Om foreldelsesfrister og grov uforstand

[OBS II: Se også min tilføyelse nederst, som kanskje er viktigere enn noen av mine opprinnelige poenger.]

(OBS: Inneholder juridiske vurderinger og resonnementer uten bakenforliggende fagkompetanse på feltet. Ta derfor alt jeg skriver med den nødvendige dose salt, og les også diskusjonen i kommentarfeltet.]

Spesialenheten konkluderte i dag sin etterforskning i Monika-saken. De har ilagt Hordalandpolitiet en foretaksstraff på 100.000 kroner, men ingen av de individuelle politifolkene som ble etterforsket blir straffeforfulgt.

Dagbladet skriver at Spesialenheten kun har vurdert forholdene som skriver seg fra 2014, da Robin Schaefer forsøkte å få saken gjenopptatt. Forholdene fra den opprinnelige etterforskningen og henleggelsen i 2012, anses som foreldet ut fra en foreldelsesfrist på to år.

Foreldelsesfrister i straffesaker er regulert av straffelovens § 67 (alle utdrag er fra den gamle, gjeldende straffeloven), som fastslår at foreldelsesfristen varierer iht. forbrytelsens alvorlighetsgrad:

Fristen for foreldelse er:

2 år når den høyeste lovbestemte straff er bøter eller fengsel inntil 1 år,

5 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 4 år,

10 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 10 år,

15 år når tidsbestemt straff inntil 15 år kan idømmes,

25 år når fengsel inntil 21 år kan idømmes.

Hefte anses like med fengsel ved beregning av fristen.

At bøter eller rettighetstap kan idømmes ved siden av annen straff, har ikke betydning ved beregning av fristen.

Har noen i samme handling begått flere lovovertredelser, som etter første ledd skulle foreldes til ulike tid, gjelder den lengste foreldelsesfrist for alle overtredelser.

Fristen for foreldelse av straffansvaret for foretak beregnes ut fra strafferammen for enkeltpersoner i det straffebudet som er overtrådt.

(Fristen begynner å løpe når det straffbare forholdet er opphørt, og avbrytes først når personen blir siktet.)

Når Spesialenheten anser at foreldelsesfristen er kun 2 år, må det altså bety at de anser at de (potensielt) straffbare forholdene hadde en maksimal strafferamme på 1 år. Hadde forbrytelsen(e) hatt en høyere strafferamme, ville foreldelsesfristen ha vært 5 år. Fristen beregnes ut fra øvre strafferamme for et konkret ‘straffebud’ – ikke nødvendigvis hva politiet måtte mene er ‘passe’ straff for en mild form av denne forbrytelsen.

Fra mitt legmannperspektiv har jeg problemer med å forstå hvordan spesialenheten mener at samtlige forhold de har etterforsket ifm. den opprinnelige henleggelsen, ikke kan straffes med mer enn 1 år. Jeg ville tro at svikten i den opprinnelige etterforskningen og den uforsvarlige henleggelsen i hvert fall har potensiale til å rammes av straffelovens § 118:

En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar.

Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Videre er det flere forhold (blant annet knyttet til politiets opptreden overfor Monikas mor) som ser ut til å klart falle inn under § 120:

Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

Jeg vil også i hvert fall stille spørsmål ved om ikke 2. ledd av § 123 kan komme til anvendelse (selv om den forutsetter forsett):

Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar.

Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes.

Jeg opplever at særlig § 120 kommer til anvendelse i denne saken, og at de to politifolkene som bare var involvert i den opprinnelige etterforskningen risikerte (i hvert fall i teorien) opptil 3 års fengsel. I så fall burde foreldelsesfristen vært på 5 år, og saken fortsatt kunne forfølges – stikk i strid med Spesialenhetens resonnement og konklusjon.

Jeg ville sette stor pris dersom noen med større juridisk fagkompetanse enn meg kunne ettergå resonnementet mitt å forklare meg hva jeg eventuelt måtte ha misforstått eller oversett.

– – –

– – –

[Tilføyelse 26.2.: Etter å ha skrevet dette innlegget, ble jeg av Kjell Småbrekke gjort oppmerksom på et enda viktigere og mer entydig poeng som jeg hadde oversett:

Foreldelsesfrister gjelder ikke for straff i form av tap av offentlig stilling!

§ 66. En handling er ikke lenger straffbar når foreldelse er inntrådt etter reglene i §§ 67-69.
.
Tap av offentlig stilling kan dog idømmes selv om annen straff er foreldet.
.
Straffansvar etter § 147 a første jf. annet ledd foreldes ikke. Det samme gjelder fullbyrdede overtredelser av §§ 192 første til tredje ledd, 195, 196 og medvirkning til slike forbrytelser jf. § 205 samt av § 233.

.

Og lovens § 325 om grov uforstand i tjenesten (som er den paragrafen Spesialenheten har anvendt for å idømme foretaksstraff) slår uttrykkelig fast at man også kan idømmes tap av stillingen «i gjentagelsestilfeller eller under særdeles skjærpende Omstændigheder«:

Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der
1. viser grov Uforstand i Tjenesten, eller
2. foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller
3. under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller
4. i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller
5. udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse,

I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.

Jeg klarer ikke skjønne annet enn at Spesialenheten her har gjort seg skyld i en særdeles alvorlig forsømmelse, dersom det er slik at de har fullstendig unnlatt å granske forholdene fra 2012 – til tross for at disse fortsatt har potensiale til å danne grunnlag for å reise tiltale om tap av stillingen.

(Se også den påfølgende Twitter-diskusjonen.]

Advertisements

5 thoughts on “Om foreldelsesfrister og grov uforstand

  1. Du skriver at strl. § 123 andre ledd kan være relevant selv om den forutsetter forsett som skyldkrav.

    Kravet om forsett gjelder også for strl. §§ 118 og 120.

    For å kunne felles for brudd på § 118 må det bevises at tjenestemannen med vilje har hindret domfellelse av noen. Selv om det har vært svikt i etterforskningen tenker nok (uten å ha lest etterforskningsdok.) at det ikke er mulig å bevise at noen beskyttet den egentlige gjerningsmannen med vilje. (Vi har heller ikke en rettskraftig dom for det som fortsatt etterforskes som drap på Monika Sviglinskaja, og derfor er det fortsatt usikkert hvem som man eventuelt har hindret domfellelse av.)

    Også når det gjelder § 120 må aktor kunne bevise at tjenestemannen med vilje skrev usant i protokollen eller med vilje unnlot å skrive hele sannheten for at en person skal kunne domfelles. (Jeg antar at Spesialenheten også her har stupt på forsettskravet, uten at jeg har lest Schaefers bok eller hatt innsyn i etterforskningen.)

    Det hadde vært en annen ting hvis skyldkravet var grov uaktsomhet eller bare simpel uaktsomhet. (Og i den nye straffeloven er §§ 118 og 120 blitt til § 173 bokstav a, der den som ved offentlig myndighetsutøving «mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt» kan straffes. Også er her skyldkravet derimot forsett.)

    Likt av 1 person

    • Men en annen ting: Du sier at Spesialenheten ikke mente seg i stand til å bevise forsett på disse punktene, og det kan jo så være. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det i det minste må foreligge skjellig grunn til mistanke om brudd på § 120 – og må jo saken etterforskes som ikke-foreldet og så eventuelt henlegges på bevisets stilling, må den ikke?

      Lik

  2. Tilbaketråkk: Spesialenheten for absurde resonnementer | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s