Presisering om utrygghet

Artikkelen er også publisert (i lett redigert versjon) på Dagbladet-bloggen.

Ukas store debatt i Oslo-valgkampen har handlet om Oslo Aps forslag om å opprette «trygghetsløyper» på enkelte strekninger i Oslo sentrum. Økt bemanning av politi, vektere og natteravner på disse rutene (på kvelds- og nattestid), samt ekstra nattbusser, skal gjøre det mulig for folk som skal hjem fra byen å velge disse rutene for å slippe å føle frykt og utrygghet.

For å understøtte behovet for tiltaket, har Raymond Johansen og hans partifeller gjentatte ganger trukket frem at:

Hele 74 prosent av alle kvinner føler seg utrygge når de skal sent hjem fra byen. Det kan vi ikke godta.

Samme argument ble fremført av ordførerkandidat Tone Tellevik Dahl på Dagsnytt Atten:

[O]ver halvparten av Oslos befolkning sier at de føler seg utrygge i sentrale strøk i Oslo, og tre av fire kvinner sier det samme.

(…)

Tre av fire kvinner opplever utrygghet.

Og tallet har også vært flittig brukt på Twitter:

Som det fremgår av Dagbladet-oppslaget, er tallet hentet fra NRKs undersøkelse fra 2013, der 1000 personer ble spurt hvor i Oslo, og til hvilke tidspunkter på døgnet, de føler seg utrygge. (Byrådet vil formodentlig – uansett om dette har dekning i realitetene eller ikke – argumentere for at situasjon har blitt merkbart bedre i de to årene som har gått siden undersøkelsen.)

Tallet 74 % er det antallet kvinner som sier at de føler seg utrygge på nedre Karl Johan (Oslo S, Jernbanetorget, Nedre Karl Johans gate, Oslo City) på nattestid. Det relaterer seg altså kun til det ene, avgrensede området av sentrum der folk opplever mest utrygghet.

NRK oppgir ikke tallene for «utrygghet nattestid» for andre områder, så det er vanskelig å si entydig hvor stort skillet er. Men vi kan trolig ekstrapolere rimelig presist fra den detaljerte tabellen over folks frykt på kveldstid i ulike områder. Også her hopper nedre Karl Johan listen, med 63% utrygghet blant kvinner. (Jeg bruker her kun svarene for kvinner – svarene for befolkningen som helhet ligger som regel 15-30% (prosent, ikke prosentpoeng) lavere enn for kvinner.)

Andre steder med høy utrygghet på kveldstid er Grønland/bussterminalen (52%), Slottsparken (47%), Hausmannsgate/Brugata (43%) og Tøyen (39%). Grunerløkka, Gamlebyen, Galgeberg, øvre Karl Johan, og Stortorget/Torggata ligger alle på 26-28%

Samtidig er det andre sentrums(nære) områder der folk rapporterer om langt lavere utrygghet:  13% for Hammersborg/Gamle Aker, 12% for Majorstuen/Frognerparken/Homansbyen, 8% for St. Olavs gate/Ullevålsveien, og 5-6% for Skillebekk/Vika og Uranienborg.

Det skal riktignok sies at en del av disse tallene trolig er lavere enn realiteten, fordi de (formodentlig) utelater alle de som aldri ferdes i disse områdene uansett og derfor ikke har noen forutsetninger for å si om de føler seg utrygge der eller ikke. Men undersøkelsen gir like fullt et tydelig bilde av at det er stor variasjon i opplevd utrygghet i Oslo sentrum, og at området nedre Karl Johan (medregnet Oslo S og Oslo City – og muligens også Kvadraturen, selv om dette ikke er uttrykkelig oppført) skiller seg spesielt ut fra alle andre områder.

NRKs undersøkelse inneholder også et generelt spørsmål om hvor trygge/utrygge folk føler seg i Oslo, på en skala fra 1 til 6, og her fordeler kvinnene seg 49%/51% mellom de «trygge» og «utrygge» halvdelene av skalaen.

