Sviktende leder-kompetanse

Tirsdag i påskeuken handlet Aftenpostens leder om tilregnelighetsutvalgets forslag til endrede regler for strafferettslig utilregnelighet. Aftenposten er spektiske (sic) til utvalgets ønske om å opprettholde (en modifisert form av) det medisinske prinsipp for å avgjøre utilregnelighet, og viser at flere høringsinstanser gir uttrykk for den samme motstanden, bl.a.:

«En reservasjonsløs tilslutning til den tradisjonelle diskriminering av mennesker med alvorlige mentale eller psykososiale funksjonsnedsettelser», skriver den internasjonale straffedomstolens representant i Norge.

Imidlertid kommer denne innvendingen ikke fra «den internasjonale straffedomstolens representant i Norge« (som etter hva jeg kan se ikke har vært høringsinstans overhodet, og muligens ikke en gang eksisterer), men derimot fra ICJ-Norge, altså den norske avdelingen av den internasjonale juristkommisjonen, som er en uavhengig menneskerettighets- og rettssikkerhetsorganisasjon.

Det er riktig at ICJ (International Court of Justice) også brukes som forkortelse for den internasjonale FN-domstolen (som er en folkerettslig domstol, og ikke det samme som den internasjonale straffedomstolen ICC). Men det står klart og tydelig opptil flere steder i ICJ-Norges høringssvar (inklusive i brevhodet) at de er den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling – og uansett burde man vel egentlig kunne håpe at lederavdelingen i landets største avis hadde et vagt begrep om hvem denne organisasjonen er.

Glippen ble påpekt av undertegnede på Twitter samme dag (inklusive beskjed til redaksjon og politisk redaktør), men til tross for purring etter påske har feilen i skrivende stund (9.4.) ennå ikke blitt korrigert i Aftenpostens nettartikkel.

Å sammenligne epler og fotlenker

En uke senere (8. april) handlet Aftenposten-lederen om soning med elektronisk fotlenke, et tiltak som avisen støtter helhjertet. Og avisen legger statistikk på bordet for å underbygge sitt standpunkt:

Soning med elektronisk fotlenke hjemme i egen stue er blitt mer og mer vanlig de siste tre årene. Men i fjor ble bare et fåtall av de domfelte overført til fengsel på grunn av brudd på reglene som følger med slik soning. Over 95 prosent gjennomførte soningen i tråd med regelverket, ifølge NRK.

En undersøkelse om tilbakefall for noen år siden viste at 7.5 prosent av dem som sonte med fotlenke, ble domfelt igjen innen to år. Gjennomsnittet for alle domfelte er langt høyere, 20 prosent.

Selv om det ikke sies eksplisitt og uttrykkelig, så er det umulig (ut fra kontekst og budskap) å tolke kontrasteringen av de to tilbakefallsprosentene som annet enn enda et argument for fotlenkesoningens fortreffelighet og forebyggende effekt.

Men det som overhodet ikke nevnes i lederen, er at det blir helt ugyldig å sammenligne disse to tallene på denne måten, fordi de måler to helt ulike grupper. Å få sone med fotlenke krever at du oppfyller en rekke kriterier, bl.a. at straffen må være på maks fire måneder, og ikke gjelde forbrytelser som f.eks. hjemmevold. Det er åpenbart gode grunner til å mistenke at den gruppen som ikke kvalifiseres for fotlenkesoning, har større risiko for tilbakefall.

Hvis man skal få noen ting ut av en sammenligning mellom tilbakefallet for fotlenkesonere og fengselssonere, så må man sammenligne like med like – frafallsprosenten for fotlenkesonere kontra prosenten for de fengselssonerne som oppfylte de samme kriteriene, men likevel måtte sone i fengsel pga. helt andre forhold (f.eks. logistisk mangel på fotlenker). For alt vi vet (hypotetisk) kan det tenkes at en slik analyse ville vist at denne undergruppen av fengselssonere hadde enda lavere tilbakefall enn fotlenkesonerne.

Til alt overmål hadde nøyaktig dette poenget blitt behørig diskutert på Twitter dagen i forveien (med utgangspunkt i NRKs artikkel der de samme tallene presenteres, men på en litt mer bortgjemt og nøytral måte), med en av Aftenpostens journalister i en hovedrolle:

Men hun ble åpenbart aldri tatt med på råd i skrivingen av lederen….

(Det kunne vært interessant å spørre lederskribenten nærmere om hans/hennes grunnlag for å bruke disse tallene og eventuelle problematisering av dem, men det er jo av naturlige anonymitets-grunner ikke mulig…)

I tillegg til at lederen tydelig bruker disse tallene for å understøtte sitt overordnede budskap, så blir det villedende aspektet også ytterligere forsterket ved at man må helt ned til bunnen av lederen for i det hele at å få opplyst at det er snevre kriterier for å kunne sone med fotlenke.

Men i skrivende stund (over 24 timer etter min opprinnelige påpekning, og etter purring) er det heller ikke her blitt gjort noen endring eller korrigering.

Feil og følgefeil

At slike glipper oppstår i avisene fra tid til annen (også på lederplass) er nok noe vi til en viss grad bare må leve med. Vi bør påpeke og kritisere det når det skjer (særlig når feilene er så åpenbare at de klart burde ha blitt fanget opp på et eller annet nivå), men må innfinne oss at det kommer til å fortsette å forekomme i en hektisk mediehverdag.

Men når disse feilene blir påpekt, så bør vi kunne forvente at avisene er opptatt av å respondere kjapt og korrigere feilen sin – ikke minst når det er så enkelt som å endre én setning i en nettartikkel. Uansett om feilen ses på som sekundær i forhold til hovedbudskapet i artikkelen, så skulle man trodd at landet største avis satte sin ære i at lederartiklene deres ikke skal inneholde informasjon som er objektivt uriktig – eller som er så entydig villedende og misvisende at den i praksis blir å regne som uriktig.

Advertisements

One thought on “Sviktende leder-kompetanse

  1. Tilbaketråkk: Prosenthviskeleken | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s