NRKs oppkonstruerte paradokser

Faste lesere av bloggen husker muligens saken «NRK med falsk forklaring av voldtektssaker» fra april i fjor, der NRK ga en sterkt misvisende fremstilling av omstendighetene omkring saken der en kvinne gikk til voldtektsanmeldelse, men endte med å bli tiltalt og dømt for å ha forklart seg falskt på ett avgrenset punkt i sin politiforklaring.
Fredag 20.2. var denne saken igjen tema på Dagsrevyen, etter at kvinnen nylig har blitt tilkjent voldsoffererstatning – og nok en gang blander NRK sammen de ulike aspektene av saken og presenterer et (tildels) fortegnet bilde.

Bakgrunn

Kort oppsummert var hendelsesforløpet i saken som følger:

– Kvinnen anmeldte en arbeidskollega for voldtekt i juni 2012.

– I sin politiforklaring fortiet/benektet hun at hun ett år i forveien hadde hatt frivillig seksuell omgang med den anmeldte mannen.

– Etter å ha blitt konfrontert med bevis på at hun hadde hatt slik frivillig seksuell omgang tidligere, innrømmet hun at hun hadde løyet om dette. Hun forklarte løgnen med at hun var redd for at politiet ikke ville tro på hennes anmeldelse hvis hun fortalte om sin tidligere seksuelle kontakt med mannen, samt at hun var bekymret for samboerens reaksjon hvis det kom frem at hun hadde vært utro tidligere. Samtidig fastholdt hun at alt hun hadde fortalt om voldtekten nå i juni var sannferdig.

– Politiet opprettet sak mot kvinnen mot falsk forklaring og mulig falsk anmeldelse, samtidig som de fortsatt etterforsket voldtektsanmeldelsen.

– Voldtektsanmeldelsen ble etter kort tid henlagt etter bevisets stilling. Politiet innstilte deretter på at hun skulle tiltales for både falsk anmeldelse og falsk forklaring, men statsadvokaten valgte å henlegge førstnevnte etter bevisets stilling og ta ut tiltale kun for falsk forklaring.

– Kvinnen ble dømt (i både tingrett og lagmannsrett) for falsk forklaring for å ha forklart seg usant om sin tidligere seksuelle kontakt med mannen. I denne rettssaken tok retten ikke stilling til om hun hadde blitt voldtatt i 2012 eller ikke (i dommen uttales det uttrykkelig at «Retten er enig i at tidligere seksuell omgang (…) ikke utelukker at hun ble voldtatt«).

– Nå i år har hun altså blitt tilkjent voldsoffererstatning, etter at Kontoret for voldsoffererstatning konkluderte med at det er kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at hun faktisk var blitt voldtatt.

To separate straffesaker

For å klare å forstå og analysere denne litt uvanlige saken korrekt, er det essensielt å være bevisst på at den dreier seg om to separate og adskilte spor, som i utgangspunktet skal behandles og vurderes uavhengig av hverandre.
Den ene saken handler om kvinnens anmeldelse av å ha blitt voldtatt av kollegaen, mens den andre saken handler om at hun forklarte seg falskt til politiet på ett isolert punkt som ikke relaterte seg direkte til den angivelige voldtekten (selv om det selvsagt inngikk i etterforskningen og det totale bevisbildet).

Alle kombinasjoner av domsavsigelser i de to sakene var i utgangspunktet fullt mulige – mannen kunne ha blitt dømt eller frikjent uansett utfall av saken om falsk forklaring, og kvinnen kunne ha blitt dømt eller frikjent for falsk forklaring uavhengig av om hun faktisk var blitt voldtatt eller ikke. Det er fullt mulig (endatil plausibelt) å tenke seg at det faktiske hendelsesforløpet var at:

1) Kvinnen hadde frivillig sex med kollegaen i 2011.
2) Kvinnen ble voldtatt av kollegaen i 2012.
3) Kvinnen forklarte seg falskt om den tidligere seksuelle kontakten.

Dersom man klarte å bevise alle disse punktene, ville det naturlige utfallet* være at begge ble straffedømt – mannen for voldtekt, og kvinnen for å ha forklart seg falskt til politiet.

*) Med mindre man fant at det forelå så sterke formildende omstendigheter for kvinnens løgn at man unnlot å ta ut tiltale.

