Tre skritt til høyre + ett skritt til venstre = bevegelse mot venstre

Aftenpostens lederartikkel på fredag handlet om regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, primært at man ønsker å åpne for at arbeidsgiverne kan foreta midlertidige ansettelser på generelt grunnlag (altså at det ikke behøver å være noen konkret begrunnelse for å ansette midlertidig og ikke fast) i inntil 12 måneder. Aftenposten støtter forslaget og mener at LO overreagerer med sin retorikk og sine trusler om generalstreik. Tross alt, skriver Aftenposten:

Argumentene for endringen bunner ikke i et ønske om å rasere norsk arbeidsliv, men i en tro på at endringen – som er mer beskjeden enn det Høyre og Frp gikk til valg på – kan bidra til å senke terskelen inn i arbeidslivet.

Hva som er de faktiske beveggrunnene, og i hvilken grad disse beveggrunnene vil være avgjørende for hvilke konsekvenser endringen får i praksis, er jo et i stor grad et subjektivt spørsmål som man kan ha ulike meninger om. Aftenpostens påstand om at den foreslåtte endringen er «mer beskjeden enn det Høyre og Frp gikk til valg på«, har derimot karakter av en objektiv faktapåstand som bør kunne dokumenteres med fakta. Imidlertid – som det har blitt trukket frem gjentatte ganger i de siste dagers debatt – er faktum at Høyres stortingsvalgsprogram (s.82) begrenset seg til å myke opp midlertidighetsreglene innenfor dagens rammer (altså at det stilles krav om at det må foreligge et midlertidig behov for ekstra arbeidskraft):

Høyres løsninger:
(…)
• myke opp reglene for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov

Fremtredende Høyre-politikere som Torbjørn Røe Isaksen* og Nikolai Astrup har også (før valget) fremhevet og understreket at dette forslaget skal forstås eksklusivt, og at Høyre ikke går inn for å tillate midlertidige ansettelser utover dette.

*) Det er strengt tatt ikke dokumentert at det faktisk er Røe Isaksen som har skrevet den nevnte kommentaren i kommentarfeltet, men han har blitt flittig konfrontert med den over den siste uken uten at han på noe tidspunkt har påstått at det er noen som har utgitt seg for å være ham, så….

At regjeringen nå ønsker å tillate midlertidige ansettelser også ved generelt behov, er derfor klart å gå lenger enn hva Høyres program varsler – og selv ikke Høyre har (meg bekjent) påstått at de gikk til valg på å gå lenger enn regjeringens forslag. Jeg forsøkte derfor å få svar fra Aftenposten på hva de bygget sin påstand på:

Etter litt om og men kom svaret over helgen:

Aftenpostens lederskribent mener altså at dagens forslag er «mindre dramatisk» – ene og alene fordi det inneholder restriksjoner som ikke var varslet før valget. For Frps tilfelle kan man argumentere for at dette er gyldig, ettersom de bare hadde en generell formulering om å myke opp reglene for midlertidige ansettelser. Når man nå ønsker å begrense midlertidige ansettelser på generelt grunnlag til maksimalt 15% av arbeidsstokken i bedriften, samt innføre karantenetidsbestemmelser (at én midlertidig ansettelse på generelt grunnlag ikke kan etterfølges av en ny slik ansettelse i samme stilling før det har gått 1 år), så kan man anføre at dette er mindre enn hva de åpnet for å gjøre (selv om det er noe usikkert hvor restriktivt disse reglene vil fungere i praksis).

Men denne argumentasjonen svikter kapitalt når den anvendes på Høyre, ettersom de eksplisitt og uttrykkelig begrenset sitt program til å myke opp reglene ved midlertidige behov! Det gir ingen mening å trekke frem at «disse begrensningene var ikke nevnt i programmet«, når de begrenser et tiltak som man lovet å ikke innføre i noen form!

Jeg går ut fra at dersom regjeringen til neste år skulle legge frem et forslag om å tillate lagring av atomvåpen i Troms og Finnmark, så ville ikke Aftenposten anse at det var «mindre dramatisk enn hva de gikk til valg på», fordi valgprogrammene ikke sa noe om at fylkesgrensene skulle avgrense hvor atomvåpen kunne lagres!

Eller, for å ta et litegrann mer realistisk eksempel: La oss tenke oss at Agendapartiet gikk til valg på å innføre nasjonal eiendomsskatt – men kun på nærings-, utleie- og fritids-eiendom, og ikke på folks primærbolig. Etter valget, derimot, foreslår de å beskatte all eiendom, men at folk med inntekt under 4G skal skjermes noe ved at de slipper med halv skatt på sin primærbolig. Det turde være åpenbart at dette umulig kan være «mer beskjedent og mindre dramatisk enn det som Agendapartiet gikk til valg på«, bare fordi de nå foreslår at de fattigste skal delvis skjermes mot en beskatning som aldri sto i valgprogrammet deres til å begynne med!

At aviser sluker den politiske retorikken til visse partier med hud og hår, og presenterer den som fakta uten å dobbeltsjekke hva som er realitetene, er så sin sak. Man skulle ønske at det ikke skjedde, men jeg (og sikkert mange med meg) har etterhvert kommer til det punktet at det ikke lenger overrasker så veldig. Men at en avis skulle fastholde at deres virkelighetsbeskrivelse er korrekt, selv når de blir servert objektive bevis på at det motsatte er tilfelle – det hadde selv ikke jeg forventet.

Advertisements

One thought on “Tre skritt til høyre + ett skritt til venstre = bevegelse mot venstre

  1. Tilbaketråkk: Om arbeidsmiljølov-statistikk: Utelatelser, misforståelser og regnefeil | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s