Mine fakta, dine fakta og journalistikk

I onsdagens Dagsavisen kommer dikteren Jan Erik Vold med en bredside mot norsk asyl- og flyktningepolitikk, som han sammenligner med forholdene i 30-tallets Nazi-Tyskland:

Jeg tenker særlig på alle innstrammingene og forbudene som kom i Tyskland – sammenlignet med det umenneskelige ved å foreslå at det skal bli straffbart å hjelpe tiggere. Og å sende asylbarn tilbake til Afghanistan mens Afghanistan selv har protestert – det er rasepolitikk,

Det ser ikke ut som journalisten på noe tidspunkt har stilt et kritisk spørsmål om hvordan Vold mener at det utgjør «rasepolitikk» å overkjøre afghanske myndigheters protester mot tvangsretur av barnefamilier. Han ser heller ikke ut til å ha skilt mellom Volds raseri mot forslaget om «at det skal bli straffbart å hjelpe tiggere«, og at han tidligere i samme artikkel siteres på dette skal gjelde hjelp til flyktninger:

Vi har en borgerlig regjering som vil gjøre det straffbart å hjelpe flyktninger i nød.

«Balansen» i artikkelen er ivaretatt ved at journalisten (eller rettere sagt en av hans kolleger) har intervjuet statssekretær Jøran Kallmyr (Frp, Justisdepartementet) og latt han få ta til motmæle mot Vold. Om Volds anklager om at de ønsker å straffe de som gir hjelp, sier Kallmyr (min uth.):

Kallmyr reagerer også på at Vold påstår at regjeringen vil straffe dem som hjelper flyktninger.

– Hvor han har det fra, vet ikke jeg, sier statssekretæren

Han tror det dreier seg om en misforståelse om medvirkningsansvaret i forslaget om tiggerlov som var ute på høring.

– Her vil jeg understreke at det lå et vinningsvilkår inne – det vil si at det ikke var de som hjelper folk som blir straffet, men de som tjener penger på å få folk til å tigge. Og det er noe ganske annet. Jeg tror ikke vi skal definere det som hjelp, sier Kallmyr.

Men Kallmyrs påstander er stikk i strid med det som står svart på hvitt i regjeringens eget høringsbrev om tiggeforbud. Her foreslås det at både «samarbeid om tigging» og «medvirkning» skal gjøres straffbart (med samme strafferammer). Etter at man har definert hva som menes med «samarbeid», går man så videre til å definere det adskilte begrepet «medvirkning» (min uth.):

Medvirkning tar sikte på alle former for bistand og ytelser som legger til rette for at det kan være mulig å utøve tigging eller for at tiggingen skal bli mer effektiv. Eksempler på medvirkning kan bl.a. være at en person:

  • helt eller delvis dekker reiseutgifter for en person for at vedkommende skal kunne tigge
  • sørger for å transportere en person for at vedkommende skal kunne tigge
  • sørger for forsyninger eller utstyr for en person for at vedkommende skal kunne tigge
  • tilrettelegger overnattingsmuligheter for en person for at vedkommende skal kunne tigge. Dette gjelder ikke tilrettelegging som inngår som ledd i sosialtiltak i regi av offentlige myndigheter eller veldedige organisasjoner
  • tar hånd om eller oppbevarer penger fremskaffet ved tigging
  • varsler eller på annen måte tilsikter å forhindre kontroll fra politiets eller andre myndigheters side.

Departementet skriver videre at: «Det er vanskelig å trekke en klar grense mellom samarbeid og medvirkning«, og presiserer at en som tjener penger på sin assistanse til tiggere sannsynligvis driver med «samarbeid» og ikke «medvirkning» (min uth.):

En ledesnor kan være å se hen til omfanget, hyppigheten og varigheten av bistanden samt hvorvidt denne person også nyter av det som er innsamlet. Dersom det dreier seg om en person som regelmessig transporterer tiggere rundt og oppholder seg sammen med disse ellers og nyter av pengene som er samlet inn, er det nærliggende å anse dette som et samarbeid.