Dette indikerer igjen klart at selv om mange anser visse områder i Oslo som sterkt utrygge på kvelds-/nattestid, så er ikke dette nødvendigvis noe som påvirker deres hverdag og trygghet direkte (annet enn ved at de unngår å bevege seg i disse avgrensede områdene på kveldstid).

Dette gjør det selvsagt ikke irrelevant å trekke frem disse tallene for å demonstrere at svært mange opplever noen områder som utrygge (antall kvinner som sier at de opplever minst ett område som utrygt på kveldstid er faktisk så høy som 84%), eller at denne ‘generelle utrygghetsfølelsen’ fortsatt er altfor høy.

Men når man uttaler at «74% av kvinnene føler seg utrygge når de skal hjem om kvelden«, så er den mest nærliggende tolkningen enten:

Hvis du spurte alle kvinner som var ute i Oslo natt til i dag, så ville 74% svare at de følte seg utrygge på vei hjem.

eller

Hvis du spurte alle kvinner i Oslo/Akershus om de (jevnt over) hadde følt seg utrygge på vei hjem (f.eks. i løpet av det siste året), så ville 74% svart ja.

Men det er altså ikke dette de refererte tallene sier, og det meste tyder på at svaret på begge disse spørsmålene ville blitt en god del lavere, som følge av at folk velger å unngå de mest utrygge stedene (ikke ved å bli sittende hjemme, men ved å velge utesteder og ruter i andre deler av sentrum).

Og selv om disse tallene fortsatt utgjør gyldige argumenter (både for at den generelle utryggheten er for høy og for at man bør gjøre noe med de spesielt utrygge områdene), så burde man unngå å bruke dem på en måte som overdriver problemet, ved at man gir et feilaktig bilde av at 3/4 av alle kvinner som går hjem fra sentrum på et gitt tidspunkt føler seg utrygge.

(Det skal tas med av Ap ved noen anledninger har forsøkt å anvende tallene på en litt mer presis måte, som når Tellevik Dahl snakket om at folk føler seg «utrygge i sentrale strøk i Oslo» (riktignok uten å presisere hvor stort dette «sentrale strøket» var).

Og etter å ha fått et kritisk spørsmål om tallbruken på Twitter:

var Oslo Ap mer presise i sin neste tweet:

– men igjen uten at leseren får noe klart bilde av hvor store deler av sentrum det er snakk om.

Det er også verdt å nevne at de foreslåtte trygghetsrutene til Oslo Ap beskrives som følger i Dagbladets oppslag:

.
• Grønlandsleiret opp til Galgeberg/Etterstad
• Torggata opp til Markveien til gamle Ringnes bryggeri
• Ullevålsveien til St.Hanshaugen
• Bogstadveien opp til Majorstua
• Frognerveien til Frognerparken

Ut fra denne beskrivelsen av rutene fremstår det ikke som om noen av dem passerer gjennom (eller forbi) det aller mest utrygge området. Det nærmeste ser ut til å være Torggata-ruten, og muligens også ruten over Grønland (avhengig av hvor langt vest den starter), men begge disse ser ut til å bare starte helt i utkanten av nedre-Karl-Johan-området, og vil derfor i liten grad hjelpe på utryggheten innenfor dette området. De tre andre rutene ser ut til å dekke områder som har betydelig lavere tall for rapportert utrygghet (10% eller lavere).

Igjen: Dette behøver ikke bety at ikke dette kan være en fornuftig og hensiktsmessig plassering av ‘hovedferdselsårer’, ut fra en totalvurdering. Men det blir ytterligere unøyaktig å trekke frem ‘utrygghetstallene’ for ett enkelt område som begrunnelse for tiltaket, dersom ingen av de foreslåtte rutene faktisk kommer til å ligge innenfor dette området.

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s