En bønn om etterrettelig journalistikk

Artikkelen er også publisert (i en lett forkortet versjon) på mediedebatt.no.

Terrortiltalt (23) får bønnepauser i retten

kunne VG fortelle oss onsdag morgen.

Hver dag under rettssaken mot den terrortiltalte Syria-fareren (23) fra Oslo tar retten vel 15 minutters pause – slik at 23-åringen får be til Allah.

Nyhetene vakte selvsagt stor forargelse både her og der (mest der) blant folk som slett ikke fant det akseptabelt at (fortsatt ifølge VG, min uth.)

I forkant av straffesaken har 23-åringen (…) fremsatt et ønske til Oslo tingrett om at det legges til rette for en bønnepause hver dag mens saken pågår – aller helst i tidsrommet mellom klokken 13.30 og 14.00.

Tingretten har innfridd ønsket, noe som betyr at forhandlingene stopper opp i vel 15 minutter mens han vender seg mot Mekka og ber.

Men så, umiddelbart etter denne beskrivelsen, fortelles vi plutselig at (fortsatt mine uth.)

Ifølge VGs opplysninger, har dommeren vært tydelig på at forhandlingene ikke legges direkte opp etter ønsket, men at det normalt er en pause rundt klokken 14 – og at den tiltalte må tilpasse seg denne pausen.

Artikkelen har altså den besynderlige utforming at man først presenterer noe som et etablert og ubestridt faktum – for så i neste avsnitt å fortelle at «Ifølge VGs opplysninger [er realiteten stikk motsatt av den foregående påstanden som hele artikkelen bygger på]».

Til tross for at man altså var fullt klar over at mannen måtte tilpasse sine bønner til de ordinære pausene (der man jo kan gjøre hva man vil, innenfor de åpenbare rammer), ble saken slått stort opp på VGs førsteside, og delt på Twitter av VG med følgeteksten «Oslo tingrett tar pauser slik at terrortiltalt (23) får be til Allah.»

Og noen timer senere kom det en oppfølgingssak, der man kun sier at retten har innvilget tiltaltes ønske (uten noen som helst tilføyelse om at han må tilpasse seg den vanlige pausen), og at dette «skaper reaksjoner». Redaktør Vebjørn Selbekk finner rettens angivelige tilrettelegging «provoserende og unaturlig», Sp-justispolitiker Jenny Klinge er sterkt kritisk og «frykter bønnebaluba», mens advokat John Christian Elden ser på det som en «høflig gest fra rettens side».

Alle tre bekrefter i ettertid at de uttalte seg med utgangspunkt i at retten hadde innfridd egne, særskilt tilrettelagte bønnepauser – og at de ikke finner noenting å verken refse eller rose dersom tiltalte bare må be i de ordinære pausene.

Etterhvert kom også tingretten på banen med en nyhetsmelding der de utvetydig slår fast at:

Dommerens respons var altså at forhandlingene ikke kunne legges opp etter tiltaltes ønske om å be, og at tiltalte må tilpasse seg pausetidspunktet som retten finner hensiktsmessig

VGs reaksjon var å lage en ny oppfølgingssak senere på kvelden, med tittelen «Uenighet om bønne-pause«. På forsiden slås det enda klarere fast at forsvareren og tingretten er «Uenige i om det blir gitt ‘bønnepauser’«.

Nøyaktig hva denne angivelige «uenigheten» består i, er derimot heller uklart for artikkelens lesere. VG tar utgangspunkt i referatet fra forrige ukes saksforberedende rettsmøte, der det slettes ikke sies noenting om at retten hadde innvilget eller hensyntatt tiltaltes ønske (kun at det normalt vil foregå en pause omtrent på dette tidspunktet). Deretter viser VG til sin opprinnelige artikkel og gjentar sitatet der forsvarer Svein Holden «synes det er positivt at tingretten innfrir ønsket så langt det lar seg gjøre«. Hva Holden egentlig mener med dette, avviser han å utdype overfor VG (og har heller ikke svart på undertegnedes hendelse – hvilket i og for seg er forståelig midt oppi en pågående rettssak).

Så avslutter VG med å sitere (merkelig nok uten lenke) fra domstolens pressemelding, og lar denne tilsynelatende «uenigheten» henge i luften. Ikke noe sted i artikkelen påpekes det at ‘domstolens versjon’ i all hovedsak var kjent fra VG helt fra starten av, og omtalt i den opprinnelige artikkelen. Og langt mindre gis det noen forklaring på hvorfor man – til tross for denne kunnskapen – valgte å fronte saken, og innhente diverse reaksjoner, på et helt annet grunnlag.

Det er i det hele tatt uklart hvordan ideen om at det var besluttet særegne bønnepauser, egentlig oppsto til å begynne med. Det eneste som i det hele tatt antyder noe slikt, er Holdens vage utsagn om at «det er positivt at tingretten innfrir ønsket så langt det lar seg gjøre«. Dette svevende, ikke-konkretiserte, og udokumenterte utsagnet (fra en som ikke bare er part i saken, men som har et prinsipielt mandat til å fremstille fakta mest mulig til sin klients fordel), står altså opp mot entydige utsagn fra den tredje statsmakt, underbygget av skriftlige referater og av elementær sunn fornuft om hvordan rettsforhandlinger normalt foregår.

[Tilføyd 19.5.: VG opplyser at de «forsto» Holdens utsagn dit hen at retten hadde signalisert at man ville forsøke å få til at den ordinære ettermiddagspausen ble avholdt innenfor tiltaltes foretrukne tidsrom (noe som for øvrig, om det hadde vært sant, ville vært vesentlig mindre kontroversielt enn VGs påstander om egne pauser for tiltaltes bønn).] Men hvis man overhodet skal skape kontrovers og debatt på et slikt grunnlag, burde det være et absolutt minimum at man gjør en grundigere jobb for å få advokaten til å underbygge sin påstand (og for å forsikre seg om at man ikke simpelthen har misforstått hans ståsted). Istedet velger man altså å behandle den angivelige påstanden som et faktum, og gjemme de motstridende fakta midt inne i artikkelen. Og når motstemmene blir så høylytte at man er nødt til å forholde seg direkte til diskrepansen, så utløser heller ikke denne noe dementi eller korrigering av de tidligere artiklene (eller noen erkjennelse om at man strengt tatt visste dette fra før). Isteden velger man å slå fast at det foreligger en såkalt «uenighet», og abdiserer med det fullstendig fra det journalistiske oppdraget om å faktisk etablere fakta, ikke bare «he said/she said»-mikronstativjournalistikk.

Og ikke bare er det uhyre vanskelig å få øye på noen form for selvkritikk fra VGs side, men de to opprinnelige artiklene står fortsatt (i skrivende stund, torsdag morgen) uten noen som helst korrigering – ikke engang en lenke til den siste artikkelen om «uenighet». Det er altså fritt frem for at klart feilaktige nyhetsartikler kan deles og spres i all fremtid – uten at dette ser ut til å affisere Norges mest leste nettavis det ringeste.

Reklamer

En kommentar om “En bønn om etterrettelig journalistikk

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..