Men hva var egentlig spørsmålet om vaksiner?

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

1 av 5 mener barn kan få alvorlige bivirkninger av vaksiner

kunne VG fortelle oss på onsdag. Nyheten – som har fått en hel artikkel for seg selv (inklusive ulike reaksjoner fra FHI) – bygger på en spørreundersøkelse utført for VG, der folk har blitt spurt: «Tror du vaksinene norske barn får kan gi alvorlige bivirkninger eller senskader?«, og der 18,1% har svart ‘Ja’.

Artikkelen (og de fleste reaksjonene på sosiale medier) har en klar vinkling om at dette er et bekymringsfullt høyt tall. FHIs vaksinedirektør (og tidligere sitater fra Bent Høie) understreker betydningen av å vaksinere barna og behovet for å målrette informasjonen mot de grupper som i mindre grad vaksinerer barna sine. VG refererer og lenker også til tidligere intervjuer med foreldre som har valgt å ikke vaksinere barna sine.

Men det som artikkelen ikke berører eller nevner på noe tidspunkt, er at man overhodet ikke har spurt folk om de vaksinerer sine (reelle eller hypotetiske) barn! Tallet «1 av 5» (18,1% er for øvrig nærmere 1 av 6, men pytt) som mener vaksinene kan ha alvorlige bivirkninger presenteres som problematisk og bekymringsfullt – til tross for at det er fullt mulig at det overveldende flertallet av disse personene likevel velger å vaksinere barna sine, ut fra en helhetsvurdering.

Til alt overmål er det jo disse 1 av 5 – og kun dem – som har svart korrekt på spørsmålet! Realiteten (som også FHI-direktøren uttrykkelig sier i samme artikkel) er jo at disse vaksinene kan ha alvorlige bivirkninger – men at disse er så uhyre sjeldne at det er langt farligere å være uvaksinert. Når spørsmålet kun spør om vaksinene kan ha denne effekten, er det riktige og faktabaserte svaret åpenbart «Ja» – og det er absurd at de som avgir dette korrekte svaret blir implisert å være vaksine-skeptikere eller -motstandere. Skulle man tatt tallene bokstavelig, burde bekymringen heller rettet seg mot de 49% som sier kategorisk – og uriktig – at disse vaksinene ikke kan gi alvorlige bivirkninger.

Taktisk besvarelse

VGs artikkel er et glitrende eksempel på hvorfor vi som er kjent med medias bruk av spørreundersøkelser, ofte er veldig forsiktige med å svare presist på det vi blir spurt om. Gang på gang ser man at et svar på et veldig snevert og avgrenset spørsmål, tolkes langt utover hva det gir grunnlag for og brukes til å plassere respondenten i en bås der det aldeles ikke er sikkert at hen hører hjemme. Mest sannsynlig (for ikke å si forhåpentligvis) var det en hel del av respondentene som  var fullt klar over den lille risikoen som fins for bivirkninger, men likevel (bevisst eller ubevisst) valgte å svare «Nei» for å avgi det «vaksinepositive» svaret.

En vanlig avart av dette fenomenet er at enhver isolert positiv eller negativ holdning til noe, blir utlagt som representativ for personens totalholdning. Hvis du mener at endringer i AML vil gi flere mulighet til arbeid, tolkes det som et ja til endring. Hvis du mener at de samme endringene vil svekke arbeidstakerens rettigheter, tolkes det som nei til endring. Skremmende mange spørreundersøkelser unnlater totalt å spørre om hvilken konklusjon folk lander ned på etter å ha veiet fordeler og ulemper for og imot – selv om det jo er slik de beslutninger skal og bør tas.
.
Farlig narrativ

I vaksinedebatten er allerede tankefeilen om «Det falske nullpunkt» (som Gunnar Tjomlid betegner det) et stort problem: Folk tar beslutninger ut fra faren ved å vaksinere, uten å måle det opp mot hva som er faren ved å ikke vaksinere. Og selv om VG lar FHI-direktøren fremføre dette argumentet (at faren ved ikke-vaksinering langt overgår faren ved vaksinering), så bidrar hele innrammingen, og vektleggingen av meningsmålingsresultatet, til å bygge opp under resonnementet «Fare for bivirkninger = Grunn til å ikke vaksinere».

Gang på gang ser man at vaksinemotstandere vinner terreng ved å presentere (mer eller mindre) korrekt informasjon om mulige bivirkninger, kombinert med beskyldninger om at «DETTE SKJULER MYNDIGHETENE FOR DEG!» Når VG lager en artikkel med den tydelige konnotasjonen at det «riktige» og «godkjente» svaret er «Nei, disse vaksinene kan ikke ha alvorlige bivirkninger», så bidrar de til å styrke vaksinemotstandernes narrativ: Hvis leserne opparbeider seg en forestilling om at myndighetene hevder at vaksinene er helt frie for bivirkninger, så blir enhver dokumentasjon om slike bivirkninger et knusende slag mot myndighetens troverdighet.

Ingen tall er bedre enn ubrukelige tall
VG medgir at «spørsmålet kunne vært formulert bedre», men valgte likevel å stille og publisere det for å «måle folks oppfatning av hvor trygge vaksiner er». Men realiteten er at dette spørsmålet ikke forteller oss det skapte grann om dette spørsmålet, fordi vi ikke aner hvor mange som tolket det i bokstavelig forstand, hvor mange som tolket det slik VG mente det (hva nå det egentlig var), og hvor mange som visste riktig svar men svarte taktisk fordi de forutså hvordan et ‘ja’-svar ville bli feiltolket.
.

Når man sitter med et spørsmål som er så ubrukelig (og som attpåtil bidrar til å skape uriktige og skadelige forestillinger, i dette tilfellet om at myndighetene påstår at vaksinene er helt fri for bivirkninger), så burde alle redaksjoner utvise tilstrekkelig fornuft og ansvar til å akseptere at innsatsen med å lage undersøkelsen dessverre var bortkastet, og legge resultatene i en skuff fremfor å presentere «funn» som ikke er til noen nytte og som uunngåelig vil bli feiltolket.

Reklamer

2 kommentarer om “Men hva var egentlig spørsmålet om vaksiner?

  1. Da jeg tok abort var de veldig ivrige til å anbefale hjemmeabort på sykehuset(du tar en pille og to og ordner opp selv hjemme, dette valget får du når du ikke er kommet for langt i terminen), og fortalte meg at de aller fleste foretrakk dette, og de hadde fått veldig god respons fra de som hadde gjort det. Det var da enten dette eller kirurgisk med narkose. Etter aborten ringte de meg og spurte om det hadde gått greit å gjøre det hjemme, og da svaret mitt var «ja, men..» blir jeg avbrutt med «ja så flott» fra sykesøsteren som ringer meg, og avbryter resten av responsen min. Svaret mitt var ja, det var jo forsåvidt greit fordi jeg fremdeles levde, men at det var forferdelig å være hjemme uten noen som forklarte meg hva som var normalt eller ikke, og at jeg opptil flere ganger trodde at noe var alvorlig galt. Allikevel havner jeg inn i rekken av mennesker som «anbefaler» dette. Er nok ikke bare spørreundersøkelser på nettet som ikke er representative for hva «folk flest» mener…

    Liker

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s