Når tallet er galest, blir avsløringen originalest

Innlegget er også publisert (i forkortet versjon) på Journalisten.no.

[Tilføyelse: Etter megen gremmelse og vrede hos NRK, ble saken midlertidig tatt ned hos Journalisten, for deretter å bli republisert med NRKs tilsvar. Jeg må innrømme at jeg har litt problem med å få riktig tak i innholdet i tilsvaret – NRK-redaktør Kyrre Nakkim mener at jeg kommer med «sterke beskyldninger», men ser ut til å ha vanskelig for å påvise et eneste konkret punkt der jeg gir en misvisende fremstilling – langt mindre noen faktafeil i min artikkel. Se for øvrig resten av Nakkims tilsvar hos journalisten, og mine kommentarer i kommentarfeltet under.]

Mandagens Dagsnytt atten kunne bringe en «avsløring» som var så spennende at den til og med ble ‘teaset’ på Twitter i forkant av sendingen:

Og avsløringen var altså at «Fremskrittspartiet setter nye asylrekorder. Ikke på åtte år har så mange fått opphold og asyl i Norge som i Frps første regjeringsår.» Og programlederen underbygget dette med fakta og tall (mine uthevinger): «4908 personer fikk altså permanent opphold i fjor – 49 % av alle som kom til landet. Begge deler er rekord.» Også senere i sendingen ble statssekretær Kallmyr konfrontert med at Frps standpunkt om at «Gårsdagens innvandringspolitikk ikke er bærekraftig» harmonerte dårlig med det faktum at «Dere setter altså nye rekorder i antallet som får bli her i landet».

Samme opplysning kunne vi lese på NRK.no:

andel-nrk2

Frp setter rekord i å innvilge asyl

Frps handlingsprogram vil ha restriktiv politikk for å innrømme asyl. Likevel slår justisminister Anders Anundsen (Frp), som har anvar for regjeringens asylpolitikk, rekord i antall innvilgede søknader.

.
Nedgang, ikke økning

Men samtidig, i en annen avdeling av NRKs nyhetsredaksjon (nærmere bestemt Dagsrevyen) kunne vi se et søylediagram som ga et ganske annet bilde, og som tvert imot viste at det totale antallet vedtak hadde gått ned så mye at selv om innvilgelsesprosenten hadde økt med 3 prosentpoeng, så endte man likevel opp med å gi færre personer opphold i 2014 enn 2013. (De blå søylene viser det totale antallet behandlede asylsøknader pr. år, de røde delene viser antall innvilgelser.)

andel-nrk-graf

UDIs egen statistikk bekrefter også dette, med de nevnte 4908 personer som fikk opphold i 2014, mens det var totalt 5818 personer i samme gruppen i 2013.

(Det er for øvrig verdt å påpeke – særlig fordi NRK til dels impliserer noe annet – at innvilgelsesprosenten selvfølgelig beregnes basert på det totale antall vedtak i løpet av året, ikke antall søknader som leveres inn det året. I 2014 ble det fattet betydelig færre vedtak enn antall søknader som ble fremmet i løpet av året (10.056 vedtak. mot 11.480 søknader). Antall søknader gikk ned med 4% sammenlignet med 2013, men antall vedtak (som er det som NRKs søylediagram viser) falt med hele 20%. (Ifølge UDI skyldes denne nedgangen primært at UDI har hatt et stramt budsjett og dermed ikke har rukket å behandle alle årets søknader, slik at det har bygget seg opp et etterslep.)

Det kan virke som om man ikke var helt bevisst på denne forskjellen mellom søknader og vedtak i Dagsrevyen, for der blir det sagt at «Det var en liten nedgang i antall asylsøkere i fjor sammenlignet med året før, men flere får altså permanent opphold i Norge.» En «liten» nedgang kan ikke referere til annet enn nedgangen i antall innleverte søknader, men det er altså tallet på vedtak som er relevant for å beregne og kontekstualisere innvilgelsesprosenten – og som vises på skjermen 15 sekunder etter uttalelsen om «en liten nedgang».)

Etterhvert gjorde visst denne forståelsen (om at antall innvilgelser aldeles ikke hadde gått opp) seg gjeldende også i andre deler av NRK, for kl. 20:23 samme kveld ble nettartikkelen stille og ubemerket korrigert (uten at leseren gis noe snev av indikasjon på at originalversjonen hadde vært kategorisk uriktig):

antall-nrk-matchet-hl

Frp setter rekord i å innvilge asyl

Frps handlingsprogram vil ha restriktiv politikk for å innrømme asyl. Likevel slår justisminister Anders Anundsen (Frp), som har anvar for regjeringens asylpolitikk, rekord i andel innvilgede søknader.

(Forøvrig: De som måtte være mistroiske til at skjermdumpen av artikkelens originalversjon er genuin (hvilket jo er en prisverdig skeptisk holdning) kan se på dette knippet av nettsteder (deriblant Googles arkiverte versjon av NRKs egen emneside om asylpolitikk) som rakk å ‘skrape’ artikkelen før den ble endret.)

Kategorisk uriktig

Halvparten av NRKs ‘avsløring’ fremstår altså som en total feilfremstilling av tallene (og det er vanskelig for undertegnede å finne noen bestemt grunn som skulle gi naturlig opphav til en slik misforståelse).