Ingen motsetning

Reelt sett er det derfor ingenting ‘underlig’ eller ‘paradoksalt’ ved at kvinnen ble tilkjent erstatning som voldtektsoffer samtidig som hun var blitt dømt for falsk forklaring. De to instansene har vurdert helt ulike spørsmål, og selv om dommen for falsk forklaring selvsagt har en viss innvirkning på vurderingen av kvinnens troverdighet, så er det åpenbart fullt mulig å konkludere med at vitnet har løyet på ett punkt, men at resten av historien fremstår som troverdig.

At man har begått en straffbar handling (i dette tilfellet å lyve til politiet) er åpenbart heller ikke diskvalifiserende for å være et offer for andre straffbare handlinger, eller for at man kan få erstatning og oppreisning for dette. En tenkt analogi kan være en mann som blir (tilfeldig) knivstukket og ranet på åpen gate mens han er i ferd med å kjøpe narkotika. La oss videre anta at politiet oppdager narkotikaen på ham når de kommer til stedet, og at offeret raskt innrømmer at det var derfor han var der. Det naturlige ville da være at offeret blir dømt for narkotikakjøp og -besittelse, samtidig som knivstikkeren blir dømt for legemsbeskadigelse og grovt ran – og at offeret blir tilkjent erstatning. Media ville kanskje gjort et poeng av at ransofferet også endte opp med å selv bli straffet – men ingen journalist ved sine fulle fem ville skrevet: «Ble narko-dømt – fikk likevel voldsoffererstatning«.

I denne tenkte saken er det åpenbart for alle at dersom noen er uskyldige ofre for vold, så skal de få erstatning og oppreisning for det uansett om de på et eller annet (tidligere eller senere) tidspunkt har begått en kriminell handling. Men realiteten i vår faktiske sak er prinsipielt sett akkurat den samme – den eneste forbrytelsen kvinnen har blitt dømt for, er juridisk sett helt separat og adskilt fra den angivelige voldtekten, og utgjør ikke noe hinder for at en instans skal kunne konkludere med at hun faktisk hadde blitt voldtatt.

Det eneste i denne saken som er i direkte «motstrid» med vedtaket om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), er at politi og påtalemyndighet valgte å henlegge voldtektsanmeldelsen. Imidlertid er det ikke uvanlig at KFV tilkjenner erstatning også i henlagte saker – KFV opplyser at ca. 25% av deres utbetalingene gjelder saker som er blitt henlagt. Dette inkluderer riktignok f.eks. også saker der det anses bevist at det har skjedd et overgrep men der gjerningsmannen er ukjent – men det kan også skje i henlagte saker med kjent og identifisert gjerningsmann. Årsaken til dette er at tiltale og dom krever at skylden bevises «utover rimelig tvil», mens KFV bare behøver «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» for å tilkjenne erstatning.

Denne konkrete saken skiller seg riktignok noe fra de fleste henlagte saker, i og med at politiet gikk til det skritt å innstille på tiltale for falsk anmeldelse. Men når statsadvokaten valgte å ikke ta ut tiltale på dette punktet, så er det god grunn til at KFV både kan og bør se bort fra politiets oppfatning av dette spørsmålet – akkurat på samme måte som en mann som har blitt pågrepet, mistenkt, siktet eller tiltalt for en voldtekt, fortsatt skal behandles som uskyldig av alle offentlige instanser så lenge det ikke foreligger en fellende dom mot ham.

Den eneste rettsavgjørelsen som KFV skal ta hensyn til (i tillegg til å gjøre sin egen, selvstendige vurdering av alle sakens beviser) er dommen om at hun hadde forklart seg usant på det ene punktet om tidligere seksuell kontakt. Og dette faktum har KFV eksplisitt vurdert, og konkludert at det ikke har betydning for deres konklusjon om at det er «klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en voldtekt».
.

Saklig reportasje, villedende innramming

Olav Døviks reportasje for Dagsrevyen gjør en relativt god jobb med å sette saken i riktig kontekst for seeren. Den åpner med å fortelle at «Hun opplevde å selv bli dømt fordi hun ikke fortalte alt da hun anmeldte en kollega for voldtekt«, og forklarer at løgnen hennes om den tidligere seksuelle kontakten førte til at hun selv ble tiltalt og dømt for falsk forklaring.
Hovedvinklingen i reportasjen er at kvinnen er glad for at hun nå «har blitt trodd» av en offentlig instans, og at bistandsadvokaten hennes tar erstatningsvedtaket til inntekt for at politiet avsluttet sin etterforskning av voldtektsanmeldelsen altfor tidlig. (Som motsvar til dette sier politiet at de etterforsket saken på normal måte, og den anklagede mannens advokat sier at hans klient føler det krenkende og absurd at KFV kommer til denne typen konklusjon i en henlagt sak der han hele tiden har insistert på sin uskyld.) Det påpekes også i reportasjen at de ulike beviskravene gjør det mulig å tilkjenne erstatning også i henlagte saker, og at dette langt fra er noe unikt fenomen.

