Burkini-hysteriet

Innimellom strømmen av dramatiske utenriksnyheter som har dominert siste ukens nyhetsbilde, har den hjemlige debatten brukt adskillig energi på å diskutere bruk av heldekkende badedrakt (som gjerne omtales som «burkini» ettersom den primært brukes av muslimske jenter/kvinner, men som altså snarere er snakk om en tettsittende kondomdress som dekker hele kroppen unntatt ansiktet, hender og føtter).

Det startet med Nordlys’ oppslag om at «Finnsnes barneskole fra høsten vil tillate elevene å bruke burkini under svømmeundervisningen ved skolen.» Reaksjonene fra indignerte og høyprofilerte Frp-politikere som Per-Willy Amundsen, Mazyar Keshvari, og Line Miriam Sandberg, lot selvsagt ikke vente på seg. (Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg var en enslig Frp-motstemme som mente at elevene fikk kle seg som de ville, så lenge de deltok fullt i svømmeopplæringen).

Saken ble også fulgt opp av  NRK, Aftenposten, NTB, og en hel rad andre medier. Et antall kommentatorer – deriblant Nordlys’ Tone Angell Jensen og lokalpolitiker Æsæl S. Manouchehri (H) fra Lillesand – sluttet seg også til Frps krasse kritikken av skolen og rektoren som hadde «bøyd av for press og krav» ved å «åpne opp for bruk av såkalt burkini«.

Først neste dag siterte NRK skolens rektor på at det aldeles ikke er slik at de «nå tillater» noe som helst. At elevene har adgang til å bruke burkini i svømmetimene har vært etablert og gjeldende praksis på alle skoler i kommunen, og det eneste de har gjort er å informere foreldrene på generelt grunnlag om disse reglene.

Samtidig uttalte utdanningsdirektøren ved Fylkesmannen i Troms til NRK at «opplæringsloven ikke gir adgang til å nekte bruk av burkini i skolen.» Og Kunnskapsdepartmentet bekrefter overfor undertegnede at de ikke har noen sentral oversikt over skolers praksis på dette området, og således ikke kan peke på en eneste skole som ikke tillater slikt badetøy.

Men Frp lokalt «raste» like fullt videre, og forlangte at kommunestyret måtte gripe inn og sette en stopper for bruken av burkini – eller endog for samtlige religiøse plagg i skolen.

NRK på sin side brakte en oppfølgingssak på lørdag der andre aktører stiller seg positive til burkini i skolen – men der NRK samtidig presterte å skrive at skolen «ønsker bruken av burkini velkommen» og «omfavner burkini«, stikk i strid med hva rektor hadde uttalt til deres egen redaksjon dagen i forveien.

Å gjøre opp regning uten lovhjemmel

Felles for alle disse avisoppslagene er at ikke en eneste journalist stiller Frp-erne noe oppfølgingsspørsmål om hvordan de mener at den enkelte skole eller skoleeier skal kunne si nei til burkini i undervisningen.

Frp-ere burde jo være vel kjent med at de foreløpig mangler støtte fra andre partier til å innføre deres ønske om hijabforbud i grunnskolen. Lovavdelingens vurdering fra 2009 konkluderte at man muligens ville ha rett til å innføre et slikt forbud, men at det i så fall ville måtte gjøres gjennom en konkret lovendring, og at «dagens hjemler i opplæringsloven neppe gir grunnlag for et generelt forbud mot hijab i skolen«.

Tilsvarende slår Utdanningsdirektoratets gjeldende retningslinjer entydig fast (min uth.) at «Det er ikke hjemmel for å forby bruk av religiøse hodeplagg der ansiktet synes, som hijab og turban, i ordensreglementet.» Det fremstår som åpenbart at en «burkini» omfattes av de samme reglene, og vil være tillatt etter dagens lovverk så lenge den viser ansiktet og ikke skaper andre praktiske hindringer for undervisningen.