VI sitter da igjen med at innvilgelsesprosenten for asylvedtak har gått opp til 49% i 2014, mot 46% de to foregående årene. Det kan vel diskuteres om en økning på 3 – tre – prosentpoeng (eller 2,6 prosentpoeng, for å være hakket mer nøyaktig) kvalifiserer til å si at Frp «knuser de rødgrønne i sjenerøsitet», slik saken ble introdusert av Dagsnytt attens programleder. Det er også verdt å nevne (som påpekt underveis i programmet av NOAS’ generalsekretær, og også av André Lorentsen på Twitter) at denne prosenten er beregnet ut fra det totale antall vedtak – inklusive de som blir fattet på bakgrunn av søknader som blir umiddelbart avvist, f.eks. fordi søkeren må søke i et annet land iht. Dublin-avtalen. Dersom man bare regner ut fra de søknadene som har blitt realitetsbehandlet av norske myndigheter, så er innvilgelsesprosenten (ifølge Lorentsen, jeg har ikke kontrollert dette selv) på 67,5% i 2014 mot 65% året før.

Andeler og prosenter

Som både statssekretær Kallmyr og kommentariatet på Dagsnytt atten påpekte, så er det ikke logisk gyldig å automatisk konkludere med at en økt innvilgelsesprosent betyr at regler og kriterier ikke har blitt strammet inn. Det er ingenting teoretisk i veien for at man innfører strengere kriterier, men at sammensetningen av søkergruppen samtidig endrer seg, slik at resultatet blir en høyere innvilgelsesprosent (eller t.o.m. høyere absolutte tall). Som påpekt i sendingen, så er det også et ønsket resultat av politikken at det skal komme færre søkere som ikke kvalifiserer til opphold. Elementær prosentregning tilsier selvfølgelig at dette vil ha som konsekvens at de søkerne som kvalifiserer til opphold (dersom de forblir like mange som før, eller i hvert fall minker mindre enn den andre gruppen) vil utgjøre en større andel av totalgruppen. (Hvis det ikke kom en eneste asylsøker uten rett til opphold, ville innvilgelsesprosenten bli 100% – uansett om antallet innvilgelser forble stabilt.)

Jeg presiserer at jeg har ikke den tilstrekkelige innsikt i tallene til å si hvorvidt denne forklaringen stemmer eller ikke – eller i hvilken grad regjeringens politikk har påvirket utviklingen i tallene . På dette punktet om innvilgelsesprosent har jeg bare tatt for meg det rent statistiske aspektet (helt uten å gjøre noen normativ vurdering av politikken), og påpekt den alvorlige logiske bristen som ligger til grunn når man bruker disse tallene – uten noen kontekstualisering av dem – til å automatisk konkludere at dette viser at regjeringens politikk ikke har hatt den lovede effekt.

Og hvis leseren gir meg lov, så vil jeg gjerne avrunde med å illustrere denne grunnleggende logiske bristen med en aldri så liten analogi:

Journalistisk andelsattest

Marius Thorsen, da du tiltrådte som NRK-sjef i 2021 lovet du å rydde opp i faktafeil og slett journalistikk, og at ingen artikler som ikke var grundig undersøkt og kvalitetssikret skulle slippe ut på lufta.

Ja, det stemmer. Vi hadde allerede et system der samtlige artikler skulle godkjennes på redaktørnivå, men jeg har innskjerpet disse rutinene for redaksjonell kontroll og tilført mer ressurser. Vi har som mål at absolutt alle artikler som ikke tilfredsstiller strenge krav til dokumentasjon og kildekontroll, skal sendes tilbake til journalisten med beskjed om den må omarbeides eller kildebelegges bedre.

Nettopp. Det var dette du lovet. Men vi i Dagsposten har fått innsyn i tallene for denne interne redaksjonskontrollen, og de taler sitt tydelige budskap. I de fire årene forut for at du ble kringkastingssjef, lå godkjennelsesprosenten for hvert år på 75-80% – altså at drøyt tre fjerdedeler av artiklene ble godkjent på redaksjonelt nivå, mens 20-25% ble forkastet eller sendt tilbake til journalisten for omarbeiding. Men i ditt første år i sjefsstolen økte denne godkjennelsesprosenten til 84%, og året etter var den helt oppe på 90%. Innrømmer du nå av du har sviktet i dine løfter om å innføre en strengere kvalitetskontroll og høyne terskelen for publisering, når bare 10% av artiklene blir stoppet av den redaksjonelle kontrollen?

Nei, så absolutt ikke. Jeg vil tvert imot si at det nettopp er våre nye tiltak som har gitt disse resultatene. Ved at vi har gjort det klart at det stilles høye krav til artikler som journalisten sender fra seg, har også journalistene skjerpet seg og sender bare inn de artiklene som faktisk vil bestå kvalitetstesten. Terskelen for godkjenning er høyere, men stadig flere artikler kommer over den terskelen.

Vel, før du tiltrådte snakket du mye om hvor viktig det var å stoppe udokumenterte artikler fra å bli publisert. Men nå sier du isteden at det er ønskelig at nesten ingen artikler blir stoppet i kvalitetskontrollen?

Ja, i høyeste grad! Det ideelle ville jo vært at ingen artikler som hadde denne typen mangler ble innlevert – og da ville man jo fått en godkjenningsprosent på 100%. I tillegg har vi også begynt å samarbeide med andre europeiske public service-kringkastere, slik at vi republiserer utvalgte reportasjer fra andre land i oversettelse. Også dette trekker selvfølgelig godkjenningsprosenten opp, simpelthen fordi vi får inn saker som allerede har vært gjennom en omfattende redaksjonell kvalitetssikring.

Vel, Thorsen, nå har du fått gitt din forklaring på tallene. Men det gjenstår like fullt at du lovet å ha et strengere filter på hva som ble publisert – og da får vi se om folk er fornøyde når det viser seg at stadig flere artikler slipper gjennom dette filteret ditt.

2 kommentarer om “Når tallet er galest, blir avsløringen originalest

  1. Tilbaketråkk: Tilsvar til Fredrik Solvang om min asyltall-artikkel | Langust og korsnebb

  2. Tilbaketråkk: 2,5 prosentpoengs krisemaksimering | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..