva om det er ditt barn som mobber og plager andre?» Men selv om dette er en helt riktig og vesentlig påpekning, så er det helt urimelig å koble dette til de 82% av foreldre som «ikke tror at nettmobbing er et problem for deres barn». Når man spør om dette «er et problem for ditt barn«, så vil selvsagt det overveldende flertallet av respondenter tolke dette som et spørsmål om barnet utsettes for nettmobbing – ikke om han/hun selv mobber.

Og når den samme undersøkelsen spør foreldre om de «bekymret for digital mobbing når samme undersøkelsen barnet ditt er på nett» (som i noe større grad favner ulike typer involvering i digital mobbing), så er det hele 54% som svarer «Enig».

Hva måler egentlig disse 15 prosentene?

Også tallet på «15 prosent barn i Norge som sier de opplever nettmobbing», som Svendsen bruker som bunnlinje, gir ikke nødvendigvis et presist bilde i denne sammenhengen. Tallet er hentet fra Medietilsynets 2016-rapport om «Barn og medier» – eller rettere sagt fra en tidligere artikkel om den samme undersøkelsen, der tallet 15% fremheves i ingressen. (Det påpekes forøvrig også i samme artikkel at økningen fra forrige måling – som Svendsen også vektlegger – delvis skyldes at man har brukt et annerledes utvalg av respondenter, og ikke en reell endring.)

Det som imidlertid ikke tydeliggjøres, er at dette tallet inkluderer alle barn som svarte at «noen har vært slemme med [meg] eller mobbet [meg] på internett, spill eller mobil» minst én gang i året. Kun halvparten av disse 15 prosentene hadde opplevd dette månedlig eller oftere.

Selv om også mer sporadiske hendelser kan være alvorlige, så er det slett ikke åpenbart at foreldrene vil (eller bør) definere det som et «problem» for deres barn dersom det kun er snakk om enkeltstående og sjeldne hendelser. Den store Ungdata-undersøkelsen (som måler mobbing ved å spørre om man utsettes for «plaging, trusler eller utfrysing av andre unge«), regner alt under én gang i måneden som «nesten aldri», og regner kun den andelen som opplever slike hendelser minst hver 14. dag som «utsatt for mobbing». (Og selv om vi også inkluderer de som opplever dette månedlig, fant Ungdata at det er 13% av ungdomsskoleelever som utsettes for noen form for mobbing, inklusive den som foregår utenfor nettet.)

Medietilsynets spørsmålsformulering skiller heller ikke mellom mobbing og «at noen er slemme mot deg». Selv om begge deler er relevante mål på hva barn og unge opplever på nettet, så er det åpenbart vesensforskjell på systematisk og bevisst mobbing, kontra det at en vilt fremmed person kommer med en enkeltstående «slem» kommentar i en nettdebatt eller lignende.

Overdreven alarmisme

Det blir derfor ytterligere ugyldig å bruke dette tallet som fasit på forekomsten av nettmobbing, og som målestokk på om foreldre er tilstrekkelig bevisst på problemet. Den internasjonale undersøkelsen EU Kids Online (som Svendsen selv bruker som kilde annensteds i samme kronikk) konkluderte med at 8% av norske barn oppga at de hadde blitt mobbet på nett i.l.a. det siste året, og skriver at «Foreldre er i stor grad klar over [nett]mobbingen, faktisk er det flere foreldre som mener deres barn blir mobbet (13%), enn barn som faktisk blir det (8%).»

Det er selvsagt positivt at Telenor er opptatt av nettmobbing, og at de oppfordrer foreldre til å gi sitt viktige bidrag til denne dugnaden. Men det burde gå an å sette dette på dagsordenen som et viktig problem uten at man gir et fortegnet og overdrevent bilde av problemets omfang – og uten å stemple foreldre som unnfallende og naive på bakgrunn av statistikk som aldeles ikke gir grunnlag for dette.

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..