[Tilføyelse 19/7: Først mandag kveld (bare en halvtime før denne artikkelen ble opprinnelig publisert), kommer Nordlys med en artikkel der de også får bekreftet fra Udir og KD at alle skoler må tillate burkini etter dagens regelverk. Men mens alle de tidligere artiklene i saken har vært åpent tilgjengelige, er denne utstyrt med både betalingsmur og en vag lokkeoverskrift, slik at kun et fåtall abonnementer vil få korrigert de feilaktige premissene som hele avisens dekning har bygget på.]

Burkini-debatten må tas på politisk nivå

Det er selvsagt ikke noe i veien for å debattere om man bør endre dette regelverket og begrense/forby burkini, på samme måte som man over lengre tid har hatt en høylytt debatt om hijab i skolen. Synspunktene vil formodentlig fordele seg over en tilsvarende akse: Noen vil støtte slike plagg eller ihvertfall se det som helt uproblematisk; andre vil være sterk motstander, men tross alt mene at vi er nødt til å håndtere problemet med langsiktige holdningsendringer og ikke med forbud; og andre igjen vil ønske å lovfeste et totalforbud.

Man kan spørre hvor mye nytt det kommer ut av enda en runde med en debatt som stort sett består av gamle og velkjente argumenter, men det må selvsagt være fritt frem for å ta opp temaet. Og man kan også forsåvidt bruke én konkret skole og deres tanker omkring temaet som springbrett for debatten (selv om det da ville vært naturlig å velge en av de mange skolene hvor burkini faktisk forekommer, og ikke en skole der det kanskje muligens dukker opp noen burkinibrukere til høsten).

Men denne diskusjonen må føres på et politisk nivå, med fokus på hvorvidt de gjeldende reglene skal endres (eventuelt hva slags holdningsskapende arbeid man skal drive innenfor rammene for dagens lovverk). Uansett hvor sterkt  man måtte mene at burkini bør forbys, må kritikken rettes mot rikspolitikerne som står ansvarlige for dagens lovverk – ikke mot én tilfeldig enkeltskole som ikke har gjort annet enn å forholde seg til det eksisterende lovverket og informere nøytralt om gjeldende praksis.

Det er et absurd skue – og den ultimate politiske ansvarsfraskrivelse – å se politikere gå til frontalangrep på enkeltkommuner og enkeltpersoner som ikke har gjort det skapte grann annet enn å administrere det lovverket deres egen regjering står ansvarlig for.

Det var mange av oss som var ytterst skeptiske til hvordan opposisjons- og protestpartiet Frp ville håndtere overgangen til regjeringsposisjon. Men ikke i mine villeste fantasier hadde jeg forventet å se en statssekretær i Kommunaldepartementet som skjeller ut en navngitt kommunalt ansatt som «feig» fordi han følger det uttrykkelige nasjonale regelverket og ikke innfører lovstridige forbud etter eget forgodtbefinnende.

(Jo da, jeg er klar over at statssekretær Amundsen «understreker at han uttaler seg [som] fylkespolitiker i Troms, og ikke på vegne av regjeringen«, og dermed følger i fotsporene til både hans partileder og finansministeren når det gjelder å skille mellom ulike roller. Men selv om vi (og Amundsens vanligvis så ryddige sjef Jan Tore Sanner) aksepterer dette prinsippet om fritt hattebytte, så vet jeg ikke om det blir så fryktelig mye bedre at en fylkespolitiker angriper egen forvaltning fordi de forholder seg lojalt til gjeldende regelverk.)

Det er også meget spesielt å se en fremtredende Frper som Mazyar Keshvari anklage denne skolen for å utvise «ettergivenhet» for «særkrav» og «misforstått toleranse«, uten å si et ord om egen regjerings ansvar for de rammene skolen er forpliktet til å etterleve.