Selv om skillet mellom de to distinkte sakene (voldtektanmeldelsen og den falske forklaringen om tidligere historikk) med fordel kunne vært fremhevet adskillig tydeligere (det presiseres aldri eksplisitt at dommen mot kvinnen ikke gjaldt selve voldtektsbeskyldningene), så gis seerne i hvert fall et nogenlunde brukbart utgangspunkt for å forstå saken korrekt.
.

Sensasjonaliserende innramming

Men NRKs nettartikkel om saken bidrar derimot sterkt til å villede leserne, ved at man utstyrer saken med en misvisende og sensasjonaliserende tittel og ingress:

Dømt for falsk forklaring i voldtektssak – får voldsoffererstatning

En kvinne som i fjor ble dømt til 30 dagers betinget fengsel for falsk forklaring i en voldtektssak, får likevel voldsoffererstatning på over 150.000 kroner.

Ingen som leser denne tittelen (eller kortversjonen «Dømt for falsk forklaring – får voldsoffererstatning«, som ble brukt på forsiden) vil kunne skjønne at hun ble dømt for falsk forklaring på kun ett isolert punkt – og at selv om dette punktet var relevant for etterforskningen, så var det på ingen måte avgjørende for om om hun hadde blitt voldtatt eller ikke. Den naturlige, nærliggende og alminnelige tolkningen av at en kvinne «ble dømt for falsk forklaring i en voldtektssak«, er selvsagt at hun ble dømt for å ha løyet om å ha voldtatt.

Hadde dette vært tilfelle, ville KFVs erstatningsvedtak vært svært betenkelig og kontroversielt, ettersom det da ville vært i direkte motstrid med en rettskraftig dom. Og det er denne totalt feilaktige tolkningen som NRK legger opp til når de skriver at hun ble dømt, men «likevel» får erstatning.

Du skal lese (og analysere) artikkelen ganske nøye for å oppfatte at dommen rettet seg mot et helt annet spørsmål enn om hvorvidt hun var blitt voldtatt, og at det i realiteten ikke er noen som helst motstrid mellom dommen mot kvinnen og vedtaket om voldsoffererstatning. Når media presenterer en overskrift som kontrasterer to faktum på denne måten, vil de fleste oppfatte budskapet «Her er det noe veldig rart og merkelig som har skjedd» – ikke «Les artikkelen for å skjønne hvorfor dette kan være et helt logisk og rimelig utfall»!

Direkte uriktig

Og selve TV-sendingen på Dagsrevyen går enda lengre i å skape et feilaktig bilde av saken, ved at programlederne introduserer reportasjen med direkte uriktig informasjon:

En kvinne som ble dømt for falsk forklaring i en voldtektssak, får likevel voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning mener det er sannsynlig at kvinnen har vært utsatt for en voldtekt, selv om altså politiet og retten kom til et annet resultat.

Her sier de altså direkte at «retten kom til et annet resultat [enn at hun var blitt voldtatt]» – selv om dette er et spørsmål som aldri på noe tidspunkt har blitt prøvet av noen domstol. Det nærmeste man kommer til noen rettslig konklusjon om dette spørsmålet, er at retten i saken om falsk forklaring vurderte kvinnens subjektive opplevelse av å ha vært utsatt for overgrep på det tidspunktet hun løy for politiet. Her refereres det en rekke vitneutsagn om at kvinnen var «sjokkpreget» og «traumatisert» etter hendelsen, og retten legger til grunn at hun «fortsatt var i sterk ubalanse» da hun forklarte seg usant for politiet.
(For ordens skyld – så ikke min artikkel skal villede noen – understrekes det at dette altså kun handler om kvinnens opplevelse av hendelsen, og at man verken hadde fullstendig bevisførsel omkring hva som faktisk skjedde eller tok noen som helst stilling til om den anklagede mannen hadde gjort noe straffbart.)

