Hva sa egentlig den tyske utenriksministeren?

I mandagens Aftenposten analyserer utenrikskommentator Frank Rossavik uttalelsene som kom i helgen fra den tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier:

[H]an kom med krasse utfall mot Anakonda 2016, NATOs pågående storøvelse i Polen.

Steinmeier er bekymret for krisen mellom Russland og NATO, og mener «at det vi ikke må gjøre nå, er å forverre situasjonen med sabelrasling og krigshyl».

Rossavik anser dette som oppsiktsvekkende kraftig språkbruk fra den ellers sindige Steinmeier:

[Man kan] lure på om NATOs nest største medlemsland virkelig ikke greier å la sin stemme bli hørt i alliansens organer. Hvis Steinmeier mener Anakonda 2016 ikke burde vært holdt, kunne Tyskland vel ha stanset øvelsen? Alle medlemsland har vetorett i NATO.

For det tredje – og viktigst – er det forbausende at NATOs strategi på denne måten blir undergravd av den tyske utenriksministeren.

og analyser deretter det «like overraskende» faktum at disse uttalelsene «fikk stor oppmerksomhet internasjonalt [f.eks. hos BBC, min anm.], men i Tyskland ble det bare en krusning i mediebildet«.

Uklar adresse

Hvis vi går til det faktiske intervjuet (i den tyske avisa Bild), finner vi imidlertid at Steinmeier ikke konkret og uttrykkelig kobler sine advarsler til de pågående Nato-øvelsene. Bilds overskrift og ingress hevder at han kritiserer disse øvelsene, men selve sitatene sier ikke noe spesifikt om hvem eller hva som bedriver «sabelrasling» og «krigsrop».

Så kan man si at når en utenriksminister kommer med slike vage og uspesifikke uttalelser, er det nærliggende – i mangel på andre åpenbare adressater – å koble det til denne ukens militære aktivitet.

Presiserende kontekst

Men søndag formiddag la det tyske utenriksdepartment ut en pressemelding med statsrådens fullstendige uttalelser, som tegner et noe annet bilde.

Alle Bilds sitater – om «sabelrasling», «krigsrop», advarslene mot å fokusere ensidig på militær avskrekking og behovet for dialog og samarbeid – er korrekte. Men det som ikke ble gjengitt i Bild, var Steinmeiers innledende kommentarer der han sier (min uth.) at:

Med sin annektering av Krim og sin militære aktivitet i Øst-Ukraina, har Russland gitt våre naboer i øst en følelse av å være truet. Dete må vi ta på alvor (…) hvilket vi gjorde gjennom de betryggende tiltakene som ble vedtatt på Nato-toppmøtet i Wales. (…) Ingen kan anse de planlagte Nato-tiltakene som en trussel mot Russland, og det har vært grunnleggende for oss at alle tiltakene er i samsvar med samarbeidsavtalen mellom Nato og Russland.

Med denne konteksten, fremstår det som tydelig at Steinmeier stiller seg bak de nåværende Nato-øvelsene (og Tysklands deltagelse i dem), men advarer mot en mer uspesifikk eskalering av konfliktnivået. Da er det også rimelig å anta at denne oppklaringen var en vesentlig grunn til at uttalelsene vakte begrenset med oppstuss innad i Tyskland.

Estlands frittalende president Toomas Hendrik Ilves (som slett ikke er redd for å si sin ærlige mening om den store naboen i øst), var blant dem som reagerte på de opprinnelige meldingene om Steinmeiers utsagn, men deretter endret mening etter presiseringene:

(Oversatt: «Jeg foreslår at man leser dette, og IKKE det tabloide fragmentet ute av kontekst som skapte forferdelse i går. Tabloidavisene [i dette tilfellet Bild] er vårt motstykke til [det notorisk upålitelige russiske statseide nyhetsbyrået] Sputnik.«)

Så skal det tilføyes at Ilves’ Twitter-konto senere delte den finske professoren Kristi Raik som kritiserte Steinmeier for å sende «selvmotsigende» og «forvirrende budskap«, og en artikkel fra storavisen FAZ som var enda mer kritisk.

Og det er åpenbart fullt mulig å påpeke at en erfaren politiker må være klar over hva slags sigmaler han sender med ordbruk som «sabelrasling» og «krigsrop». Det er fortsatt godt med rom for å oppfatte uttalelsene som en irettsettelse av de Nato-medlemmene som insisterer på å holde en samlet og krystallklart avvisende front mot Russland, og en utstrakt hånd om tilnærminger og imøtekommelser overfor Kreml.

Slik sett er det ikke noe i veien for å fortsatt anse uttalelsene som et oppsiktsvekkende uttrykk for konflikter innad Nato, som fortjener analyse og oppmerksomhet. Men det er like fullt en vesensforskjell mellom å bevisst sende ulne og motstridende signaler om en ønsket avspenning mellom Nato og Russland (slik han faktisk gjorde) og å gå ut med åpen og entydig kritikk av militæralliansen man tilhører (som han altså ikke gjorde).

Og når man skal dybdeanalysere Steinmeiers utspill, og de manglende reaksjonene på det innad i Tyskland,så bør man i hvert fall inkludere den fulle konteksten med presiseringene som formodentlig bidro sterkt til å dempe reaksjonene, og som gjør påstanden om kritikk direkte mot «Anakonda 2016» i beste fall ytterst diskutabel.

Og generelt kan det være en god tommelfingerregel at når man hopper i stolen over uttalelser fra en utenlandsk politiker (særlig en som normalt er kjent for å opptre sindig og nøkternt), så bør man finlese utsagnet (inklusive konteksten det ble sagt i) og vurdere om det kanskje i realiteten var noe mindre dramatisk enn det blir gjengitt som i media.

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s