Så er det andre Frp-ere som i det minste tar inn over seg at dette er et politisk ansvar og ønsker at kommunestyret skal gripe inn, men heller ikke disse gir noen forklaring på hvordan de ser for seg at dette kan kunne avgjøres på lokalpolitisk nivå. Man skulle tro at et parti som Frp, som er tuftet på liberalisme og skepsis mot politisk inngripen, ville være bevisste på at man ikke uten videre kan innføre ethvert forbud man skulle ønske, uten konkret hjemmel i lovverket.

Å rette baker for smed

Disse urimelige angrepene på feil adressat er heller ikke begrenset til politikere. Nordlys-kommentator Tone Angell Jensen leverer en lang tirade av anklager om hvilket kvinnesyn slike klesplagg avslører og forsterker – synspunkter som i og for seg er legitime, men som blir fullstendig malplasserte og urettferdige når hun direkte anklager skolen og rektoren for å «bøye av for press og [sær]krav fra muslimske foreldre«, og stiller dem til ansvar for dette kvinnesynet. Uansett om man mener det er riktig å forby bruk av burkini, bør det være åpenbart at det er dette forbudet som vil være en «særordning», og ikke det å la elevene ha på seg akkurat hva de vil så lenge det oppfyller de praktiske kravene for undervisningen.

Midt inne i Angell Jensens artikkel dukker det også opp en opplysning om at «Det hører med til denne historien at det opprinnelig forelå et forslag om at Lenvik kommune skulle finansiere disse religiøse våtdraktene…» Dette er en opplysning som ikke forekommer noe annet sted i dekningen av saken, og som ikke utdypes med noen informasjon om hvem som var opphav til dette angivelige forslaget.

På spørsmål til Angell Jensen om å dokumentere opplysningen, forteller hun at det var snakk om et forslag som ble droppet før det noen gang ble lagt frem offisielt – og at hun har fått denne opplysningen fra en anonym kilde som ikke vil stå frem. Hvem som opprinnelig vurderte dette angivelige forslaget, og i hvilken sammenheng det angivelig skulle fremlegges, avviser Angell Jensen kategorisk å utdype (men velger istedet å komme med beviselig usanne beskyldninger om min opptreden).

Også Manouchehri fra Lillesand angriper rektoren for å ha «misforstått [og ofret] kvinnene og barns frihet på den politiske korrekthetens alter» ved å «lage særregler for grunnløse krav«, og slår fast at hun selv ville nektet dette ved å «[bruke opplæringsloven] innskrenkende» – men sier ingenting om hvordan hun forener dette med Udirs klare retningslinjer om hijab, eller om hun har kontrollert hva som er praksis ved skolene i hennes egen kommune.

Ukritisk mikrofonstativjournalistikk

Det er åpenbart Nordlys’ nyhetsredaksjon som er den opprinnelige synderen her, ved at de (av en eller annen fortsatt uviss grunn) fikk det for seg at Finnsnes skole hadde aktivt «tillatt» dette som en nytt «tiltak». Men det fritar på ingen måte andre aktører for deres ansvar for å videreformidle denne nyheten ukritisk, istedenfor for å stoppe opp et øyeblikk og stille spørsmålet «Kan det i det hele tatt være slik at dette var forbudt tidligere, eller på andre skoler?»

Men det ser ikke ut til at en eneste redaksjon (med et hederlig delvis unntak for Aftenposten) har stilt seg selv dette kontrollspørsmålet, eller brukt et minimum av tid for å finne frem til andre skoler som også tillater burkini. (Norges Svømmeforbund opplyser at de ikke kjenner til noe tilfelle av burkini-forbud i Norge.) Ikke en gang når politikere fremsetter åpenbart urealistiske planer om å totalforby religiøse plagg i skolen gjennom et kommunalt vedtak, er det noen journalist som evner å spørre om hvor de egentlig mener å ha hjemmel til å fatte slike inngripende vedtak på lokalt nivå. (Jeg har selv forsøkt å spørre alle de involverte Frpere om det samme, uten å få det ringeste svar.)

