Fremtids-forskutterende forside-fakta om Finland

Følgende artikkel var å se høyst oppe på Dagbladets forside søndag morgen (altså før valglokalene åpnet i det finske parlamentsvalget):

FINLAND FÅR NY UTENRIKSMINISTER

– Send homoer og somaliere til øy i Østersjøen.

Så, hvordan skal vi som lesere tolke dette? Jeg kan ikke se at det kan forstås stort annerledes enn:

1. Det har blitt besluttet at Finland får en ny utenriksminister (eller til nød: valgmålingene gjør at dette helt garantert blir utfallet).
2. Mannen på bildet har blitt eller kommer til å bli ny utenriksminister
3. Den kommende utenriksministeren (altså mannen på bildet) har sagt at man bør sende homoer og somaliere til «en øy i Østersjøen».

Men hvis vi leser selve artikkelen, finner vi raskt ut (faktisk allerede i første setning) at ingen av disse tre tingene stemmer (mine uth.).

Etter riksdagsvalget søndag er det store muligheter for at Finland får en utenriksminister med sentrale partifeller som mener at somaliere og homofile bør tvangssendes til øya Åland i Østersjøen og at finlandssvensker og seksuelle minoriteter bør merkes med armbind.

Fakta er altså som følger:

• Mannen på bildet er Sannfinnenes partileder Timo Soini.
• Hans parti er ett av tre som ligger helt jevnt i kampen om å bli nest største parti.
• Det er store sjanser (ihvertfall historisk) for at de største partiene går inn i en bred regjeringskoalisjon, og at nest største og tredje største parti i koalisjonen da vil få utenriks- og finansministerpostene.
• I 2011 kom den nyvalgte Sannfinnene-riksdagsmannen Teuvo Hakkarinen med den siterte uttalelsen om å sende «homoer, lesber  og somaliere» til Åland.
• Han har nå i ettertid sagt at han uttalte seg «litt overdrevet fordi han var full», samtidig som han fastholder at Åland burde «ta mer ansvar for problemet med somalierne»..

Så, altså: Det er ikke snakk om å få en utenriksminister som faktisk har sagt dette, kun (hypotetisk) fra et parti der en annen riksdagsrepresentant har sagt (og mer eller mindre trukket tilbake) dette.

Dette forutsetter for det første at Sannfinnene kommer med i regjering i det hele tatt. Riktignok er det tradisjon i Finland for brede koalisjonsregjeringer som inkluderer de fleste store partiene, men påtroppende statsminister Sipilä har signalisert at han ønsker å gå bort fra dette og danne en smalere regjering. Selv nå etter Sannfinnenes meget sterke resultat (nest største parti etter Sipiläs Centern), er mange analytikere svært usikre på om de i det hele tatt vil komme med i regjeringen.

Dernest er det spørsmål om de – hvis de inngår i regjeringen – vil bli tildelt utenriksministerposten. Artikkelen sier at Soini vil kreve enten utenriks- eller finansministerposten for sitt parti, men gir ingen argumenter for at den ene ville være mer sannsynlig enn den andre.

For meg som ikke har noen kjennskap til finsk politikk, fremstår det umiddelbart som lite sannsynlig at et høyrepopulistisk og sterkt EU-kritisk parti skulle få utenriksministeren. Den historiske trenden i Europa har snarere vært at når høyrepopulistiske partier (eller andre fløypartier) tas inn i regjeringen, så holder man dem lengst mulig unna utenrikspolitikken og plasserer dem heller i finansdepartementet – som ofte forventes å ha en disiplinerende effekt, og gjør det vanskeligere for grasrota i partiet å klage altfor høylytt over budsjettprioriteringer. Dette mønsteret har vi sett f.eks. da FPÖ kom i regjering i Østerrike, og opptil flere ganger i nyere tid her i Norge.

Forut for valget var det slett ikke sikkert engang at det ville bli noe skifte av utenriksminister – dersom Sosialdemokratene hadde gjort et godt valg er det fullt mulig at de ville blitt med i den nye regjeringen og at sittende utenriksminister Toumioja ville beholdt posten.

Det verste med deskingen av artikkelen er selvsagt at man presenterer koblingen mellom Hakkarainen/Sannfinnene og utenriksministerposten som et fakta og ikke som en spekulasjon. På under-siden for utenriksnyheter har man tatt til fornuften og utstyrt tittelen (sitatet fra Hakkarainen) med en uten sammenligning mer presis ingress: «Populistisk parti kan få den nye utenriksministeren i Finland«. Men jeg klør meg fortsatt litt i hodet over hvorfor artikkelen i det hele tatt skulle vinkles så eksplisitt mot utenriksministerposten, istedenfor å velge en langt mer dekkende (og fortsatt klikk-vennlig) tittel som f.eks. «Sannfinnene kan få regjeringsmakt i Finland» kombinert med det gamle sitatet fra Hakkarainen.

Den virkelig dekkende tittelen – hvis man absolutt skulle beholde utenriksminister-vinklingen – ville vært: «Dersom Sannfinnene kommer i regjering (hvilket slett ikke er sikkert), og de får utenriksministerposten (hvilket også er langt fra sikkert, og kanskje ikke engang mest sannsynlig), vil det bety at den nye utenriksministeren kommer til å komme fra et parti der en av riksdagsmennene (som trolig ikke får denne eller andre ministerposter) tidligere har kommet med ekstreme utspill (og som han nå har gått bort fra, om enn på en noe uklar og halvhjertet måte)».

Bortsett fra at den er litt i lengste laget, så er jo dette er jo en overskrift som også kunne vært brukt forut for et annet nordisk valg for et par år siden….

Takk til Thomas Nielsen (@thnie) for tips.