Det er altså tindrende klart at lovforslaget, ved sin kriminalisering også av medvirkning, også vil kunnet ramme de som hjalp tiggere uten at det var noen egen vinning involvert. I det alternative forslaget, om forbud også mot «uorganisert» tigging, hadde man fjernet all referanse til «samarbeid», mens bestemmelsen om at «Medvirkning straffes på samme måte» var opprettholdt. Med dette forslaget ville altså «alle former for bistand og ytelser som legger til rette for at det kan være mulig å utøve tigging» vært straffbare – også de som rettet seg mot «solotiggere», og uten at det lå inne noe «vinningsvilkår».

At departementet og regjeringspartiene protesterer mot andres «tolkninger» av lovforslaget er forsåvidt ikke noe nytt – Dagsavisen hadde f.eks. et lengre intervju med Kallmyrs statssekretærkollega Vidar Brein-Karlsen sist lørdag. Men Brein-Karlsen og andre har i hvert fall argumentert ut fra at forslaget ikke er ment å forstås sånn:

[D]et å gi noen en kopp kakao, et ullpledd eller at man viser generell medmenneskelighet, er langt unna det vi ville ramme med et medvirkningsansvar i det forslaget som nå er trukket. Vi ville ikke ramme vanlige folk som bare ønsker å være snille.

I prinsippet er det legitimt å fremføre at det vil være visse handlinger som strengt formalistisk sett vil rammes av en lov, men at dette ikke er de som loven er innrettet mot og at den i praksis vil håndheves ut fra sunn fornuft. Det er da nærliggende å si (slik t.o.m. Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise gjorde) at man i så fall har gjort et fryktelig dårlig jobb med å uttrykke denne intensjonen i lovforslaget, og at det var et skrikende behov for å tilføye formuleringer som gjorde det klart at denne delen av loven kunne og skulle håndheves på en mer skjønnsmessig måte. Men jeg kan ikke (i hvertfall ikke i min rolle som faktasjekker) si at det er uriktig når regjeringen sier at de bare ønsket seg en hjemmel for å kunne gripe inn overfor ‘omfattende’ tilfeller av medvirkning, og at det aldri var deres intensjon å anvende loven mot de eksemplene som har blitt brukt i debatten. [Se tilføyelse nederst i artikkelen.]

Men Kallmyr går lengre enn dette, ved at han fremsetter en (tilsynelatende) objektiv faktapåstand om hvilke krav som var stilt opp i loven. Han snakker ikke om regjeringens intensjoner, men hevder kategorisk at det var et vilkår i loven at kun de som selv tjente penger på sin aktivitet kunne bli straffet. Som beskrevet over (og også bekreftet fra juridisk ekspertise), så er dette beviselig uriktig, og det er særdeles betenkelig at en statssekretær i Justisdepartementet kommer med denne typen direkte usannheter om hva departementets lovforslag inneholder.

Og det er også problematisk (om enn ikke like alvorlig) at han gis muligheten til å komme med slike faktapåstander i riksmedia uten å bli stilt noen kontrollspørsmål. En ting er når politikere slenger rundt seg med mer subjektive påstander av typen «Dette er et veldig viktig tiltak fordi ____», men når de påberoper seg å snakke om rene fakta, så bør det være naturlig (for ikke å si obligatorisk) for journalisten å følge opp med «OK, kan du vise meg hvor i dokumentet dette vinningsvilkåret står nedfelt?»

I akkurat dette konkrete tilfellet er Dagsavisen til en viss grad unnskyldt, ettersom departmentet (ifølge journalisten) ikke svarte på avisens henvendelse før etter at den egentlige fristen (ca. 3 timer) var utløpt, og avisen måtte derfor bruke en annen journalist for å innhente Kallmyrs kommentar. Sånn sett er det noe mer forståelig og tilgivelig at intervjueren ikke hadde satt seg tilstrekkelig inn i saken til å kunne konfrontere Kallmyr på hans påstander.

Men det er like fullt uheldig (og langt fra unikt) at statssekretæren får lov til å komme med en slik virkelighetsbeskrivelse uten at det stilles noe krav om dokumentasjon (selv om det i dette tilfellet ville være relativt enkelt å legge lovforslaget på bordet og si «Pek på avsnittet der dette står!»)