Da blir det temmelig syltynt av NRK Troms å stille Finnsnes-rektoren til veggs og uteske selvkritikk fra ham for at han ikke stilte opp på torsdagen (i ferien sin) for å korrigere saken, når dette er korreksjoner som NRK i høyeste grad burde ha evnet å innse helt på egenhånd. Og det blir ytterligere hult å klandre rektoren for å ikke komme med korreksjoner, når NRKs egen redaksjon har så akutt korttidshukommelse at de allerede neste dag har glemt presiseringene og skriver at skolen «omfavner burkini» (hvilket selvsagt er en tvers gjennom meningsløs omskriving av «tillater noe som norsk lov pålegger dem å tillate»). (På spørsmål om hvordan de forsvarer denne omtalen, svarer NRK Troms kun at de «ikke ønsker å gå i diskusjon om enkeltord i én av våre saker i denne saken» samt at de.mener de «har hatt en bred og balansert dekning«.)

(At de opprinnelige nettsakene fortsatt inneholder informasjon om at «Finnsnes skole tillater burkini» lenge etter at det er påpekt at dette er fullstendig villedende, er så vanlig nettavis-praksis at det virker fånyttes å hisse seg opp over det engang.)

I det hele tatt er det slett arbeid av NRK at selv den korrigerende nettsaken kun fokuserer på at dette er tillatt på de lokale skolene, og ikke forklarer at det nasjonale regelverket krever dette (selv om de har fått dete uttrykkelig opplyst fra Fylkesmannen). Dette fører til at folk som Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheim reagerer ikke med «Oj, det var visst ingenting spesielt med denne skolen likevel», men isteden med et totalt uberettiget angrep på alle Lenvik-rektorene for hvordan de har «gitt etter for press og ønsker om særordninger«.

Elementære rettsstatsprinsipper

Nok en gang: Politikerne (også fra regjeringspartier) må selvsagt stå fritt til å opponere mot status quo og agitere for at lovverket bør endres. (Dette er jo en av politikeres viktigste roller: Å ta til orde for at bestemte lovbegrensinger bør fjernes, strammes inn, justeres eller omkalfatres.) Og alle andre samfunnsdebattanter (også lærere og rektorer) må kunne argumentere og jobbe for slike endringer (men fortrinnsvis på en saklig og forholdsmessig måte).

Men det burde være så banalt og grunnleggende at det knapt fortjener å påpekes at forvaltning og embedsverk ikke kan drive denne typen aktivisme i sin yrkesutøvelse, men må følge det til enhver tid gjeldende regelverk. Uansett hvor forkastelig og forferdelig man måtte mene at burkini i skolen er, kan det umulig rettferdiggjøre at den enkelte rektor eller skole skal bedrive en form for sivil ulydighet, ved å ta seg til rette og innføre forbud som loven ikke åpner for.

Når avisene nylig har brukt hundretalls spaltemeter på spørsmålet om lokale myndigheter har lov til å finne på et nytt navn på seg selv (og konkludert med at svaret er nei), så skulle man tro det ville gi en viss bevisshet om hvordan lovverket begrenser kommunenes virksomhet – og at det gir ingen mening å hevde at «X tillater Y» uten å først sjekke om de hadde anledning til å ikke tillate Y.

Man skulle håpet at noen av de som har vært mest høylytte i denne saken, ville velge å komme med en entydig unnskyldning for alle de uberettigede skjellsordene de har slynget mot en skoleledelse som ikke har «besluttet» eller «vedtatt» noen verdens ting i dette spørsmålet – for deretter å kunne føre en saklig burkini-debatt med blanke ark og på korrekte premisser. Men jeg har ikke all verdens forhåpninger om at dette vil manifeste seg.

Les også: VGs ikke-eksisterende bønnepauser