Tvangsdebatt på gale premisser

Bent Høie varsler at regjeringen vil foreslå nye tiltak for å redusere bruken av tvang i psykiatrien. Aftenposten hadde på tirsdag bred dekning av saken, med både en kronikk fra Høie og en lengre nyhetsartikkel der man gikk gjennom forslagene og innhentet kommentarer fra både bruker- og profesjonsorganisasjoner.

Artikkelen ledsages også av to faktabokser om «Typer tvang» og «Dette sier loven [i dag]». Førstnevnte er rimelig dekkende (selv om den utelater visse tiltak, som kroppsvisitasjon/romransakelse), men faktaboksen som skal forklare dagens lovverk bommer fullstendig  når den (etter å ha slått fatt at hovedregelen er at pasienter skal samtykke til behandling) hevder at:

«Tvang kan brukes når pasienten mangler selvinnsikt i egen sykdomsbilde, og tilstanden betegnes som livstruende.«

en beskrivelse som er feil på alle måter.

Tvangsinnleggelse av psykiatriske pasienter forutsetter for det første at pasienter har en «alvorlig sinnslidelse» (hvilket i praksis normalt vil si at man må være psykotisk – noe som ikke er synonymt med «manglende selvinnsikt«).

I tillegg må pasienten enten være til «nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse» (‘farekriteriet’), eller tvangen må vurderes som behandlingsmessig nødvendig (enten for å muliggjøre bedring eller for å unngå en forverring av sykdommen).

Det er altså aldeles ikke slik at tvang kun kan brukes i livstruende situasjoner, slik Aftenposten påstår. Ifølge Helsedirektoratets rapport for 2014 (som riktignok tar et visst forbehold om at tallene kan være ufullstendige), var totalt 72% av alle tvangsinnleggelser begrunnet kun med ‘behandlingskriteriet’ (mot 3% kun med farekriteriet og 26% med begge kriterier). Det var altså under en tredjedel av tvangsinnleggelser hvor pasienten ble ansett å utgjøre alvorlig fare for seg selv eller andre – og av disse igjen vil det åpenbart være et antall der faren ikke ble vurdert som «livstruende».

Når utgangspunktet er galest….

Det er prisverdig at Aftenposten vier saken såpass mye plass, og også at de gir en detaljert punktvis gjennomgang av samtlige forslag. Men ønsket om å gi et best mulig grunnlag for en opplyst debatt om mulige lovendringer, blir noe undergravd når man gir leserne et så feilaktig bilde av dagens situasjon og lovverk.

Den tilsynelatende viktigste endringen i Høies forslag er at «Pasienter som er samtykkekompetente får rett til å avslutte/nekte behandling.» Et slikt forslag får selvsagt en helt annen valør – og fremstår som langt mer uvettig – dersom man tror at tvang allerede er begrenset til livstruende tilstander, og at det er kun slike personer som nå skal gis en utvidet rett til å nekte behandling. (Et slikt feilaktig inntrykk blir ytterligere forsterket av at psykiatriforeningens leder advarer mot å skrive ut pasienter «som ønsker å ta sitt eget eller har tanker om handlinger som går utover andre«.)

Til alt overmål presiserer Høie (både i artikkelen og igjen på Dagsnytt atten-debatt samme dag) at denne nye rettigheten overhodet ikke skal gjelde for pasienter som er til fare for seg selv eller andre, men kun for de som i dag kan tvangsinnlegges basert på behandlingskriteriet. Det er altså kun de pasientene som ønskes innlagt ut fra legens vurdering om at de ellers kommer til å bli verre, som vil få mulighet til å nekte behandling – ikke de pasientene der man mener det foreligger f.eks. konkret selvmordsfare eller fare for vold.

Faktafeil-reprise

Det er forøvrig ikke første gang Aftenposten gir et misvisende fremstilling av hva en slik rettighet for samtykkekompetente vil innebære. I 2012 ble Aftenposten klaget inn for PFU etter sin artikkelserie om voldelige psykisk syke «som går fritt rundt i samfunnet». Et av hovedklagepunktene var at avisen koblet disse farlige psykisk syke direkte til Paulsrud-utvalgets forslag om å «gjøre det vanskeligere å bruke tvang mot psykisk syke» – også etter at journalistene hadde blitt uttrykkelig og utvetydig forklart at disse forslaget utelukkende skulle gjelde for «beslutningskompetente» pasienter som ikke er farlige.

(Aftenposten endte med å bli frikjent i denne saken, etter at PFU nøyde seg med å konkludere at «[det synes] for utvalget som at enkelte nyanser kunne kommet tydeligere frem (…) Likevel finner ikke utvalget grunnlag for å mene at dette er av en slik karakter at det skulle tilsi brudd på god presseskikk.«)

Forbedring, men…

Slik sett er ukas oppslag et klart fremskritt, i og med at Høie får komme til orde og påpeke begrensningen i forslaget (selv om psykiaters Bergems bekymringer fremheves adskillig mer i artikkelen). Og etter henvendelse fra undertegnede innrømmet man straks at faktaboksen var feil, og fikk etterhvert også korrigert den slik at det nå står:

Tvang kan brukes hvis det foreligger en lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag.

Denne tautologien er åpenbart langt å foretrekke fremfor den opprinnelige feilinformasjonen. Men når man forsøker å legge opp til en informert offentlig debatt (og inkluderer en egen faktaboks for å opplyse leserne om dagens lovverk) så hadde det jo vært ønskelig om denne folkeopplysningen besto av litt mer enn å fortelle folk at det er lov med tvang i de situasjonene hvor loven tillater bruk av tvang.

Les også: Media villeder fortsatt om «tvungent psykisk helsevern»

Reklamer

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.