Det er viktig – og kanskje medienes aller mest grunnleggende oppgave – å være objektive referenter, inklusive å gi en nøytral og ufiltrert gjengivelse om hva de ulike partene i saken selv uttalte om temaet. Men journalistenes oppgave og mandat stopper ikke når de har «latt begge parter få komme til orde med sin versjon av saken». Hvis den ene parten fremsetter rene faktapåstander (eller på annen måte sier ting som ikke er av rent subjektiv karakter) så er det selvsagt journalistens oppgave å etterspørre kilder og dokumentasjon på påstandene – eller selv finne frem til relevante kilder og konfrontere intervjuet direkte med ting som ikke stemmer med deres versjon.

Pressen anklages ofte for å gjøre seg selv til selvutnevnte overdommere, og det er riktig at de må utvise forsiktighet og varsomhet med å ikke være bombastiske og skjeve i sin fremstilling av saker. Men denne tilbakeholdenheten må heller ikke føre til berøringsangst for alt som har med objektive fakta å gjøre. Det vil være en stor mangel i dekningen dersom alle artikler om ‘omstridte’ saker ender opp med å bare bli på formen «Person A sier at ting er slik, person B sier at ting er sånn, og de blir visst ikke enige«. En presse som bare henfaller til denne typen «He said/she said«-journalistikk, har abdisert fra et av de viktigste mandatene som de har fått fra sine lesere: Å være den instansen som har tid og ressurser og kompetanse til å innhente fakta om saken, og dermed gjøre det mulig for resten av befolkningen å gjøre sine vurderinger basert på noe mer håndfast enn hvilken av de to partene som høres mest troverdig ut. Da holder det ikke med å bare gi «balanse» ved å være mikrofonstativ for begge de diametralt uenige partene – man må også (ikke minst når det er et mer eller mindre objektivt faktum man kives om) gjøre en jobb for å avdekke og belyse hvilket av de to ståstedene som er fakta- og kunnskapsbasert, og hvilket som strider mot realitetene.

[Tilføyelse 19.2.: I en kronikk på NRK Ytring tar professor i politirett Tor-Geir Myhrer til motmæle mot de som har hudflettet lovforslaget. Myhrer mener at teksten var helt adekvat utformet og at det var dårlig politisk håndtering i media som tok livet av forslaget.

Om politiet skal gripe inn, vil nesten alltid bero på et visst skjønn knyttet til om det i den konkrete situasjon er nødvendig og forholdsmessig. Det som derimot ikke bør være gjenstand for politiets skjønn, er hvilken type adferd det er adgang til å gripe inn mot.

(…)

Er det en politioppgave å gripe inn, bør det av rettsikkerhetsgrunner være en generell regulering.

Myhrer argumenterer videre for at forslagets ordlyd eksplisitt begrenser hvilken type medvirkning som rammes av loven (mine uth.):

Dette til tross for at det av høringsbrevet fremgår at slike handlinger bare ønskes kriminaliser[t] når de ytes med formål at personen skal kunne fortsette sin tiggervirksomhet, jf. formuleringen ”for at vedkommende skal kunne tigge”. Vanlig medmenneskelighet skulle ikke kriminaliseres.

Per i dag er det fortsatt straffbart å kjøpe og bruke narkotika og medvirke til dette. At de som deler ut mat til slitne misbrukerne skulle medvirke til narkotikaforbrytelser har selvsagt ikke falt noen inn.

Som legmann ville jeg spurt om ikke «alle former for bistand og ytelser som legger til rette for at det kan være mulig å utøve tigging» gjør at forslaget går noe lengre enn dette, men jeg må jo i utgangspunktet legge til grunn at Myhrer som fagperson forstår dette bedre enn meg. Imidlertid endrer ikke dette på mitt hovedanliggende, som er at Kallmyrs påstander om vinningsvilkår er fullstendig uriktige. Selv med Myhrers innsnevrede tolkning av teksten, ville lovforslaget fortsatt kunnet rammet de som systematisk og forsettlig hjalp en person med å kunne tigge, uansett om de gjorde det uten noen egen vinning.]

Advertisements

3 thoughts on “Mine fakta, dine fakta og journalistikk

  1. Tilbaketråkk: Når statistiske feilslutninger fører til påstander om «mørketall | «Langust og korsnebb

  2. Tilbaketråkk: En bønn om etterrettelig journalistikk | Langust og korsnebb

  3. Tilbaketråkk: Mikrofonstativjournalistikk | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s