Bedre nytt år

Nå i desember skorter det ikke på kronikker som kritiserer ulike aspekter ved jul og julefeiring, enten det handler om kjøpepress, alkoholbruk, julemat-tradisjoner eller julefilmer. Derimot er det langt mellom tilsvarende kritiske betraktinger om nyttår og nyttårsfeiring. Så, for å gjøre noe med denne ubalansen og sørge for at også nyttåret får sin andel av grettent pirk, har jeg latt min indre Charles-Gilbert Romme få utløp for å påpeke at det er forferdelig upraktisk – i hvert fall i Norge og landdeternaturligåsammenligneossmed – å la det nye året starte 1. januar.

Den fremste ulempen med hvor vi har plassert overgangen til det nye året er rett og slett at det kommer like etter jul. Dette var sikkert ikke noe stort problem for 200 (eller for saks skyld 100) år siden, men i dagens samfunn er det uunngåelig en hel skokk med administrative oppgaver som må utføres, fylles ut, kontrolleres, bekreftes eller innleveres innen utgangen av året. Under dagens system kolliderer alt dette ekstra papirarbeidet med julestria (som allerede legger beslag på det aller meste av svært mange folks ledige kapasitet). Eventuelt kan man sette av fridagene i romjulen til å ordne disse oppgavene – men da møter man istedet problemet at nesten alle andre også har tatt seg fri, og at det er nesten umulig å komme gjennom til offentlige kontorer eller kundeservice for å få hjelp og assistanse med papirarbeidet. Det fins nesten ikke det tidspunkt på året hvor det administrative slutten-av-året-arbeidet ville kommet mer ubeleilig på toppen av annet stress og press.

En annen og mindre viktig ulempe med å plassere nyttår i årsskiftet desember/januar, er at vær og klima er lite velegnet til å feire midnattstimen utendørs. Rett nok: Hvis vi ser på ting ut fra et fyrverkerisikkerhetsmessig perspektiv, så har nyttårsaften i desember sine klare fordeler, både fordi det begrenser hvor mange som gidder å sende opp (lovlig eller ulovlig) fyrverkeri utendørs, og fordi snøen gir en betydelig beskyttelse mot brannfare. På den annen side: Hvis folk hadde større muligheter for andre aktiviteter ved overgangen til det nye året, ville det kanskje redusere behovet for fyrverkeri-feiring generelt.

Så: Hvis vi nå skulle flytte nyttårsaften til et mer hensiktsmessig tidspunkt, hvilken dato burde vi velge? I utgangspunktet, som nevnt tidligere, ville nesten ethvert tidspunkt som ikke lå oppunder julestria (og helst ikke på den kaldeste tiden av vinteren) være en forbedring. Men hvis vi skal prøve å finne en litt mer velbegrunnet plassering i kalenderen enn å bare velge en dato på måfå, så er det naturlig å ta utgangspunkt i astronomien og plassere nyttår ved et av solvervene (der dagen er på det korteste/lengste) eller et av jevndøgnene (der dag og natt er like lange).

Vintersolverv (21. desember) kan vi stryke som kandidat, siden vi da ville endt opp med de fleste av de samme problemene som vi prøver å komme bort fra. Vårjevndøgn danner allerede utgangspunktet for persisk nyttår, og utgjorde også nyttår i England helt frem til man innførte den gregorianske kalender i 1752 (!). Den franske republikanske kalenderen som ble innført etter revolusjonen i 1789 brukte høstjevndøgnet i Paris som utgangspunkt for nyttår (og justerte også året en dag frem eller tilbake avhengig av det eksakte tidspunktet for jevndøgnet. I dagens samfunn ville det ganske sikkert være best å ha nyttår på samme dato hvert år, og heller leve med at det ikke alltid ville treffe eksakt på jevndøgnet.)

Begge disse datoene har imidlertid det problemet at de havner midt i de tradisjonelle vår- eller høst-semestrene, og ville medføre at et semester ville strekke seg over to ulike år, med de praktiske ulempene det igjen ville medføre. Da ville det være langt å foretrekke å plassere nyttår ved sommersolverv (21. juni), og slå nyttårsfeiring sammen med den tradisjonelle midtsommer- og sankthansfeiringen. Juni vil for de fleste være et godt tidspunkt å få unna slutten-av-året-papirarbeidet, og vær og temperatur vil være godt egnet til å feire overgangen til det nye året natten gjennom om man så ønsker.

Å flytte nyttår til sommeren vil dessuten gi enda en bonus, ved at året nå løper høst-vår i stedet for vår-høst. Stortingssesjoner, akademiske år, og mange sportsår (f.eks. de fleste fotballserier) vil nå falle sammen med kalenderårene, i stedet for å strekke seg over to år – med de praktiske fordelene det medfører.

Så, mitt nyttårsbudskap til de som ivrer for å anskaffe vintertid og ha sommertid hele året: Ja, jeg er helt enig i deres sak – men våg også å tenke større om hvordan tilfeldige sosiale konvensjoner om tid og kalendre kan justeres og endres til å være mer hensiktsmessige.

Godt nytt år – og la oss håpe at det neste kommer på et mer praktisk tidspunkt.

Reklamer

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.