Ja eller nei til folkeavstemning?

Det er en kjent sak at Fremskrittspartiet ønsker å innføre mer «direkte demokrati» gjennom større bruk av bindende folkeavstemninger for å avgjøre ulike politiske spørsmål. Et kjapt søk på Frps hjemmesider («Søket tok 113 millisekunder«) er nok til å finne saker om at flere ledende Frpere vl ha folkeavstemning om norsk innvandringspolitikk, at stortingsrepreentant Øyvind Korsberg synes det er «forakt for demokrati og folkeviljen» å ikke avholde nasjonal folkeavstemning om OL, at Hedmark Frp mener det er «veldig viktig» med en nasjonal folkestemning om nynorsk fortsatt skal være offisielt skriftspråk i Norge, at Frps stortingsgruppe var sterkt kritisk til at tre Agder-kommuner ikke fikk lov til å bytte fylke etter at lokale folkeavstemninger ga flertall for dette, og at Frp i Grenland har krevd folkeavstemning om bruk av bompenger for Bypakke Grenland.

I sitt nyeste prinsipprogram (vedtatt 2013) går Frp inn for å «lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system«:

Fremskrittspartiet ser svakheter ved vårt demokrati. Det bør derfor innføres et system der velgerne, gjennom folkeavstemninger, får direkte avgjørende beslutningsrett.

Våre representanter skal alltid følge resultatet av en folkeavstemning.

Og dette konkretiseres i partiets tilhørende handlingsprogram:

Folkeavstemninger

Fremskrittspartiet ønsker å legge enkelte saker frem for folkeavstemning. I store samfunnsmessige saker vil vi at innbyggerne skal kunne kreve disse avgjort ved folkeavstemning. Det skal samles inn underskrifter fra minst ti prosent av de stemmeberettigede innbyggerne til støtte for kravet.

Vi ønsker et system der folket gjennom folkeavstemninger med simpelt flertall får direkte beslutningsrett.

Det var derfor forbausende å se Frp-representant Helge Andre Njåstad (leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomite) uttrykke sterk skepsis til bruken av folkeavstemninger for å avgjøre spørsmålet om kommunesammenslåinger i den forestående kommunereformen:

– Kommunene må selv finne ut hvordan de skal involvere befolkningen i beslutningen, om det er med en folkeavstemning eller en innbyggerundersøkelse. Men det er mange argumenter som taler mot bruk av folkeavstemning i dette spørsmålet, sier Helge Andre Njåstad (Frp). (…) Han mener spørsmålet om kommunesammenslåing er for komplisert til å bli avgjort med et ja eller nei i en folkeavstemning.

– Det er viktig at innbyggerne blir tatt med på prosessen. Men dette er en for komplisert sak til at det kan avgjøres med et ja eller nei, sier Njåstad.

Det er alt annet enn åpenbart hva som gjør spørsmålet om kommunesammenslåing så eksepsjonelt «komplisert» at det ikke kan avgjøres ved folkeavstemning. I spørsmålet som innvandrings- og asylpolitikk har Frps ønske om folkeavstemning blitt møtt med det høyst berettigede argument at dette er et stort og komplisert saksfeltet, som kan innrettes på utallige ulike måter og som rommer altfor mange separate problemstillinger og avveininger til at det kan reduseres til ett enkelt spørsmål på en stemmeseddel. Men spørsmålet om hvorvidt f.eks. Narvik kommune skal slås sammen med nabokommunen Evenes, fremstår tvert imot som et prakteksempel på en avgjørelse som kan reduseres til et Ja/Nei-spørsmål. Noen steder kan det være visse komplikasjoner (f.eks. dersom man er tilhenger av at fire nabokommuner slår seg sammen, men mener at styrkeforholdet blir altfor skjevt dersom bare to av kommunene slås sammen), men neppe mer enn at man kan løse det med en passende utforming av spørsmålene. Det er svært få spørsmål som er så entydige og ja/nei-binære som kommunesammenslåing – det er sjelden man ser kommunepolitikere fremme kompromisser om at 75% av kommunen skal slås sammen med nabokommunen, eller at hver bygd i kommunen skal gis lokal beslutningsmyndighet til å avgjøre om de vil melde overgang eller ikke.

Så kan selvfølgelig beveggrunnene og avveiningene som leder fram til en beslutning om kommunesammenslåing eller ikke, være kompliserte og innfløkte. Men dette vil gjelde i minst like stor grad for alskens andre spørsmål som Frp går inn for folkeavstemninger om. Ut fra formuleringen i handlingsprogrammet virker det som om de anser at det er viktigere med folkeavstemning jo større saken er, og man skulle tro at det er de nettopp i de største sakene at det vil være mest krevende og komplisert å komme frem til et velbegrunnet standpunkt. Jeg har store problemer med å se at det skulle være færre ulike momenter og vurderinger som må tas med i betraktningen når man skal fastsette Norges innvandringspolitikk (eller for del saks skyld om vi skal bruke titalls milliarder på å arrangere vinter-OL), enn hvis man skal beslutte om Evenes kommune skal bli en del av Narvik.

Men det kan jo hende at regjeringsdeltagelsen har endret Frps syn på bruken av folkeavstemninger. I så fall får vi håpe at de sørger for å oppdatere og presisere handlingsprogrammet sitt ved neste korsvei, slik at det istedet står: «Innbyggerne skal kunne kreve store samfunnsmessige saker avgjort ved folkeavstemning (under forutsetning av at saken er enkel å ta stilling til og ikke noe komplisert i det hele tatt).«

Reklamer

6 kommentarer om “Ja eller nei til folkeavstemning?

  1. Tilbaketråkk: Godt nytt år. Bevis på at vi ikke er høyrepopulister: | Real Frp

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s