Men det er altså et faktum at i den (eksplisitt begrensede) grad retten tok stilling til dette spørsmålet, så pekte deres forståelse i samme retning som KFVs konklusjon. Når NRK sier at «retten» har konkludert motsatt av KFV, så er dette altså en opplysning som er kategorisk og udiskutabelt uriktig, og som selvsagt ytterligere bidrar til å skape en feilaktig oppfatning om at kvinnen ble dømt for å ha løyet om at hun ble voldtatt. Og selv om selve reportasjen ikke direkte presenterer dette uriktige bildet, så er det heller ingenting som uttrykkelig og direkte korrigerer den feilaktige påstanden fra introduksjonen.

Fra vondt til verre

Etter henvendelse fra undertegnede til NRK om denne alvorlige feilen, ble det opplyst at

Introen til innslaget ble skrevet om før sending, og det førte til at en misvisende formulering kom med – vi vil komme med en presisering i kveldens [søndagens] sending.

Men denne lovede ‘presiseringen’ endte isteden opp med å ytterligere sementere det feilaktige bildet. Det som ble sagt var nemlig:

Fredag, altså for to dager siden, fortalte Dagsrevyen om en kvinne som er dømt for falsk forklaring i en voldtektssak, men som senere er frikjent…unnskyld, er tilkjent erstatning som voldsoffer.
Introduksjonen til dette innslaget kunne gi inntrykk av at retten også behandla kvinnens voldtektsanmeldelse – men vi presiserer i dag at denne anmeldelsen ble lagt bort av politiet.

Det første som er å si om denne ‘presiseringen’ er at NRK (i likhet med mange andre medier i lignende situasjoner) velger å eufemisere og underkommunisere sin egen feil, ved å si at ‘formuleringen kunne kanskje muligens teoretisk misforstås av noen’, til tross for at de hadde sagt noe som var definitivt og entydig uriktig.

Men det alvorligste er at man fortsatt ikke ser ut til å ha forstått hva som var problemet med den opprinnelige formuleringen, og dermed bare forsterker det uriktige bildet. Det var selvfølgelig mulig å tolke deres opprinnelige utsagn som at retten hadde «kommet til et annet resultat» ifm. at selve voldtektsanmeldelsen hadde ledet til tiltale (og at mannen der hadde blitt frikjent).
Men den mest nærliggende antagelsen når man hører om at en kvinne har blitt «dømt for falsk forklaring i en voldtektssak», er å anta at politiet
1) mottar en anmeldelse
2) slår fast at anmeldelsen er falsk og henlegger den

3) tiltaler kvinnen (som blir dømt)

Etter all sannsynlighet er det denne uriktige forståelsen som det overveldende flertallet av seere satt igjen med etter Dagsrevyens formuleringer på fredag (en forståelse som heller ikke blir eksplisitt motsagt av selve reportasjen). Og når NRK velger å understreke at voldtektsanmeldelsen ble henlagt, men samtidig fastholder at deres første formulering var helt korrekt og sannferdig (bare at den kunne bli misforstått), så er det ikke noen annen logisk tolkning av NRKs utsagn enn å anta (helt uriktig) at retten dømte kvinnen ut fra en konklusjon om at det var usant at hun ble voldtatt.

Det motsatte av folkeopplysning

Det er lett å være enig i at dette er en litt uvanlig og komplisert sak, der man må sette seg ordentlig inn i den for å ikke misforstå og blande sammen de ulike aspektene. Det er også rimelig å si at det umiddelbart kan føles kontraintuitivt at en kvinne mottar slik erstatning samtidig som hun hadde forklart seg usant for politiet.

Men nettopp i slike saker må det være medias og journalistenes oppgave å gi en pedagogisk og forståelig forklaring på hvorfor det som intuitivt fremstår som ulogisk og feil, i realiteten er et helt logisk og rimelig utfall. I denne saken har NRK i stedet endt opp med å sensasjonalisere saken, og understøtte forestillingen om at det er noe underlig og paradoksalt ved den siste utviklingen.

Når man deretter ikke en gang klarer å korrigere sin villedende fremstilling når man blir gjort oppmerksom på problemet, men i stedet kommer med en ‘presisering’ som bare gjør vondt verre, er det langt under pari for den opplysende og informative nyhetsdekningen som en allmennkringkaster skal levere.

NRK har blitt gitt tilbud om samtidig imøtegåelse til denne artikkelen, men har valgt å ikke benytte seg av denne muligheten og å heller komme med tilsvar i ettertid.

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s