NRK Kulturnytts intervju med meg – langversjon

Som en del av leserne har fått med seg, nå har NRK i dag laget et oppslag om min pseudonymitet og kritikken mot den:

Hovedartikkel (med uttalelser fra Kjersti Løken Stavrum, Knut Olav Åmås, og Martine Aurdal)
Intervju med meg
Radioreportasje Kulturnytt

Reportasjen var grei og balansert, selv om jeg savnet litt å høre fra de personene som har tatt et klart og aktivt standpunkt til at min konkrete situasjon gir meg et legitimt og berettiget behov til å skrive under pseudonym (f.eks. Journalisten.no-redaktør Helge Øgrim). [Tilføyd: Det viser seg imidlertid at NRK hadde kontaktet Øgrim, men han var forhindret fra å kunne stille til intervju – så da var jo NRKs opsjoner straks mer begrensede.]

Jeg vil også trekke frem at mine artiklers karakter – der jeg bestreber meg på å være veldig nøye med å oppgi kilder til mine opplysninger, slik at leserne selv kan ettergå alt jeg skriver – gjør pseudonymiteten langt mindre problematisk enn den ville vært dersom jeg hadde hevdet å uttale meg på bakgrunn av noen særegen erfaring eller kompetanse.

Ellers var det (som de fleste av mine faste lesere sikkert allerede har gjettet) mye av mine svar i intervjuet som måtte klippes bort pga. NRKs lengdebegrensninger. Jeg legger derfor ut langversjonen av intervjuet her, for de som er interessert i å lese hele. De virkelig spesielt interesserte kan også lese mitt direkte tilsvar til Løken Stavrums kritikk, og mitt laaaange prinsipielle essay om anonymitet og pseudonymitet.

—————–

  • Hvorfor har du valgt anonymitet/pseudonymitet?

Det har jeg som regel at jeg ikke går i noen detaljer om (utover at det skyldes helt konkrete og spesifikke grunner knyttet til min personlige situasjon), blant annet fordi det ville undergrave selve pseudonymiteten (og også fordi jeg prøver å få mest mulig fokus på mine artikler og ikke må meg som person). Men jeg har skrevet et lengre essay i Aftenposten om ulike prinsipielle grunner til at det kan være nødvendig og legitimt å skrive under pseudonym. (Se forøvrig nedenfor.)

  • Hva svarer du til Kjersti Løken Stavrums kritikk av din anonymitet? (Er det et problem at man ikke kjenner din identitet som aktør?)

Jeg aksepterer selvsagt at også jeg selv blir utsatt for et mediekritisk søkelys, men jeg syns mye av reaksjonene bygger på en refleksiv og lite gjennomtenkt motvilje mot pseudonymitet.

Blant annet syns jeg man overdriver forskjellen mellom et etablert, fast pseudonym og fullt navn. Når du kontaktet meg for dette intervjuet ante jeg ikke hvem du var, og jeg vet jo fortsatt ingenting om dine politiske sympatier, tidligere arbeidsgivere, eller familieforhold – selv om du opptrer under fullt navn i alle sammenhenger. Det er klart at det er enkelte opplysninger om meg som omverdenen ikke har tilgang til fordi jeg er pseudonym – men informasjon om mine sympatier og antipatier, og eventuelle slagsider, har man faktisk ganske god kjennskap til gjennom min nett-aktivitet over de siste to årene. Samtidig har også redaksjonene gjort det klart at de har kontrollert at jeg ikke har noen koblinger til partier, politiske organisasjoner, eller medier – og at jeg ikke opptrer i noen «parallell» offentlig rolle.

Gitt alt dette, så syns jeg at dette burde være tilstrekkelig for at man kan ta meg på alvor som aktør – især når jeg er nøye med å dokumentere og kildebelegge alle mine artikler, slik at man aldri kan behøve å bare «ta meg på ordet» på det jeg skriver. Til dags dato er det ingen som har kommet med ett eneste konkret eksempel på noe jeg har skrevet som det er problematisk at publiseres under pseudonym.

Jeg har heller aldri selv sett at folk i dag refser f.eks. Heidi Nordby Lunde for at hun opprinnelig skapte seg en fremtredende rolle som pseudonym blogger, eller sier at denne forhistorien gjør hennes aktivitet fundamentalt useriøs. Meg bekjent er det også flere aviser som fortsatt holder seg med anonyme restaurant-anmeldere – dette har klare og gyldige praktiske årsaken, men det åpner også åpenbart et veldig stort rom for subjektive utspill fra anmelderen.
 

