Ingen hevder at Breivik er blitt «torturert»

Artikkelen er også publisert på mediedebatt.no, samt i engelsk versjon på min engelske blogg.

I en artikkel i sist ukes Observer fremfører Nick Cohen sterk kritikk av dommen om Anders Behring Breiviks soningsforhold, som han mener at representerer en virkelighetsfjern utvidelse av menneskerettighetsprinsipper langt utover deres rimelige virkeområde. Kritikken baserer seg imidlertid på en lang rekke påstander som er direkte feilaktige eller i hvert fall sterkt misvisende (især for et ikke-norsk publikum som har lite kjennskap til saken fra før).

Ikke minst gjelder dette Cohens påstand (som presenteres allerede i ingressen og siden gjentas et antall ganger) om at retten konkluderte med at Breivik hadde blitt «torturert» i fengsel. Realiteten er at ingen – selv ikke Breiviks egen advokat, og langt mindre retten – har hevdet at fengselets behandling utgjør «tortur». (Breivik selv har riktignok snakket om tortur, men disse utsagnene – blant alle andre outrerte og uhyrlige uttalelser fra terroristens side – har fint lite relevans for Cohens angivelige poenger.)

Påstanden fra Breiviks advokat – som dommeren ga ham delvis medhold i – handlet om «umenneskelig eller nedverdigende behandling«. Dette er selvsagt fortsatt en svært provoserende anklage når den kommer fra en terrorist og massemorder, men den er vesensforskjellig (både formaljuridisk og følelsesmessig) fra en påstand om «tortur».

Retten krevde bedre begrunnelse

Det neste sentrale poenget som Cohen utelater, er at retten ikke beskrev noen av fengselets sikkerhetstiltak som iboende menneskerettsstridige. Når retten ga Breivik medhold i brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 3, skyldtes det at man vurderte at fengselsmyndighetene ikke hadde levert en tilstrekkelig begrunnelse for at disse tiltakene var nødvendige og påkrevde.

I prinsippet ville det være mulig for fengselet å opprettholde identiske sikkerhetstiltak som i dag, og likevel fullt ut rette seg etter tingrettens dom – forutsatt at de dokumenterte og godtgjorde at disse tiltakene var uunngåelig nødvendige (for eksempel at det for tiden ikke finnes noen andre innsatte som kunne bli plassert på avdeling sammen med Breivik).

Cohen trekker også frem Breiviks intensjoner om å ‘omvende’ andre innsatte eller bruke dem som gisler – men forholder seg ikke til at dommen uttrykkelig forutsetter at slik kontakt med medfanger skal foregå «under forsvarlig oppsyn av fengselsbetjenter«, som formodentlig antas å skulle sikre mot slike hendelser.

Tilsvarende gjelder også når dommen konstaterte at fengselets (forlengst avsluttede) praksis med nakenvisitering etter hvert besøk i luftegården utgjorde «nedverdigende behandling» – ikke fordi slik visitering automatisk er EMK-stridig, men fordi den ble gjennomført i situasjoner der Breivik hadde vært under kontinuerlig oppsyn og det derfor ikke var noen rimelig grunn til å frykte at han skjulte en farlig gjenstand.

All kommunikasjonskontroll ble godkjent

Etter å ha ramset opp de fasilitetene som Breivik faktisk har tilgang til, skriver Cohen at han «ikke kan møte andre fanger (…) og ikke kan forkynne sitt budskap«, og at det ikke er riktig å kalle noe av dette for «tortur». I tillegg til at det altså ikke er noen som har kalt det «tortur», er det ytterligere misvisende og uforståelig at Cohen trekker inn Breiviks ønske om å formidle sin ideologi, i sin kritikk av retten. Realiteten er jo at dommeren avviste Breiviks klage på begrensningene i hans kommunikasjon med omverdenen, og gav staten fullt medhold i at disse begrensningene var legitime og nødvendige tiltak for å motvirke nye straffbare gjerninger.

Prinsippet om at ekstraordinære tiltak må begrunnes, burde være ukontroversielt

Cohen påstår forøvrig at «judge Helen Andenæs Sekulic and her colleagues decided» at behandlingen utgjorde tortur – en underlig påstand, gitt at dommer Sekulic avgjorde saken helt alene (og at støtten fra andre jurister i ettertid langt fra har vært unison). Det hadde egentlig vært mer tjenlig for Cohens argumentasjon å fremheve at denne dommen han misliker så sterkt er beslutningen til én enkelt dommer, og ikke nødvendigvis representerer verken det norske rettssystemet som helhet eller et abstrakt juridisk ideale.

Det er helt legitimt og gyldig (og jeg er tilbøyelig til å selv være enig) å argumentere for at dommen tar altfor lettvint på den reelle sikkerhetsrisikoen som Breivik utgjør, og at den dermed går for langt i å kreve at sikkerhetstiltakene skal reduseres. Det er også selvsagt riktig (men ikke nødvendigvis avgjørende for spørsmålet om hans rettigheter har blitt brutt eller ikke) at det fins et utall fanger som soner under forhold som på alle måter er verre og mer inngripende enn Breiviks situasjon.

Man kan også mene at retten kunne og burde ha konkludert med at deler av restriksjonene var urimelige og lovstridige, uten å gå så langt som å stemple dem som «umenneskelig behandling». Men enhver fornuftig diskusjon om disse spørsmålene er nødt til å basere seg på en korrekt og spesifikk fremstilling av saken – ikke Cohens forvrengte fremstilling og indignasjon over at retten har sagt noe som den faktisk aldri har sagt.

Det bærende prinsippet i rettens kjennelse er at alle sikkerhetstiltakene i prinsippet er lovlige og akseptable – forutsatt at de er dokumenterbart nødvendige. Derimot er det ikke anledning til å innføre slike tiltak som en (intendert eller uintendert) ’tilleggsstraff’, dersom det ikke foreligger noe reelt behov for dem.

Dette er et rettsstatsprinsipp som i utgangspunktet burde være rimelig ukontroversielt. Det etterlater adskillig rom for heftig debatt om dommens riktighet, men en slik debatt må i all hovedsak basere seg på den konkrete bevisvurderingen og vektingen av argumenter mot hverandre som dommeren har foretatt. Cohen påberoper seg å snakke på vegne av «the reality-based community» (formodentlig en avart av «värklighetens folk«), men i praksis er det snarere han som henfaller til høytravende prinsippdebatt fremfor den nødvendige (men sikkert mer kjedelige) diskusjon av sakens håndgripelige fakta.

Advertisements

One thought on “Ingen hevder at Breivik er blitt «torturert»

  1. Tilbaketråkk: Nobody claims Breivik is being “tortured” | Musings, Ramblings and Reflections

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s