  • Har du møtt motstand over anonymitetskriteriet fra redaktører du har vært i kontakt med? (Har det vært redaktører som har valgt å trekke seg på grunn av anonymiteten?)

Både Journalisten og Manifest Tidsskrift var i utgangspunktet svært skeptiske til at jeg skulle skrive under pseudonym. Men etter at de hadde fått innsyn i min konkrete og særskilte begrunnelse for dette (og jeg forklarte at det var et absolutt forutsetning for at jeg skulle kunne skrive for dem), så konkluderte de begge med at dette var et av de sjeldne tilfellene der pseudonymitet var berettiget og legitimt.

(Jeg var også i kontakt med én annen redaksjon som var tilsvarende skeptisk, men der rant prosessen ut i sanden før vi engang rakk å gå inn i detaljene i min begrunnelse.)

  • Hvor mener du selv norske redaktører bør legge terskelen for anonyme kommentatorer?

Det må jo være opp til den enkelte redaktør, men jeg syns en rimelig terskel er der hvor mine redaksjoner har lagt den: At fullt navn bør være hovedregelen, men at man også kan slippe til pseudonyme der hvor det fins gode grunner til det, og at redaksjonen da tar et ekstra ansvar for å kontrollere for mulige skjulte bindinger.

  • Hvordan ser du på at stadig større del av nettdebatten krever fullt navn eller kjent identitet for å delta?

Jeg er først og fremst skeptisk til at dette fremstilles som et slags moralsk imperativ. De enkelte mediene må få bestemme selv hvordan de skal organisere sin nettdebatt, men jeg syns det er svært uheldig når det fremstilles som noe suspekt og umoralsk å ikke bruke fullt navn. Og i en hel del tilfeller fremstår kravene om fullt navn som en «quick-fix» for å slippe å ta de grepene som er mer effektive – men også mer ressurskrevende.

  • Hvordan oppsto pseudonymet Doremus Schafer?

«Doremus» er hentet fra den sentrums-liberale avisredaktøren Doremus Jessup i Sinclair Lewis’ roman «It Can’t Happen Here»

«Schafer» er hentet fra en annen av mine yndlings-romankarakterer (og har ingenting å gjøre med verken Robin Schaefer eller schäferhunder), men jeg har lovet å ikke avsløre kilden før noen av leserne klarer å gjette det. 🙂

  • Hvilke reaksjoner har du blitt møtt med fra medier og journalister?

Det har vært så ymse. Noen har vært nesten direkte fiendtlige, andre har vært entydig positive, de fleste har ligget et sted i mellom. Men det virker som det er en gradvis tilvenningsprosess.

  • Kan du skrive ting under pseudonym du ikke kunne skrevet under fullt navn?

Generelt sett så er det absolutt tilfelle – det er jo hele utgangspunktet for min pseudonymitet, at å ytre meg på tilsvarende måte under fullt navn ville ha urimelige konsekvenser for meg. Men jeg tilstreber alltid å opptre saklig, anstendig og etterrettelig – både på prinsipielt moralsk grunnlag, og for å ta vare på den troverdigheten som jeg har opparbeidet meg. Som jeg har sagt ved flere anledninger:

Jeg står til ansvar for hvert eneste ord som jeg skriver under pseudonym. Men jeg forbeholder meg retten til å gjøre dette i min rolle som samfunnsdebattant og spaltist – og ikke på andre, private arenaer der det ikke finnes noen saklig grunn til å «stille meg til ansvar» for noe av det jeg har skrevet, men det samtidig ville være anledning til usaklige og urimelige represalier dersom jeg skrev under fullt navn.

  • Trenger det norske medielandskapet flere «refsere»?

Ja, i aller høyeste grad. (Og jeg skulle mye heller blitt intervjuet om dette temaet enn om min pseudonymitet, men sånn er livet.) Og til alle de mediefolk som misliker min posisjon og pseudonymitet, vil jeg påpeke at hver og en av dem står fritt til å utkonkurrere meg og gjøre meg overflødig, ved å luke ut egne feil og påpeke andres feil før jeg rekker å gjøre det selv.
Jeg er helt uenig i at det er noe sykdomtegn at pseudonyme mediekritikere blir «premissleverandører» – men dersom folk mener at dette er så fryktelig negativt, så burde de kanskje tenke over hva det forteller om det udekkede behovet for faktabasert mediekritikk.

Advertisements

2 thoughts on “NRK Kulturnytts intervju med meg – langversjon

    • Språkpedanteri er alltid lov! 🙂 Men jeg klarer ikke på stående fot å finne noe godt norsk alternativ som kan erstatte det her. Forslag?

      Lik

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s